Helg i Gidole

Denne helgen er vi i Gidole. En fjell-landsby ca. 2300m.o.h. Her reiser vi opp en gang hver uke. Sykehuset her støttes av misjonen. F.t. er det ingen lege her. Den som kan operere er på kurs. For at sykehuset skal kunne fungere, må Bernt tre støttende til. Fremover en tid nå, må han være her mer, til det kommer en som kan operere. I middagstiden i dag,  ble han hentet. Det var ei fødekvinne som trengte hjelp. Det måtte gjøres keisersnitt. Mor og barn ble reddet. Jeg må tenke på alle disse kvinnene som ikke får hjelp i kritiske situasjoner, og mister livet. Det er desverre så altfor mange av dem. 
 
I går ettermiddag, tok vi en spasertur oppover mot Yaibe. Vi fikk følge av mange mennesker. De kom fra markene i lavlandet. Der har de åkrene sine. Nå var de på veg hjem. Flere timer og gå. Mange, spesielt kvinnene bar på tunge bører. Ja, det var nesten ikke til å tro. Så tungt, lang vei, mange lange bratte bakker. Likevel bevarte de sitt gode smil og humør. Jeg beundrer dem. Gutten med kassen, hadde gjemt en kassettspiller i den. Han underholdt de vandrende med fin sang.  Det  var kristne sanger om det glade budskapet.

Her må barna lære seg tidlig å arbeide. Denne pjokken har tydeligvis lært seg det.







Hva gjør en når skoene har blitt for små? Jo, da klipper en hælen i to, så kan de brukes litt til.












Bernt ville prøve hvordan det var å bære en vel 30 kg. sekk med korn på hodet. Dette var jamen tungt.






Vi var i kirken i formiddag. Flere hundre mennesker. Dere skulle hørt sangen. Det var som om taket skulle løfte seg. Fantastisk.

Våre tanker var ofte på Ogna, der ble Ada, vårt første barnebarn båret til dåpen i dag.