Folketellingen I 2007 i Etiopia gir noen interessante opplysninger om størrelsen og fordelingen av forskjellige religioner I Etiopia.

De følgende kart, som er kopiert fra Central Statistical Agency iI Etiopia, viser denne fordelingen.



Ortodoks kristne utgjør 43%, Muslimer 34%, protestantiske kristne 18%, Tradisjonelle religioner 3%, katolikker noe under 1% og andre 1%.

De fleste ortodokse er I Tigray og Amhara regionen, de fleste muslimer i Afar, Harari, Somali og Oromia regionen. Protestantiske kristne bor i sør og vest Etiopia. Mennesker med en tradisjonell religion er i sør Etiopia, sør Omo og sør Kaffa.

Verken fisk eller planter kan leve i sodasjøene i Etiopia. Men i disse sjøene trives mikroorganismer, blant annet bakterier som kan bryte ned giftige molekyler.

Sjøene kan gi nye svar på hvordan livet oppsto på jorda. Bildet til venstre er fra en av disse sjøene, Chitu, som ligger sør for Shala sjøen og som også er kjent for flamingoer.

Dette er ting som noen forskere, deriblant Grete Alice, ved Universitetet skriver i en flott kronikk i Bergen Tidende.

I dag er Etiopia et land i utvikling. The Economist skriver at landet i 2011 har den tredje raskest voksende økonomi i verden.

Denne gledelige utviklingen er helt forskjellig fra det som mange forbinder med Etiopia: tørke, krig, sult og død.

Peter Gill har skrevet et god bok om hungersnød, Etiopia og om arbeidet til utenlandske organisasjoner. Boken (Famine and Foreigners: Ethiopia since Live Aid) bør leses av alle som interesserer seg for landet. Det er gode skildringer av enkelt personers skjebner, om hungersnød, folkeforflytning, og nyere historie. Og, skildringene settes inn i en bistandspolitisk, og politisk sammenheng.

Denne uken hadde vi en konferanse om klima og malaria i Addis. En av de etiopiske forskerne la fram tall som viste at 1973, 1984, 1992, 2002 og 2008 var de tørreste år i nyere tid. Og, 1984 var det tørreste året. Den verste hungersnøden i nord Etiopia var i 1973. Men, omfanget av hungernøden var størst i 1984, da kommunistregimes egne tall viste at 1,2 millioner mennesker døde.

Siden 1984 har Etiopia lært å takle alvorlige tørkeperioder. Og i 2008 var matutdelingen god, og få personer døde.

Peter Gill er (med rette) kritisk til arbeidet til mange utenlandske organisasjoner. Han er kritisk til organisasjoner som er politiske aktører, og hindrer god utvikling. Etiopiernes ambivalente forhold til utlendinger beskrives godt. Det går også tydelig fram at Etiopia ønsker å stå på egne bein, og vil om mulig avvikle utenlandsk støtte om ikke så mange år.

I dag besøkte jeg det nye Rød Terror Museet i Addis Ababa. Det er en grufull dokumentasjon av det som skjedde. På bildet til venstre ser dere ansiktene av noen av de 55.000 skoleelevene og studentene som ble myrdet i Addis i perioden 1976 - 78.

Vi kom til Etiopia på slutten av Rød Terror perioden. Og, jeg husker godt stemningen da vi ankom i Addis tidlig om morgenen 2. mai 1978. Dagen før hadde Mengistu (daværende leder i landet), sammen med sine kubanske og russiske venner (se bildet) deltatt i en stor militærparade på Revolusjonplassen. "Død over imperialistene" skrek han da han kastet flasker med rød væske ("blod") i asfalten.

Situasjonen i Addis var dyster, og hver kveld hørte vi maskingeværsalver. Skudd som drepte unge kvinner og menn.

I mine mange år som lege i Etiopia har jeg behandlet (og obdusert) mange torturofre. Jeg fikk kjennskap til deres historier, og noen ganger fikk jeg også vite hvem som hadde torturert eller drept dem. Jeg har møtt noen av torturistene. Ikke alle fikk noen straff, og enkelte har hatt innflytelsesrike stillinger.

Utenfor museet, bare noen hundre meter fra Mengistus talerstol 1. mai 1978, er det en statue av tre mødre. Under statuen står det: "Aldri mer".

Jeg møtte en jevnaldrende besøkende på museet. Vi gikk på forskjellige skoler i Addis på 60 tallet. Samtalen dreide seg etterhvert om Etiopia virkelig våger et oppgjør med sin grufulle historie. Jeg refererte til bl a Nederlands mørke historie, og at de knapt har begynt å ta et oppgjør med at så mange jøder ble utryddet. Hans svar var klart: "Det er enda for tidlig (farlig) å ta ett ordentlig oppgjør med vår mørke fortid. Vi trenger enda mange år å bearbeide dette."

The Economist spår at Etiopia vil bli verdens 3. raskest voksende økonomi i 2011. 10% vekst gir stor optimisme i landet. Og, det er jordbruket som er årsaken til den sterke økonomiske veksten.

Mange forbinder Afrika med fattigdom og håpløshet. Men, av de tolv land med raskest voksende økonomi, er seks i Afrika. Det er noe interessant som skjer på dette store kontinentet.

Men, The Economist understreker at mange land i Afrika er sårbare. Svake stater, med svak samfunnsstruktur gjør utviklingen i Afrika usikker. Unntakene er Tanzania og landene i det sørlige Afrika.

Men også for 2011 er utviklingen avhengig av at det er fred på Afrikas Horn. Og, fred i Sudan etter folkeavstemningen i neste uke er også viktig for en god utvikling i Etiopia.

I 1984 og 1985 var det hungersnød i Etiopia. Jeg arbeidet mye med denne katastrofen, og ledet Church Drought Action Africas arbeid i sør Etiopia. Vi delte ut mat til de fleste hungersrammede områdene i sør Etiopia.

I sommer intervjuet nrk meg om Band-Aid og Bob Geldofs store arbeid for å gjøre verden oppmerksom på hungersnøden i Etiopia. Intervjuet kan dere høre her.

Gjennom arbeidet i sør Etiopia, forsøker vi å styrke det lokale helsearbeidet. Målsetningen er ikke bare å behandle pasienter og å forebygge sykdom, men først og fremst å styrke de lokale institusjonene. Vi håper at helsevesenet om noen år vil tilby alle innbyggerne livsnødvendig hjelp og forebygge de store folkesykdommene.

Hvordan skal organisasjoner støtte helsearbeidet i land som Etiopia? Hvem driver helsearbeid i dag? Og hvor henvender pasientene seg når de trenger hjelp?

I Etiopia drives over 90 % av helsearbeidet i offentlig regi. Det finnes noen private helseforetak i byene, men over 85 % av befolkningen bor på landsbygda. I grisgrendte strøk finnes det nesten bare offentlige helsetjenester.

Hva kan frivillige organisasjoner gjøre? Om organisasjonene ønsker å arbeide alene, vil de hjelpe enkeltpasienter. Men, skal folkehelsen bedres, og store folkegrupper å få tilgang på behandling, er det i dag ingen alternativer uten gjennom et godt offentlig helsevesen.

Vi har hatt gode erfaringer å arbeide gjennom det offentlige. Noen ganger har rammevilkårene vært vanskelige. Men, selv da går det an å finne gode arbeidsmetoder. Målsetningene må være realistiske og praktisk gjennomførbare. Det er ikke alltid vesterlandsk tenking som gir gode resultater. Målsetningen må være å forbedre, og styrke det eksisterende helsevesen.

Etiopia opplever i dag en rask utvikling. Det er over 30 universiteter, og mange høyskoler. Bare i Sidama er 80 nye helsesenter oppført eller under bygging. Etiopia forandrer seg, og organisasjoner som ønsker å bidra med utvikling må tilpasse seg endringene.

Små organisasjoner kan ikke drive helsearbeid for store befolkningsgrupper. Jeg tror deres funksjon først og fremst er å delta i arbeidet med å utvikle helsearbeidet. Noen ganger ønsker myndighetene å bruke erfaringene fra arbeidet vi deltar i.

Noen eksempler er:

• Utvikling av en statlig modell for sykehusfinansiering baserte seg i stor grad på erfaringene fra sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch.
• Vi var de første som startet HIV behandling i sør Etiopia. Erfaringene ble nøye dokumentert, og myndighetene brukte denne kunnskapen til å utvikle nasjonale retningslinjer.
• Gjennom kliniske forsøk i Sidama har vi bedret tuberkuloseomsorgen i kommunene. Mange flere pasienter kommer til behandling. Denne kunnskapen danner grunnlaget for en bedret tuberkuloseomsorg i landet.
• Og, nå om dagene er de nasjonale og regionale myndighetene interessert i å lære av våre erfaringer om å utdanne helseoffiserer til å utføre keisersnitt
  

Men, utviklingsarbeid kan ikke gjennomføres av utlendinger alene. Det er bare når etiopierne selv leder og driver utviklingsarbeidet at det fører til læring, bedrer retningslinjer og på sikt fører til bedring av helsevesenet. Det er gledelig at nasjonale medarbeiderne i dag er ledere regionalt og nasjonalt.

Jeg synes det er virkelig meningsfylt å få være deltager i å bedre folkehelsen i sør Etiopia.

Det er valg i Etiopia i vår. Mange er spent på utfallet.

Som en mangeårig og ivrig leser av The Economist, fant jeg artikkelen Anxious Ethiopia. Jangling nerves å være en god og balansert beskrivelse av situasjonen i landet.

Economist Intelligence Unit presenterer noen av utsiktene for Etiopia i 2010.

Etiopia er den femte raskest voksende økonomi i verden. At det er stor aktivitet ser vi på stor utbygging av infrastruktur som skoler, over 30 universiteter, veger, oppgradering av 800 helsesentera til små sykehus, telekommunikasjon og private innvesteringer. Dette forklarer noe av den optimismen som råder i landet.

The Economist regner med at Etiopia vil gjennomgå noe uro i forbindelse med valget i mai. Men, stor aktivitet innen jordbrukssektoren er en av årsakene til den sterke økonomiske vekst.

Web-siden til Den norske ambassaden i Etiopia gir nyttig informasjon om næringsutvikling i Etiopia.

Noen av nyhetene:

• The Economist spår at Etiopia vil bli verdens 5. raskest voksende økonomi i 2010
• Etiopiske banker, som er beskyttet fra utenlandsk konkurranse, viser til rekordoverskudd
• Ethiopian Airlines vinner ”African Airline of the Year Award”, og har et overskudd på 650 mill NOK.
• Ethiopian Shipping Lines kjøper 11 nye skip fra Kina
• Det er stor aktivitet på energisektoren, med stor oppmerksomhet om norsk støtte til vannkraftstudier
  

Konso er et lokalsamfunn i sørvest Etiopia med en unik historie og samfunnsstruktur.

De siste 30 år har Konsofolket gjennomgått store endringer. Antropologen Hallpike (se boka The Konso of Ethiopia: A Study of the Values of an East Cushitic People‎; 2008) beskriver disse endringene som de største i Konsofolkets historie.

Men, Konso er også et område med mye nød og fattigdom. Det har gjentatte ganger vært rammet av tørke og hungersnød. Og, det bor ¼ million mennesker i de karrige fjellene.

Sammen med noen venner i Konso har vi nå startet å samle inn litteratur om Konso og Konso folket (Se Konso Bibliography). Dette er et langsiktig prosjekt der vi ønsker å gjøre litteratur om Konso og Konsofolket tilgjengelig for Konso og for andre som måtte arbeide der.

Om du har informasjon om Konso, er vi takknemmelig å få det tilsendt.

I løpet av ett år må vi dessverre amputere mange armer og bein ved Arba Minch Hospital. Oftest kunne disse amputasjonene vært unngått. En typisk historie er at et barn faller ned fra et tre under lek, og pådrar seg ett armbrudd. Foreldrene oppsøker den lokale medisinmannen,”Wogesha”, som spjelker bruddet. Noen ganger blir spjelkingen for stram, og blodsirkulasjonen til arm eller bein opphører.

Dr Endale og sykepleier Botola underviste i går omtrent 25 wogeshaer i Arba Minch. I løpet av de neste ukene skal også de ha kurs i Chencha, Gidole og i Konso. På kursene lærer wogeshaene om bedre metoder å spjelke brudd, og på den måten håper vi å minske antallet unødige amputasjoner.

Awassa by har forandret seg de siste årene. Det er en rask voksende by. Fra å være en "forvokst landsby", er den nå i ferd med å bli en moderne by i Etiopia. Byen er hovedstad I sør Etiopia, og en av de viktigste maktsentrer I landet.

Myndighetene har investert I og fine nye veger.Trafikken er tett, og kjennetegnes med de mange bajajer (trehjuls indiske taksier) som dominerer trafikken. Det har kommet mange nye hoteller, butikker og småindustri.

Hawassa University ekspanderer, og har over 15000 studenter. I tillegg er det flere private colleges I byen.

Awassa er hovedstad for en stor region på 15 millioner mennesker, et folketall på størrelse med Nederland.

Maskel (Korsfesten; 27. september) er den største av alle helligdager i Etiopia. Ordet Maskel betyr kors. Den ortodokse kirken feirer den til minne om det sanne korset som ble funnet av Dronning Eleni (St Helena) i det fjerde århundre. For å ta vare på korset, ble det senere flyttet til korskirken i Amba Geshen i Wollo i nord Etiopia.

Maskel er også navnet på blomsten som dekker store deler at det etiopiske høylandet i denne årstiden.


Maskel festen starter kvelden før med å brenne et bål (Demera). Det er stor folkefest med prosesjon i hver etiopisk by. Bildet viser når naboen min tenner bålet sammen med sine gutter. På bildet til høgre kan dere se korset (over bålet).

Maskel er imidlertid noe mer enn en kristen høytid. Den er spesielt feiret blant de omotiske folkegruppene i sørvest Etiopia. I Chencha, har for eksempel de fleste offentlige kontorer vært stengt i en uke. Mange tusen mennesker fra hele landet har kommet til Dorze og Chencha for å ta del i folkefesten.

En av mine venner fra Belta på Gamu høylandet forteller at Maskel var en stor folkefest lenge før kristdommen kom til området. Det er sannsynligvis en førkristen fest, som nå har både et religiøs og folkelig innhold.

Nedbøren i 2009 har bare vært 38 % av det normale (gjennomsnitt 1997 – 2008).

Figuren viser gjennomsnittsnedbøren de siste 12 år (øverste figur) sammenlignet med nedbøren fra 1.1 til 21.9.2009 (nederste figur). Den viser et betydelig avvik.

BBC meldte i dag at 2009 har vært det tørreste året de siste 100 år. Dette gjelder deler av nord Kenya.

Det er avlingssvikt flere steder i sør-vest Etiopia. Jeg var i Konso i dag, og myndighetene deler ut noe mat. Det var ikke så mange underernærte barn på helsesenteret, og situasjonen nå er mye bedre enn da jeg var med i nødhjelpsarbeidet i 1984.

Den siste uken har det regnet litt, og bøndene har begynt å så igjen. Alle håper og ber om at den lille regntiden ("hagaia") vil bli god.

Nyttår på amharisk heter Enkutatash. Og i kveld er det nyttårsaften i Etiopia. I morgen begynner år 2002. I gatene kan jeg høre at de synger, og ved husene er bålet gjort klart.

Nyttår er vanligvis 11. September. Når det er skuddår feier de nyttår 12. September. Ett år har 13 måneder. Tolv av disse månedene har 30 dager hver, og så er det en kort måned (pagume) som har fem dager, og seks dager hvert fjerde år. Denne Websiden viser hvordan etiopisk kalender er sammenlignet med vår kalender.

Den eneste ulempen med nyttårsfeiringen i år er den er på en fredag. For de ortodokse kristne er fredagen en fastedag. Nyttårsfesten må derfor utsettes til lørdag.

Det er mange historier og minner om vegen til Gidole. Noen gled utenfor vegen, og mange måtte snu pga elvene. Selv har jeg overnattet i den svarte gjørmen og brukt mange timer å grave ut bilen. Lignende historier kan de fleste som har arbeidet i Gidole fortelle.

Nå bygger de ny veg til Gidole. De er ferdig med 11 km av vegen fra Wozequa (lavlandet), og det skal bli asfalt veg!

Utdanning og god veg er kanskje det viktigske virkemiddel for å få en god utvikling i et lokalsamfunn.

Tags: Gidole

Noen hevdet at Etiopia ikke ville bli så sterkt rammet av finanskrisen. Årsaken skulle være at økonomien ikke var eksportavhengig, og at de etiopiske bankene er små og uavhengige av de store internasjonale finansinstitusjonene.

Nå minker den økonomiske veksten. Dette skyldes ikke så mye den internasjonale finanskrisen, men mangel på vatn og elektrisk kraft. Siden våren 2009 har det vært strømrasjonering, og hver husstand har bare strøm annen hver dag. Og industrienproduksjonen faller.

Og, myndighetene setter nå strengere krav til bankenes egenkapital, og begrenser bankenes muligheter for å kjøpe valuta. Dette begrenser import, f eks av reservedeler og forsterker de økonomiske problemene.

Selv om myndighetene forsøker å holde en stabil valutakurs, faller den etiopiske Birr mot f. eks US Dollar.

I dag brennes bål over hele Etiopia.

Festen starter med at gutter springer rundt og synger ”Hoya Hoye”. En gutt er forsanger og de andre gjentar teksten. Guttene pleier da å få en gave, og etter ortodoks tradisjon et dette et brød som heter mulmul. Deretter tennes bålet, som er laget av lange kvister (chibo).

Festen heter Buhe. Det er til minne om at Jesus var på Tabor fjellet sammen med tre av apostlene. Og, om tre dager er det slutt på fasten, og Den ortodokse kirken feirer Marias oppstandelse.

Injera og Wott er en av de beste middager som finnes. Det er den etiopiske nasjonalretten. På bildene ser dere hvordan injeraen stekes. En suppe, som har gjæret i noen dager, lages som en pannekake. Etter noen minutter er den ferdig. Injeraen må lages av tef (Eragrostis tef), et kornslag som bare finnes i Etiopia.

Det finnes utallige typer med wott, med og uten kjøtt, og med forskjellige grønnsaker og krydder.

Og, de som en gang smakt injera og wott, synes dette er verdens beste mat!

Etiopisk påske er i år en uke etter vår påske. Og, påske er en større høytid enn jul i Etiopia.

På grunn av gode høytalere fra kirkene i Arba Minch kunne jeg høre når de forskjellige kirkene startet sine gudstjenester. Kl 02 begynte de ortodokse kirkene. Flere protestantiske kirker begynte noen timer senere.

For mange er påskedag avslutningen på en lang fastetid. Det er etiopisk tradisjon med god mat påskedag. Det foregår en livlig handel i dagene før påsken. I gatene ser en okser, geiter, sauer og høner til salgs. Flere naboer pleier å spleise på en okse, sau eller geit. Hos naboen vår begynte slaktingen av hønene i går kveld, og klokka halv seks slaktet de en geit. De to små guttene i nabohuset deltok ivrig i slaktingen.

Så, etter noen timer er det fest i heimene. Folk tar på seg de fineste klærne, inviterer naboer og venner. Jeg ble invitert til en familie og vi fikk servert en nydelig høne wott, og (for de som ville ha det), rikelig med rått kjøtt.

Det er ikke så mye som minner om påske i sør India. Det er bare to prosent av befolkningen regner seg som kristne, og kristne høytider er ikke synlige i hverdagsbildet.

Jeg har vært på noen gudstjenester i både protestantiske og katolske kirker. Gudstjenestene holdes på minst tre språk: kannada (språket i regionen Karnataka), tamil (Tamil Nadu), og engelsk. Og, i en av kirkene jeg besøkte var det to gudstjenester på hvert språk. Om du kommer noen minutter for sent, er det bare ståplasser igjen. Kanskje dette landet trenger flere kirker?

India er et sammensatt land. Noen hevder at respekten for mangfoldigheten beskriver dette landet. Nobelprisvinneren Amartya Sen vektlegger dette i en av siste bøker ”The argumentative Indian”. Mahatma Gandhis bok ”An Autobiography. The story of my experiments with truth” uttrykker også dette.

Kanskje dette er grunnen til at dette mangfoldige og sammensatte landet med over en milliard mennesker ikke er mer kaotisk enn det er? John Keays "India: a History" er en meget velskrevet historiebok om dette landet. Han beskriver de store motsetningene i landet, og at det India vi kjenner i dag er en moderne sammensetning etter britisk mønster. Det pågående valget i India, med 714 millioner velgere, viser store lokale og regionale motsetninger, men også en beundringverdig grad av demokrati.

Imidlertid hevder flere (se In the Shadow of the Mahatma : Bishop V. S. Azariah and the Travails of Christianity in British India) at denne toleransen er for massene, og at det foregår en skjult og delvis åpen diskriminering av minoriteter og de kristne kirkene.

Etiopia og India er begge urgamle kulturnasjoner. Moderne jordbruk oppstod omtrent samtidlig i Indus dalen og på det etiopiske høylandet. Og noen viktige matvarer har sine opprinnelse i disse områdene. Tef (Eragrostis tef) og Ensete (Ensete ventricosum) oppstod på det etiopiske høyland, mens for eksempel black lentil (Vigna mungo) og browntop millet (Brachiaria ramosa ) kommer fra India.

Språkene er helt forskjellige, selv om noen av bokstavene kan ha samme opprinnelse. Kulturen er også forkjellig, men begge land er gamle kulturnasjoner og det gir mange assosiasjoner. Stolthet, høflighet er ting som karakteriserer begge folkegrupper.

Maten i Etiopia (injera og forskjellige typer wott) har mange likheter med den finner i India. En får også i India brød som ligner på injera, men laget av ris eller andre kornsorter. Lignende matskikker finner en også i midt Østen. Krydderene varierer. Dette viser kanskje den lange og nære kontakt mellom landene rundt Det indiske hav?

Historikere viser at det var en tett kontakt mellom Etiopia og deler av India. Denne kontakten har foregått siden Romertiden og kongedømmet i Axum (nord Ethiopia). Axum kongedømmet var en av de store sjøfartsnasjonene og hadde gode kontakter med sør India. De deltok i handelen av rå materialer fra India til perserne, grekerne, romerne og tyrkerne. Dette førte også til at mange fra Etiopia slo seg ned i sør India. Også senere, under det Ottomanske rike, ble etiopiere eksportert som slaver til muslimske kongedømmer i Asia.

Gilgel Gibe III er det nest største kraftutbyggingsprosjektet i Afrika. BBC har de siste dagene hatt reportasjer om dette gigantiske prosjektet. Det skal være ferdig i 2011.



Da vi besøkte Tercha (Waka på kartet) for en tid siden kunne vi se byggeaktivitetene. Demningen blir 150m høy. Den kunstige innsjøen blir 150 km lang. Mange er urolige for konsekvensene det vil ha for menneskene som bor sør for demningen. Bildet viser dalen som delvis blir en stor innsjø.

Mange av folkegruppene langs Omo-elva hører blant de marginaliserte folkene i landet. Og, flere av folkegruppene sør for deminingen er avhengig av flomvatnet for jordbruk.

Men, Etiopia trenger mye elektrisk strøm. Her i Arba Minch er for eksempel strømmen borte hver tredje kveld. Og, uten kraft blir det vanskelig å utvikle landet.

Sist søndag var jeg på gudstjeneste i Gidole Kirke. Den store kirken var helt full, og mange mennesker måtte sitte ute.

Jeg husker godt gudstjenestene i 1980. Da var det ikke så mange som gikk i kirken. Kommunistene likte det ikke. Og de som kom brukte tradisjonelle Gidole klær. Få hadde sko på beina. Gidole var et tradisjonelt jordbrukssamfunn.

Dette har endret seg på 30 år. Nå kommer mange i finere klær, og de fleste har sko. Den samme endringen ser vi blant pasientene som kommer på sykehuset.

Selv om Gidole er en avsidesliggende plass, har det vært en god samfunnsutvikling de siste tiårene. Gidole by og noen landsbyer har fått elektrisitet. Telefonforbindelsen er god, og mange bruker mobiltelefonen. Nå bygges en ny asfaltveg til dette lokalsamfunnet. Jeg håper det vil fremme en god utvikling for folket her på fjellet.

Tags: Gidole

De siste ukene har det vært urolig i deler av Gidole. Det er mange mennesker i som bor i Dirashe området, og dette er kamp om jord-rettigheter.

Bilde viser mais og hirse (mashilla) åkrene i Gidole lavland som har vært rammet av uroligheter.

Mange sårede pasienter har fått behandling på sykehusene. Jeg har operert flere pasienter i Gidole. De fleste pasientene hadde stygge og infiserte brudd.

Det er ikke uvanlig med slike lokale feider i Etiopia. Lovise Aalens doktorgrad er et godt bidrag til å forstå historien og konfliktene i sør Etiopia.

Jeg håper at de forsoningsprosesser som myndigheter har startet vil kunne forsone gruppene, og hindre slike unødige lidelser blant et folk som har nok å stri med i det daglige.

Tags: Gidole

Folketellingen som Central Statistical Agency (CSA) utførte i 2007, viser at det bor 77 millioner mennesker i Etiopia nå. Bilde til venstre viser befolkningspyramiden for Etiopia i 1995. Figuren nedenfor viser befolkningspyramiden for sør Regionen i 2007.

For første gang ser det ut til befolkningstilveksten avtar. Dette kan en se på befolkningspyramiden. . Det er nå færre barn i aldergruppen 0 – 4 år, enn i aldersgruppen 5 – 9 år. Det er gode nyheter for et land som har knappe ressurser, spesielt med mat. Det bekrefter også de store sosiale endringene som har skjedd i landet de siste årene.

Folketellingen viser at andelen protestantiske kristne øker. I Sør Regionen bekjenner over 55 % av befolkningen seg til en protestantisk tro. Det tilsvarende tallet for Oromo regionen er 25 %. Forholdet mellom kristne og muslimer er uendret siden den forrige folketellingen i 1994.

Noen av resultatene av folketellingsresultatene er omstridt. Dette gjelder resultatene for antallet amharaer og folketallet i Addis Abeba. Derfor har CSA bestemt at resultatene for Amhara-regionen vil bli evaluert på nytt.

I dag kjørte jeg fra Addis til Arba Minch over Hosanna. Like ved Awash elva, på en plass som heter Melka Kunture, har arkeologer funnet rester etter dyr og mennesker.

De eldste dyrefunnene er ca 2,5 millioner år gamle. Over til venstre ser dere litt av overarmen ved albuen (humerus) på et menneskelignende vesen. Den er ca en million år gammel.

Ikke rart at det på et banner ved Commercial Bank i Addis stod: "Ethiopia, the cradle of Mankind and of Athletics". I dag fikk Etiopia gull, bronse og fjerdeplass på fem tusen meter i Afrika mesterskapet i Addis.