Konso
Melo og Basketto
30/04/10
De siste dagene besøkte jeg Saula sykehus og helsesentrene i Melo, Basketto og Kutcha. Over en million mennesker sogner til disse institusjonene, og vårt formål med turen var å starte arbeidet i Melo og Basketto.
Melo ligger 100 km vest av Saula, omtrent 360 km fra Arba Minch. Den dagen vi kjørte hadde det regnet kraftig, og vi brukte fem timer på den dårlige vegen fra Saula til Melo. Vegen går over flere høye fjell, og det var ingen andre biler enn vår som kom fram den dagen. Flere Izuzu lastebiler hadde overnattet i de glatte bakkene eller i chikkaen (gjørmehullene).
Vi diskuterte arbeidet, hvordan det skal drivers, drøftet bemanningsplaner og infrastruktur. Vi er allerede i gang med å utdanne helseoffiserer og anestesi sykepleiere i Arba Minch. Både i Melo (bildet med staben sammen med helseoffiserene Zillo fra Arba Minch og Nigatu fra Saula)) og i Basketto (se bilde av operasjonsstuen med det nye operasjonsbordet) installerte vi utstyr. Så nå håper vi at de kommer i gang om ikke så lenge.
Myndighetene ønsker at vi også skal hjelpe Kutcha woreda (fylke). Dessverre var ikke helsesenteret slik at det lar seg gjøre nå, men med litt ombygging av helsesenteret vil dette være en viktig institusjon. 180.000 mennesker bor i dette fylket.
I dag fikk jeg telefoner fra både Konso og Kemba. Der er nå arbeidet blitt rutine, og den siste uken har de utført fem keisersnitt. Antallet fødsler øker også. Det gleder meg også å se den fine utviklingen av Saula Sykehus. De utfører mange operasjoner (ca 2-3 keisersnitt per uke), har en fin HIV behandlingsenhet, har et fint og fungerende laboratorium og har fått installert røntgenapparat.


Myndighetene ønsker at vi også skal hjelpe Kutcha woreda (fylke). Dessverre var ikke helsesenteret slik at det lar seg gjøre nå, men med litt ombygging av helsesenteret vil dette være en viktig institusjon. 180.000 mennesker bor i dette fylket.
I dag fikk jeg telefoner fra både Konso og Kemba. Der er nå arbeidet blitt rutine, og den siste uken har de utført fem keisersnitt. Antallet fødsler øker også. Det gleder meg også å se den fine utviklingen av Saula Sykehus. De utfører mange operasjoner (ca 2-3 keisersnitt per uke), har en fin HIV behandlingsenhet, har et fint og fungerende laboratorium og har fått installert røntgenapparat.
|
Konso og Kemba
10/12/09

(Bildet viser litt av den fine naturen på vegen til Kemba).
Nå har begge institusjonene utført ytterligere fire keisersnitt; en i Konso og tre i Kemba. En av operasjonene i Konso viser hvor viktig det er å kunne gjøre operasjonen i nærheten av der pasienten bor. En kvinne kom for noen dager siden til helsesenteret med store blødninger på grunn av forliggende morkake (placenta praevia). Hun hadde ikke målbart blodtrykk, og de opererte henne så raskt som de kunne. Jeg tror ikke hun ville overlevd en 2- 3 timers transport til Arba Minch.
Dette arbeidet gleder meg stort, og det viser at staben ved institusjonene gjør en fin innsats. Og, erfaringene viser at det er mulig å starte slike programmer på helsesentre.
Da vi besøkte Kemba i dag, hadde institusjonen 11 inneliggende pasienter. Dette viser at det ikke bare er fødselshjelp som bedres, men også andre viktige funksjoner.
For folket i Konso og i Kemba er dette store begivenheter, og representerer den første start på å etablere sykehus i områdene. Og, med omtrent en kvart million mennesker i hvert av fylkene (woreda), skulle det ikke være tvil om behovet for sykehus.
Litteratur om Konso
26/10/09
Konso er et lokalsamfunn i sørvest Etiopia med en unik historie og samfunnsstruktur.
De siste 30 år har Konsofolket gjennomgått store endringer. Antropologen Hallpike (se boka The Konso of Ethiopia: A Study of the Values of an East Cushitic People; 2008) beskriver disse endringene som de største i Konsofolkets historie.
Men, Konso er også et område med mye nød og fattigdom. Det har gjentatte ganger vært rammet av tørke og hungersnød. Og, det bor ¼ million mennesker i de karrige fjellene.
Sammen med noen venner i Konso har vi nå startet å samle inn litteratur om Konso og Konso folket (Se Konso Bibliography). Dette er et langsiktig prosjekt der vi ønsker å gjøre litteratur om Konso og Konsofolket tilgjengelig for Konso og for andre som måtte arbeide der.
Om du har informasjon om Konso, er vi takknemmelig å få det tilsendt.
De siste 30 år har Konsofolket gjennomgått store endringer. Antropologen Hallpike (se boka The Konso of Ethiopia: A Study of the Values of an East Cushitic People; 2008) beskriver disse endringene som de største i Konsofolkets historie.
Men, Konso er også et område med mye nød og fattigdom. Det har gjentatte ganger vært rammet av tørke og hungersnød. Og, det bor ¼ million mennesker i de karrige fjellene.
Sammen med noen venner i Konso har vi nå startet å samle inn litteratur om Konso og Konso folket (Se Konso Bibliography). Dette er et langsiktig prosjekt der vi ønsker å gjøre litteratur om Konso og Konsofolket tilgjengelig for Konso og for andre som måtte arbeide der.
Om du har informasjon om Konso, er vi takknemmelig å få det tilsendt.

