My RSS Feed

Live-Aid og Etiopia i 1985

bernt@lindtjorn.no — 2010-12-11T08:10:43+03:00

I 1984 og 1985 var det hungersnød i Etiopia. Jeg arbeidet mye med denne katastrofen, og ledet Church Drought Action Africas arbeid i sør Etiopia. Vi delte ut mat til de fleste hungersrammede områdene i sør Etiopia.

I sommer intervjuet nrk meg om Band-Aids og Bob Geldofs store arbeid for å gjøre verden oppmerksom på hungersnøden i Etiopia. Intervjuet kan dere høre her.

BBC, Tony Blair og kristendom

bernt@lindtjorn.no — 2010-12-04T22:46:20+03:00

I kveld hørt jeg en debatt på BBC radio fra Canada. Debatten var om religion gjør noe godt i verden.

Det var Tony Blair som forsvarte sin kristne tro. Blair er en fantastisk taler, og bruker et rikt og variert språk. Men når han forsvarte sin kristne tro var det ingen polemisk Blair slik vi kjenner han fra politikken. Han hadde et varmt og godt forsvar for sin enkle og hverdagslige kristne tro.

Motstander var en populær ateist, Christopher Hitchens. Han fikk nok mer applaus enn Blair, etter min mening fordi han representerer en vulgær-ateisme med aggressive innlegg som bar preg av hat og latterliggjøring av alle religiøse, og spesielt de kristne.

Blair fortalte om det store arbeidet kristne utfører. Halvparten av alt helsearbeid i Afrika drives fortsatt av kirker og misjoner. Og selv om vestlig presse oftest skriver nedlatende om Den katolske kirken, driver denne kirken 25% av all AIDS omsorg i verden.

Og, i sør Etiopia ville nok mange si at det var kristendommen som gav dem frihet, og skole for jenter og gutter, og bedre helse, og et bedre liv. At antallet som bekjenner seg til den kristne tro i dag er 55%, og har doblet seg siden 1994, understreker kristendommens gode innvirkning i sør Etiopia.

Ordføreren

bernt@lindtjorn.no — 2010-12-02T21:50:10+03:00

Kemba ligger 10 mil vest av Arba Minch. Vegen er dårlig, svingete og passerer flere høye fjell. 300.000 mennesker bor i området.

Siden 2009 har de regelmessig utført keisersnitt og andre operasjoner. De har hatt gode resultater. I fjor fikk de noen penger fra staten til å utvikle fylket. De prioriterte å bygge sykehus.

I dag har vi fylt opp en stor lastebil med senger, madrasser, bord, stoler, røntgen apparat, laboratorieutstyr, ultralydapparat og bandasjer til Kemba. Det er julegave for 2009, som endelig kommer fram. Noe er fra Farsund, noe fra Statoil og noe fra privatpersoner.

Hva er det som skiller det avsidesliggende Kemba fra andre fylker i Etiopia? — De har hatt en fantastisk ordfører. Når Jinka skulle få mobiltelefon, ordnet han det slik at mobilmasten nå er på fjellet over Kemba. Og nå bygges det asfaltveg fra Arba Minch til Saula, og den går selvsagt via Kemba. Monaye, som ordføreren heter, reiste gjerne til Arba Minch, Awassa og Addis for å bygge Kemba. Det fortelles at han en gang fikk underskriften på et viktig brev i Addis, reiste til Awassa og fikk de nødvendige stempel, og leverte søknaden innen kontorslutt i Addis. Og da myndighetene ville gi han en høyere stilling i Awassa ble det folkeopprør. I dag er han Parlamentsmedlem. Han ringte til meg i går kveld for å forsikre seg om at transporten av utstyret til Kemba gikk etter planen!

Det har vært en fantastisk glede å arbeide med prosjektet i Kemba. Og, de har tilbudt meg en god bolig om jeg vil arbeide der som lege.

Kemba trenger mer sykehusutstyr de neste årene!

Nye planer

bernt@lindtjorn.no — 2010-12-01T20:07:09+03:00

For noen dager siden møtte mange av de som er utdannet i prosjektet i Arba Minch. Også representanter fra de lokale helsemyndighetene i hvert fylke møtte. Vi drøftet hva som er oppnådd i prosjektet de siste tre år, og hva som bør gjøres i framtiden.

Tilsammen møtte ca seksti deltagere. Det var to fine dager, som ble avsluttet med utdeling av diplom for fullført utdanning og middag på Turist Hotell i Arba Minch.

I dag var jeg i Gidole for å konkretisere det videre arbeidet. Og på fredag skal jeg besøke Chencha Hospital. Begge disse sykehusene er nå opptatt av myndighetenes planer med å bedre kvaliteten på sykehusene. De har mange fine tanker, og nå må noen av disse omsettes i praktisk arbeid.

Mye etiopisk kaffe, og den gode samtalen

bernt@lindtjorn.no — 2010-11-28T12:50:26+03:00

Tålmodighet er viktig i Etiopia. For noen dager siden måtte jeg vente i over en time på at sjefen på kontoret kom fra middagen. Ventetiden ble interessant. Jeg traff en kar som til å begynne med var svært reservert. Etterhvert ble det en god samtale.

Han kom fra landbygda. Han arbeider fortsatt på landsbygda. Han var den første fra bygda som gikk på universitetet i Addis Ababa. En litt yngre kamerat hadde dårligere karakterer, ble lege, er nå rik, og bor i USA. Jeg kjenner vennen hans, og spurte "Var det riktig av vennen din å forlate sør-vest Etiopia"? "Jeg har ingen mening om det" var hans korte svar, før han fortsatte etter noen slurper med god etiopisk kaffe: "Det er ikke riktig at alle forlater hjembygda si".

I Palamaner i sør India er jeg blitt kjent med dr Jakobs. I 40 år har han drevet et lite leprasykehus på den indiske landsbygda. Et flott arbeid! Sammen med kona driver han også en skole med over 1000 elever. Alle hans barn fikk god utdannelse, og har i dag gode stillinger. "Jeg har hatt et godt og meningsfylt liv" forteller han.

Presidenten i det amerikanske kirurgforeningen har nylig startet en viktig diskusjon om kirurgers personlige samfunnsansvar. Og, det kjente engelske tidsskriftet The Lancet har fulgt opp diskusjonen med å kritisere mange kirurgers egoisme og manglende samfunnsansvar.

95% av aller etiopiske kirurger bor i Addis eller i de største byene. Og, der bor bare 10% av befolkningen.

Det er ikke alle som reiser fra sør Etiopia fordi de ble forfulgt eller hadde det vanskelig.

Sør vest Etiopia trenger personer som min samtalevenn, og leger og kirurger som dr Jakobs!

Dødsfall etter fødsler

bernt@lindtjorn.no — 2010-11-25T21:30:21+03:00

Jeg er nå i Arba Minch. I morgen og lørdag samles mange av deltagerne i prosjektet.Vi skal drøfte arbeidet og lære av erfaringene de siste årene, og se hva som kan forbedre.

Programmet har oppnådd mye. I dag er det ca en velfungerende fødselsinstitusjon per 250.000 mennesker. For tre år siden var tallet ett sykehus per million mennesker. Dette er en gledelig utvikling, og sørvest Etiopia har kanskje den beste tilbudet til befolkningen i Etiopia, i alle fall til folk på landsbygda. Ja, fylkesmannen i Basketto fylke har gått så langt til å omdøpe programmet til ”Liv-redderen”.

Men, er resultatene gode nok? I dag viste doktorgradsstudent Yaliso Yaya meg noen av resultatene fra fødselsegistreringen. Denne registreringen foregår i tre fylker med til sammen en halv million mennesker. Selv om det er færre dødsfall enn gjennomsnittet i Etiopia, er det fortsatt mange mødreliv som kunne vært reddet med enkle midler. I områder med god sykehusdekning er det mye mindre dødsfall enn i mer avsidesliggende områder. Blødninger etter fødsel er den hyppigste dødsårsaken.

De neste dagene skal vi drøfte hva som er praktisk mulig å gjennomføre de neste årene i sørvest Etiopia.

The Great Ethiopian Run, Halleluja, og Finfin

bernt@lindtjorn.no — 2010-11-21T13:17:29+03:00

I går kveld kom jeg til Addis. Det var stor flytrafikk, og vi måtte sirkle over Addis i 45 minutter før vi fikk lande. På flyplassen var det også mye folk, og det tok to timer å få visa og finne bagasjen. Det er gledelig at mange reiser til Etiopia. Landet trenger vekst og utvikling.

I dag er million-byen full av ivrige løpere. På T-skortene står det at de skal bekjempe fattigdom og fremme utvikling. De deltok i The Great Ethiopian Run. I år deltok ca 35.000 mennesker. Alle hadde gule og grønne T-skjorter, og satte sitt preg på byen og på spisestedene. På Hilton var de flest løpere øl-drikkende og hvite, og på Finfin (spisested med god etiopisk mat) feiret en pinsevennkirke at de hadde løpt 10 km i Addis gater med tydelige Hallelujarop!

I morgen skal jeg møte flere på universitetet. Vi skal analysere data om forekomst av malariamygg i Butajira, starte en ny kartlegging av forekomst av malaria i Gidole, og drøfte utfordringer innen kirurgien i Ethiopia.

Kirurgi er et viktig fag. Dessverre arbeider de fleste kirurger i Addis. Og, mange etiopiske kirurger arbeider i sør Afrika og i Amerika. Vi skal drøfte et mulig nytt utdanningsprogram, slik at vi kan sikre at kirurger blir i regionene. 85% av Etiopias 90 millioner mennesker bor på landsbygda, og da må også helsetilbudet ligge der folket bor. Så, det er fortsatt nok av utfordringer!

Velkommen Mathea!

bernt@lindtjorn.no — 2010-11-14T21:23:05+03:00

I går (13.11.2010) ble Mathea født på Haugesund Sjukehus.

Stolte foreldre er Gerd Eli og Hallgeir.

Og, Mathea er oppkalt etter sin tipp-oldemor Mathea Lindtjørn fra Ogna på Jæren. Hun var født i 1890 og var gift med Bernt (f. 1893), og som er tipp-oldefar til Mathea.

På bilde ser dere en stolt morfar som også heter Bernt, og er barnebarnet til Mathea og Bernt.

Noen flere gledelige meldinger

bernt@lindtjorn.no — 2010-11-10T16:17:59+03:00

Jeg har tidligere skrevet at jeg spent følger med hvordan det går med prosjektet for å minske mødredødelighet i sør Etiopia. I dag fikk jeg noen resultater. Zillo har besøkt alle institusjonene utenom sør-Omo.

Arbeidet er nå i gang på helsesentrene i Konso, Kemba, Basketo, Melo og på sykehusene i Chencha, Saula, Gidole og Arba Minch. I Kucha, som ligger i Gofa, er de snart ferdig med å bygge en ny operasjonsstue, og vi håper den blir ferdig til personellet er ferdig med utdanningen i Arba Minch i januar 2011.

Antallet fødsler på institusjonene øker, og alle institusjonene utfører regelmessig keisersnitt. De siste tre månedene er 290 kvinner operert, og bare en kvinne døde etter fødselen. Jeg gleder meg over dette gode resultatet.

Litt info

bernt@lindtjorn.no — 2010-11-06T14:05:22+03:00

Det er nå over to måneder siden vi kom tilbake fra Etiopia. Og litt etterhvert er vi tilbake i rutinene i Bergen.

Magnhild er opptatt med familie og mange gjøremål i bygda vår. Og, om ikke så lenge så venter vi barnebarn nr 3!

Selv er jeg både på Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, og på Haukeland Universitetssykehus. Som tidligere, arbeider jeg med flere forskningsprosjekter og forskerutdanning. Fra nyttår vil jeg øke engasjementet ved Haukeland Universitetssykehus for å arbeide med spesialist- utdanningsprogrammer ved sykehus som Haukeland samarbeider med. Dette er et arbeid som koordineres av Avdeling for Internasjonal samarbeid.

20. november reise jeg tilbake til sør Etiopia. Denne ganges skal jeg spesielt drøfte hvordan vi skal gjennomføre et nytt prosjekt fra 2012 til 2015. Målsetningene denne gangen bli også å minske barne- og mødredødeligheten i sør vest Ethiopia.

Gledelig melding fra Melo

bernt@lindtjorn.no — 2010-09-28T19:56:11+03:00

Det er over fire uker siden jeg reiste fra Etiopia. Men, arbeidet med å redusere barne og spedbarnsdødelighet fortsetter. Det gleder meg stort at institusjonene og den enkelte arbeider tar ansvar.

Helsesenteret i Melo ligger 100 km vest av Saula. De har nå kommet godt i gang med arbeidet. Og, de utfører nå regelmessig keisersnitt, og kvinner slipper å reise over fjellene til Saula.

Vi har også startet utdanning av flere helseoffiserer fra Melo, Basketto og Kucha. I desember vil det således være to team på hver av institusjonene i Basketto og Melo. Da gjenstår det å utdanne ett operasjonsteam til Kucha. Ett team består av en helseoffiser som kan gjøre keisersnitt, en anestesi - en operasjonsykepleier.

Dåp

bernt@lindtjorn.no — 2010-09-20T21:10:24+03:00

19. september ble Matilde døpt i Gand Kirke i Gandal. Det er samme kirken som Ane og Birger giftet seg i.

Det var en veldig fin dåp og gudstjeneste. Gand kirke er kjent for sitt fine meninghetsarbeid. Denne søndagen ble det fortalt om de mange små-gruppene som menigheten utgjør. De har et stort barne, ungdoms og voksen arbeid.

Over 92, og ivrig bruker av iPAD

bernt@lindtjorn.no — 2010-08-30T19:21:43+03:00

IPAD er er liten datamaskin utviklet av Apple. Den har trykkskjerm, og er en fullgod PC. Den er svært enkel å bruke.

Denne uken har min mor of far på Ogna, på 92 og 91 år, tatt i bruke vidunder maskinen. IPAD’en er enda ikke å få i Norge, men er kjøpt i Silicon Valley nær San Fransisco.

De har ikke noen PC erfaring fra før. Men, nå sender de e-poster, og leser nyheter.

iPAD’en er ikke bare liten og lett, den er også svært funksjonell og enkel å bruke.

Ferie på Ogna

bernt@lindtjorn.no — 2010-08-29T19:20:29+03:00

De siste dagene har Magnhild og jeg feriert på Stord og på Ogna. Ogna er heim-plassen til min far.

Bildet viser Ogna Kirke. Denne snart 900 år gamle bygget er en nydelig kirke. Den ble sist gjenoppbygget etter brannen i 1995. I dag var det 29 konfirmanter som ble presentert på Gudstjenesten, og fire barn ble døpt. Det var fullsatt kirke og fin gudstjeneste.

Onsdag 1. September er jeg tilbake på Senter for Internasjonal helse ved universitetet i Bergen og på Endokrin-kirurgisk seksjon på Haukeland Universitetssykehus. De siste to år har jeg hatt forskningsfri og har arbeidet i Etiopia.

Arbeidet i Etiopia fortsetter, men nå må hver av institusjonene videreføre arbeidet. Det gjenstår å utdanne fire helseoffiserer og anestesi- og operasjonssykepleiere. I prosjektet har vi nådd de mål vi satte, og det er nå viktig at hver av institusjonene vi støtter greier å vedlikeholde og videreutvikle arbeidet selv.

Jeg planlegger å ta flere turer til Etiopia for å følge opp arbeidet, men også for å drøfte nye prosjekter etter 2012.

Helsepolitikk og virkelighet

bernt@lindtjorn.no — 2010-08-21T19:18:36+03:00

Et av målene med prosjektet for å minske mødredødelighet er at kvinner skal føde på klinikker eller sykehus og få nødvendig hjelp når det er behov for det.

Etiopia har utdannet to helsearbeidere (health extension workers) i hver kommune (kebele). Hver arbeider har ansvar for 500 familier. De skal også hjelpe til med fødsler, og henvise de som trenger hjelp til sykehus.

For noen dager siden analyserte vi data fra fødselsregisteret i Gidole. Over 90% av alle fødsler skjer heime, og tradisjonelle jordmødre (TBA) hjelper til i 85% av alle fødslene. Og, fødsels-komplikasjoner oppstod oftere når en HEW var tilstede, kanskje fordi det var en vanskeligere fødsel.

Etiopiske myndigheter ønsker ikke å samarbeide med de tradisjonelle jordmødrene. Men, kvinnene foretrekker lokale jordmødre framfor HEW. Burde myndighetene igjen vurdere om ikke tradisjonelle jordmødre skal inkluderes i kommunehelsetjenesten?

Nye helseprioriteringer

bernt@lindtjorn.no — 2010-08-15T18:17:00+03:00

I Etiopia er det nå stor politisk aktivitet. I mange måneder har det nesten vært umulig å få avtaler til samtaler med politiske ledere. Først var det valg på nasjonalforsamling og på regionforsamlingene. Siden juni har lederne på regions, zone (fylke) og woreda (under-fylke) nivå arbeidet aktivt for det som på folkemunne heter ”transformation”.

Etiopia har hatt en sterk økonomisk vekst de siste årene, og nå ønsker de å komme opp av fattigdomgrøfta innen noen få år. Derfor må landet omformes.

De siste dagene er f eks alle offentlige budsjetter offentliggjort, og folk leser om budsjettvedtak på oppslagstavler og på telefonstolper. Det skal være åpenhet omkring arbeidet. Men, mer enn det er det vanskelig å få vite.

Innen helsearbeid skal det bygges et sykehus per 100.000 mennesker. På disse primærsykehusene skal det kunne utføres keisersnitt, og hovedformålet er å minske mødredødelighet. Andre sykehus skal heretter kalles for General Hospitals, og behandlingkvaliteten skal bedres.

Etiopia har utdannet mange tusen helsearbeidere de siste fem år, først og fremst health extension workers, sykepleiere og health officers. Nå skal det utdannes mange flere leger og spesialist sykepleiere, f eks anestesisykepleiere. Det skal i løpet av noen år opprettes fem nye læresteder for legeutdanning. På disse lærestedene skal det gis fire års utdanning av personer som allerede har en helsefaglig grunnutdanning. En av disse lærestedene skal være i sør Etiopia, mest sannsynlig i Yirga Alem. Lærestedene skal være underlagt helseministeriet, og det ser ut til at det er uoverensstemmelse med universitetene om denne utdanningen.

Det gleder meg at health extension programmet skal nå få oppgaven å diagnostisere og oppspore pasienter med tuberkulose. Dette er en følge av Esifanos Birru og Daniel Gemechu gode PhD arbeider.

Yirga Alem

bernt@lindtjorn.no — 2010-08-14T21:06:23+03:00

Yirga Alem Hospital er en av de største institusjonene i norsk misjonshistorie. Og mange norske leger og sykepleiere har arbeidet der. Også i dag er et stort sykehus og over tre millioner mennesker i fylket bruker dette som et referansesykehus.

I 1997 overlot NLM driften av sykehuset til etiopiske myndigheter. Norsk støtte opphørte i 2007.

De siste årene har sykehuset hatt store problemer. En ny administrator sluttet å føre regnskap, og etterhvert ble det mangel på både medisiner og pasienter. Korrupsjon er et stort problem, og det tapper institusjonene for ressurser.

Vi har jevnlig besøkt sykehuset og orientert dem og myndighetene om det som vi oppfattet som en alvorlig situasjon. Til slutt ble klagene fra folket i Sidama så høylytte at myndighetene grep inn. Og, igjen spurte de NLM og hjelp. De siste månedene har vi gitt råd om økonomistyring og kontroll-rutiner.

I går besøkte jeg sykehuset. Det har skjedd mye positive de siste seks månedene etterat sykehuset startet snu-operasjonen. All gjeld er nedbetalt, og i banken har de nesten en million Birr. Sykehuset har de viktigste medisinene, og det var mange, ja svært mange pasienter på sykehuset.

Det gjenstår fortsatt noe arbeid for å sikre at regnskapsavdelingen fungerer godt. Men, sykehuset gjør en iherdig innsats for å få institusjonen på fote igjen. Det er gledelig.

Denne alvorlige hendelsen ved Yirga Alem Hospital får nå følger for andre sykehus i sør Etiopia. Nylig er det for eksempel sendt ut instruks om at større regninger skal betales over bank, og ikke ved kontantbetaling som har vært vanlig.

Det skjer mye innen helsesektoren i Etiopia. I disse dager skal det vedtas en ny fem-års plan (Health Sector development Programme IV). Etiopia planlegger å bygge et distriktsykehus for hver 100.000 mennesker. Det trengs 700 nye små sykehus. En formidabel oppgave. Mer om det i neste innlegg.

Fødselsregister

bernt@lindtjorn.no — 2010-08-10T18:34:09+03:00

For et halvt år siden startet vi å registrere fødsler i bondeforeningene. Det er helsearbeideren i kommunene som gjør dette. De fleste at disse er kvinner, og de har ansvar for omtrent 250 familier. De besøker alle gravide og følger nøye med hvem som føder.

Vi registrerte tre dødsfall i to fylker (woreda) i de første tre månedene. Dette er dødsfall som skjedde under hjemmefødsel, og som var ukjent for sykehusene. Det viser at vi må arbeide for å bedre samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene.

To master-studenter og en doktorgradsstudent arbeider med denne registreringen. Vi håper innen utgangen av 2010 å ha gode data for beregne både mødre og spedbarnsdødelighet i området. Vi trenger slik informasjon for å bedre helsearbeidet.

Selv har jeg foreslått at det skal være meldeplikt på dødsfall hos mødre. For andre sykdommer er det slik meldeplikt. For eksempel skulle det opptre en pasient med meslinger eller med kolera, så settes et stort apparat i gang for å forhindre videre spredning av sykdommen. Noe lignende må nok også til for at fødende skal få den oppmerksomhet som trengs.

Triste nyheter fra Afghanistan

bernt@lindtjorn.no — 2010-08-07T13:36:44+03:00

BBC melder at ti arbeidere fra Internasjonal Assistance Mission (IAM) er henrettet i Afghanistan. To var afganere. og åtte var fra USA, Tyskland og England.

Blant de drepte er Tom Little, en optometrist som var med fra starten i 1966. Han hadde de unike egenskapene av å være målrettet og tålmodig arbeidet for å hjelpe de fattigste og blinde: Han kunne bruke mange dager, og drikke mange kopper te i samtaler med myndigheter for å få tillatelse til å hjelpe de som trengte det mest. «They expressed their faith in practical ways», skriver New York Times.

Taliban opplyser at de har drept kristne misjonærer.

IAM har tidligere mistet fire arbeidere i landet. De skriver at de håper å fortsette arbeidet som hjelper over en kvart million afghanere hvert år.

IAM drev et fantastisk arbeid, spesielt øye arbeid. Målgruppen var de fattigste i et av verdens uroligste land. IAM er den utenlandske organisasjon som har arbeidet lengst i landet. De siste 44 år har organisasjonen behandlet flere millioner pasienter.

Mindre dødsfall blant mødre

bernt@lindtjorn.no — 2010-07-29T12:39:35+03:00

Gjennom RMM prosjektet har vi siden 2008 fordoblet antallet keisersnitt i sørvest Etiopia. Flere millioner mennesker har nå bedret tilgang på helsetjeneste, og mange mødre-liv er reddet.

Og, på lørdag (1.august) legges grunnsteinen ned for det nye sykehuset i Kemba. Det er den Etiopiske regjeringen og folket i Kemba som betaler for bygget. Og, vi har utstyrt helsesenteret som de senere skal bruke i det nye sykehuset. En gledelig utvikling for de 300.000 mennesker som bor der!

Halvårsrapporten for 2010 forteller mer om det vi arbeidet med i de første halve året i 2010.

Tilbake i Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2010-07-25T15:14:00+03:00

I går reiste jeg fra Bergen til Addis igjen. Denne gangen skal jeg være i landet i fire uker. Overgangen fra et kaldt Vestland til en enda kaldere Addis Ababa er ikke så stor. Her er det skikkelig regntid.

Jeg skal først og fremst arbeide med prosjektet for å minske mødredødeligheten i sørvest Etiopia. Det er spennende å se om den enkelte institusjon greier seg selv. Telefoner jeg har fått i dag viser at arbeidet på alle institusjonene går bra. Og det gleder meg.

Ellers planlegger vi flere nye forskningsprosjekter. Helsemyndighetene i Etiopia mangler viktig informasjon om fødsler. Vi håper å rekruttere tre doktorgradsstudenter som skal se på ulike aspekter av dette, både i sør-vest Etiopia, men også i Sidama og i Butajira fylkene. Jeg tror det er viktig at nasjonale myndigheter får tilgang på god informasjon, og at de bruker slik informasjon i planleggingen av framtidig helsearbeid.

Velkommen Matilde!

bernt@lindtjorn.no — 2010-07-10T12:03:43+03:00

Fredag 9 juli kl 17:08 ble Matilde Lindtjørn født på Haugesund Sykehus. Den nydelige jenta veide 3226 gram og er 49 cm lang. Både mor og barn har det bra.

Stolte og glade foreldre er Ane og Birger.

Og besteforeldrene er veldig glade for barnebarn nummer to.

Velkommen! og Gratulerer!

Gledelige resultater

bernt@lindtjorn.no — 2010-06-05T13:19:54+03:00

Om en uke reiser jeg til Bergen. De siste ukene har jeg besøkt sykehus og helsesentre vi støtter. Hva oppnådde vi de siste to årene?

Jeg er imponert av hva noen få helseoffiserer har gjennomført. I Chencha og Saula gjør de over 120 keisersnitt i året, og i Kemba ligger de an til noe over 50 keisersnitt det første året. Og, Gidole har et velfungerende mor - barn arbeid, og sykehuset gir god service til folket i Dirashe fylke.

I Konso kom de godt i gang med arbeidet, men nå er det dessverre blitt hemmet av konflikter. Vi håper de lokale myndighetene vil løse problemene.

Jeg var i Chencha på torsdag. På en rein sengepost var det fem nyopererte pasienter. To var operert for uterusruptur. Ingen hadde alvorlige komplikasjoner. Og da vi besøkte Kemba i går opererte de to pasienter, begge med truende uterusruptur. Den ene kvinnen hadde ligget i fødsel hjemme i fem dager. Negash, som helseoffiseren heter, er flink å operere og god til å vurdere pasientene.

Og, antall fødsler i Chencha, Saula og Kemba er fordoblet på ett år.

I Etiopia forsøker vi å utforme realistiske planer, og vi er fornøyd om to tredeler av målsetningene blir gjennomført. I tillegg må dette gjennomføres på en måte slik at arbeidet ikke faller sammen når hjelp utenfra stopper. Med manglende erfaring og en ung stab, er det ikke lett å starte et lite sykehus. Det er derfor spesielt gledelig å oppleve at arbeidet er blitt rutine, at hjelpen tilbys 24 timer i døgnet, og at mange hundre tusen mennesker nå har et lite sykehus nær sin landsby.

Utstyr til Sør Omo, og en amerikansk hippie

bernt@lindtjorn.no — 2010-05-29T14:10:41+03:00

I går kjørte jeg et stort lass med medisinsk utstyr til Jinka. Det skal vi bruke på to helsesentre. Det første er Turmi, og vi håper å starte utdanningen av personell i september. Denne utdanningen skal foregå i Jinka.

Turmi er en markedsby helt sørvest i Etiopia, og senter for folket som bor i lavlandet.

På turen tilbake stod det en haiker ved Woitu elva. Det var en amerikaner fra California. Det siste året hadde han reist på tvers av Afrika, fra Atlanterhavet til Det indiske hav. Han gikk, brukte buss og satt på med lastebiler. ”Får jeg sitte på med en lastebil 20 mil, så ser jeg hvor jeg kommer”. Og utgifter hadde han ikke, bare en dollar per dag. Nå besøkte han familier han hadde besøkt seks år tidligere. Slike reiser hadde han holdt på med i 30 år, og han hadde besøkt de fleste land i verden. En snill og herlig original fra hippie miljøet utenfor San Francisco.

Woitudalen var grønn, med mange gule og kvite blomster.

Varsle malariaepidemier

bernt@lindtjorn.no — 2010-05-27T22:43:19+03:00

Hvert femte til åttende år er det store malariaepidemier i Etiopia. Under epidemiene blir mange millioner mennesker syke, og mange dør.

Det er gledelig at tallet på malariatilfeller har gått ned. Det skyldes bedre tilgang på behandling, og bruk av myggnett. Men det kan også skyldes mindre regn.

EmaPS er et tverrfaglig forskingsprosjekt der etiopiske og norske forskere forsøker å utvikle et varslingssystem for malaria epidemier.

I siste nr av Hubro kan dere lese om denne forskningen. Hubro-2-2010-malaria

Nytt opplæringssenter i Gidole

bernt@lindtjorn.no — 2010-05-26T20:42:00+03:00

I dag overleverte entreprenøren det nye opptreningssenteret i Gidole til Gidole sykehus. Dette er et lite senter, med en forelesningssal, kontorer, bibliotek og seminarrom.

Vi planlegger at helsearbeidere fra Gidole (Dirashe) fylke skal få praktisk opplæring her. Vi har allerede videre utdannet 56 health extension wokers i elementær fødselshjelp. Fra sommeren vil en flink jordmor (Demsew), som har tolv års arbeidserfaring fra Gidole, lede denne utdanningsenheten.

Ett av kontorene skal vi bruke i arbeidet med fødselsregistrening i fylket. Vi startet med dette for snart 6 måneder siden. De første erfaringene er at dette kan gjennomføres, og at registreringen er god. Og, gjennom slik registrerning har vi allerede registrert dødsfall hos mødre og hos barn. En kvinne døde under fødsel i sin heim og hun var fra en landsby omtrent fire timers gange fra sykehuset. Nå ønsker vi å bruke denne kunnskapen slik at helsetjenesten når ut til alle. Dette skal gjøres i et nært samarbeid mellom sykehuset, fylket og bondeforeningene.

Endelig ferdig

bernt@lindtjorn.no — 2010-05-22T15:02:21+03:00

De siste årene har vi bygget i Arba Minch. Ved hjelp av en stor gave er Arba Minch sykehus blitt fornyet. Sykehuset har fått ny fødeavdeling, gynekologisk avdeling, en avdeling for fistula pasienter, ny poliklinikk for kvinner, poliklinikk for gravide og barn (bildet), en ny steriliseringsenhet, og nye operasjonsstuer. I tillegg har sykehuset fått mye nytt medisinsk utstyr.

I dag har direktøren for Arba Minch Sykehus, noen av legene, entreprenøren og jeg sett på de siste bygningene. Det er ombyggingen av den gamle operasjonsstuen som nå er ferdig. Kirurgen på sykehuset, Dr Endale sa det slik: Dette er de fineste operasjonsstuene i sør Etiopia. Vi har fått bygninger og utstyr som vil hjelpe oss i mange tiår”.

Som mange byggeprosjekter, har også dette prosjektet blitt forsinket. En tid fikk vi ikke tak i sement. En annen gang streiket arbeiderne. Men, når jeg ser tilbake på en periode med mye arbeid, så gleder det meg veldig at vi var så heldige å få denne fantastiske gaven.

Denne enestående private donasjonen har ført til at Arba Minch Sykehus kan gi et godt tilbud i mange år til kvinner og barn i sør vest Etiopia.

Tilbake i Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2010-05-22T10:48:57+03:00

Jeg er nå tilbake i Etiopia etter en fin uke i Israel. Vi fikk sett mange steder, og fikk møte mange gjester i forbindelse med bryllupet til Nadia og Eivind Johannes.

Israel er et interessant og lærerikt land. Nå leser jeg boka av Oxford forskeren Martin Gilbert: Israel. A History. Det er en svært godt skrevet og er en lærerik bok om de første 60 år av staten Israel.

I Etiopia dreier alt seg om valget. På Det er parlamentsvalg og valg til de regionale forsamlingene. Da jeg kjørte til Arba Minch for to dager siden var det mye folk langs vegene som deltok på valgmøter. Det er stille og rolig i landet.

Det har også regnet mye i sør Etiopia de siste ukene. Det kraftige regnet har ødelagt enkelte veger, og noen avlinger har fått flomskader. Men, regntiden våren 2010 har vært den beste på mange år, og bøndene er fornøyde. Det ser ut til å bli gode avlinger i år.

Stor fest i Jerusalem

bernt@lindtjorn.no — 2010-05-17T13:01:27+03:00

I går giftet Nadia og Eivind Johannes seg. Bryllupet var på Yad Hashmona, en liten landsby 10 km vest av Jerusalem. På stedet er det en fin hage med en gammel synagoge der vielsen fant sted. Fra Yad Hashmona er det fin utsikt helt til Tel Aviv og Middelhavet.

Det var en stor fest, først og fremst for Nadia og Eivind Johannes, men også for familie og venner. Omtrent 150 gjester var samlet, de fleste fra Israel, men også mange fra Norge og fra USA. Noen gjester kom helt fra Tanzania.

Besøk i Israel

bernt@lindtjorn.no — 2010-05-15T18:47:15+03:00

De siste dagene har vi vært i Israel. Vi har besøkt Jerusalem, badet i Dødehavet, besøkt Qumran (hulene hvor de fant «Dødehavsrullene» og Massada.

I går var vi i Eilat, helt sør mot Rødehavet. Nadia er vokst opp i Eilat. Vi snorklet, og fikk sett masse fine fisker i det krystallklare vannet i Akababukta.

På turen tilbake kjørte vi gjennom Negev ørkenen og forbi Bersheva by.

Samarbeid med etiopiske universiteter

bernt@lindtjorn.no — 2010-05-09T12:43:14+03:00

I Etiopia samarbeider vi med flere universiteter. Formålet med helsearbeidet er å bygge kompetanse, og gjennom det bedre folkehelsen i landet.

Fra universitetet i Bergen, samarbeider vi med:

Addis Ababa Universitet om Malaria og klima, HIV, og om spedbarnsdødelighet
Arba Minch Universitet om Malaria og klima
Hawassa Universitet om Malaria og klima og Tuberkulose forskning.

Nylig hadde jeg et konstruktivt møte med Hawassa University. De holder også på å bygge en underavdeling av universitetet Yirga Alem, ikke så langt fra sykehuset. Dette universitetet utvikler seg positivt, har fått flere unge og dyktige lærere og forskere. Det første kullet av 25 leger avsluttet utdanningen i år. Vi håper å styrke dette samarbeidet i tiden som kommer.

I sør Etiopia, er det i tillegg til universitetene i Arba Minch og Hawassa, også nye universiteter i Soddu og Dilla og det planlegges et nytt universitet i Hosanna.

Framtidig helsearbeid i sørvest Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2010-05-08T13:12:13+03:00

Det er ett og et halvt år til kontrakten med etiopiske myndigheter for prosjektet for å minske mødre dødelighet slutter. I uken som var drøftet vi en mulig forlengelse av prosjektet med de regionale myndighetene i sør Etiopia.

Formålet er å styrke distriktshelsetjenesten og spesielt å styrke små sykehus og helsesentra.

Vi ser for oss en forlengelse av prosjektet med følgende deler:

Vi ønsker å fortsette og styrke prosjektet for å minske mødredødelighet. Vi har imidlertid gjort store investeringen i utdanning og utstyr, og det er nødvendig å vedlikeholde og videreutvikle institusjonene
Vi ønsker å styrke utdanningen av helseoffiserer til å gjennomføre operasjoner ved å inngå et tettere samarbeid med Arba Minch Universitet. Vi håper at vi kan støtte en treårig videreutdanning (spesialisering) av helseoffiserer
Vi ønsker å utvikle opplæringsenheter på de fem sykehusene i sørvest Etiopia. Disse sykehusene skal stå for praktisk videreopplæring av helseoffiserer, sykepleiere og laboranter. Utdanningen skal først og fremst dyktiggjøre personalet i å kunne utføre godt arbeid på institusjonene.

På denne måten vil de lokale myndighetene være ansvarlig for driften av institusjonen, og vår rolle er å bygge opp en modell for kontinuerlig videreutdanning av personalet.

Nå vil vi skrive en skisse som vi senere skal drøfte med de lokale og regionale helsemyndighetene før vi sender en søknad til Norge i 2011.

Bryllup i Jerusalem!

bernt@lindtjorn.no — 2010-05-02T21:47:50+03:00

Søndag 16. mai gifter Nadia og Eivind Johannes seg i Jerusalem. Bryllupet skal være på en plass som heter Yad Hashmona som ligger litt utenfor Jerusalem. Selve vielsen skal foregå i en gammel synagoge.

Nadia er finsk-amerikansk og er født i Israel og oppvokst i Israel og i USA. Eivind Johannes er til daglig flyger for MAF i Tanzania.

Neste søndag setter jeg meg på flyet fra Addis til Istanbul og videre til Tel Aviv. Der møter jeg Magnhild som samme dag kommer fra Bergen. De fleste av familien til Eivind kommer til Jerusalem en uke før bryllupet, og hele familien blir igjen samlet. Sammen håper vi også å se litt av Israel.

Vi gleder oss veldig til den store dagen!

Melo og Basketto

bernt@lindtjorn.no — 2010-04-30T22:23:26+03:00

De siste dagene besøkte jeg Saula sykehus og helsesentrene i Melo, Basketto og Kutcha. Over en million mennesker sogner til disse institusjonene, og vårt formål med turen var å starte arbeidet i Melo og Basketto.

Melo ligger 100 km vest av Saula, omtrent 360 km fra Arba Minch. Den dagen vi kjørte hadde det regnet kraftig, og vi brukte fem timer på den dårlige vegen fra Saula til Melo. Vegen går over flere høye fjell, og det var ingen andre biler enn vår som kom fram den dagen. Flere Izuzu lastebiler hadde overnattet i de glatte bakkene eller i chikkaen (gjørmehullene).

Vi diskuterte arbeidet, hvordan det skal drivers, drøftet bemanningsplaner og infrastruktur. Vi er allerede i gang med å utdanne helseoffiserer og anestesi sykepleiere i Arba Minch. Både i Melo (bildet med staben sammen med helseoffiserene Zillo fra Arba Minch og Nigatu fra Saula)) og i Basketto (se bilde av operasjonsstuen med det nye operasjonsbordet) installerte vi utstyr. Så nå håper vi at de kommer i gang om ikke så lenge.

Myndighetene ønsker at vi også skal hjelpe Kutcha woreda (fylke). Dessverre var ikke helsesenteret slik at det lar seg gjøre nå, men med litt ombygging av helsesenteret vil dette være en viktig institusjon. 180.000 mennesker bor i dette fylket.

I dag fikk jeg telefoner fra både Konso og Kemba. Der er nå arbeidet blitt rutine, og den siste uken har de utført fem keisersnitt. Antallet fødsler øker også. Det gleder meg også å se den fine utviklingen av Saula Sykehus. De utfører mange operasjoner (ca 2-3 keisersnitt per uke), har en fin HIV behandlingsenhet, har et fint og fungerende laboratorium og har fått installert røntgenapparat.

Økonomistyring og sykehusdrift

bernt@lindtjorn.no — 2010-04-23T08:11:10+03:00

Å arbeide i Etiopia byr på mange utfordringer. Det er kanskje derfor arbeidet er så interessant. I mange år arbeidet for å utvikle gode driftmodeller for sykehus. Dette krevde en god økonomistyring. Sykehusene må vite om inntekter og utgifter for å få til en forsvarlig drift, og vår hjelp var å etablere gode økonomiforvatning ved institusjonene.

For noen måneder siden skrev jeg om de store organisatoriske endingene som har vært innen offentlig sektor i landet. I Arba Minch førte dette til store utskiftninger på økonomikontoret. Dette svekket sykehusets kapasitet til forsvarlig økonomistyring.

I disse dager ser et eksternt revisjonsfirma på regnskapet og økonomistyringen ved sykehuset. Sammen med offentlige myndigheter arbeider vi igjen for å etablere sunne økonomiske rutiner på sykehuset.

Ved sykehuset i Gidole har vi de siste årene også arbeider for å få til en sunn økonomistyring. Det er viktig, for sykehuset må fra neste år makte hele driften alene og uten støtte fra misjon. Sykehuset må da drives med midler fra fylket til å dekke lønninger, og pasientinntekter til å dekke andre utgifter.

Fra helsesenter til sykehus

bernt@lindtjorn.no — 2010-04-21T18:13:48+03:00

Det siste året har jeg jevnlig besøkt Kemba Health Centre. Kemba ligger ca 100 km vest for Arba Minch. Over 200.000 mennesker sogner til institusjonen. Det er nesten bare lastebiler som kjører på den dårlige vegen.

På bildet ser dere en stolt høneselger på en lastebil full av folk, og noen pasienter.

I dag utfører helsesenteret keisersnitt, og antall fødsler er doblet på ett år. Det er særlig mange førstegangsfødende som kommer til senteret. Seksti pasienter får moderne HIV behandling og tuberkuloseprogrammet fungerer bra.

Staben har også arbeidet for å bedre laboratoriet. Det er nå i stand til å utføre de mest nødvendige prøver, og arbeider for å kunne tilby pasientene som er blodfattige livsviktige blodoverføringer. Dette er et prosjekt i samarbeid med Røde Kors i Arba Minch.

Nå gjenstår å få til en god barneavdeling hvor barn med livstruende sykdommer som alvorlig malaria, diaré eller lungebetennelse han få behandling. Vi har kjøpt seks senger og begynt opplæring av sykepleiere og helseoffiserer til å behandle alvorlig syke barn.

Men, helsesenteret har ingen leger. Er det mulig å drive et lite sykehus uten leger?

Det er dessverre ingen leger som vil arbeide i Kemba, og da må vi bruke helseoffiserer. Befolkningen kan ikke vente til landet har nok leger og noen er villig til å bo i ”fylket ved foten av Etiopias tredje høyeste fjell”.

Etter min vurdering er helseoffiserene flinke, men mangler noen kunnskaper og erfaring som leger får i sin grunnutdanning. Men, det er bedre å behandle 90 % av pasientene enn ingen.

Vulkaner og Svarte Svaner

bernt@lindtjorn.no — 2010-04-18T11:00:21+03:00

Fra sør Etiopia følger vi nøye med på utviklingen av vulkanutbruddet på Island. Europa har ”stoppet opp”, og reisende og foretak i mange land lider store økonomiske tap. I Kenya, Etiopia og Tanzania er flere ti-tusen mennesker, de fleste kvinner, ansatt i blomsterindustrien. De får ikke levere sine nydelige roser til Amsterdam og videre til New York og Stavanger. I denne uken ble også Polen rammet av en ufattelig tragedie med tap av presidenten og 95 ledere fra alle samfunnslag.

Det minner oss om at livet ikke er så fortutsigbart og kontrollert som det postmoderne Vesten tror.

For en tid siden leste jeg den tankevekkende boka The Black Swan av Nassim N Taleb. Taleb er fra i en gresk ortodoks landsby i Libanon og skriver om hvor utforutsigbart og kaotisk den politiske utviklingen var i Libanon. Hendelsene den 11. september 2001 var det ingen som tenkte kunne skje, og finanskrisene opp gjennom historien forteller oss at mennesket ikke lærer og tror for mye på prognosemakerne.

Folk i sør Etiopia er nok bedre skikket til å møte livets mange ufortutsette og kaotiske realiteter enn det postmoderne mennesket i Vesten. Denne tryggheten skriver Jane Chirchir fra Kenya om i BBC Focus on Africa: ”… I have come to know that my place to pray is where He is, and that is where I am”.

Gledelig nedgang i mødredødelighet

bernt@lindtjorn.no — 2010-04-13T15:38:50+03:00

På mandag begynte fire nye helse offiserer på kurs her. De skal lære å operere keisersnitt. De kommer fra Gidole, Chencha, Basketto og Melo.

De siste dagene har jeg pratet med alle institusjonene som er med i arbeidet. Jeg synes det er gledelig at alle de sju sykehusene og helsesentrene fungerer. Det er store variasjoner i antallet operasjoner, men det viktigste er at kvinner kan få tilgang på keisersnitt når de oppsøker institusjonen nær heimplassen.

Den store utfordringen vi har de neste månedene er å starte arbeidet i Basketto og Melo.

I dag publiserte Professor Chris Murray og medarbeidere et stort materiale om mødredødelighet. Det er fortsatt for mange mødre som dør på verdensbasis, og over 50 % av alle mødredødsfall i verden forekommer i India, Nigeria, Pakistan, Afghanistan, Etiopia og Kongo. Men, det gledelige er at studien viser at færre kvinner i fattige land dør i forbindelser med fødsler.

I vårt distrikt (Gamu Gofa og Dirashe) regner jeg med at vi i 2009 reddet omtrent 100 flere mødreliv enn i 2008 på grunn av flere operasjoner. Det betyr en reduksjon av mødredødsfall på omtrent 15 – 20 % i løpet av ett år.
_______
HOGAN, M. C., FOREMAN, K. J., NAGHAVI, M., AHN, S. Y., WANG, M., MAKELA, S. M., LOPEZ, A. D., LOZANO, R. & MURRAY, C. J. 2010. Maternal mortality for 181 countries, 1980-2008: a systematic analysis of progress towards Millennium Development Goal 5. Lancet.

Den gode fysikklæreren

bernt@lindtjorn.no — 2010-04-12T22:59:51+03:00

I avisen Vårt Land leser jeg i dag at Hans Bovim er død. Han var rektor på KG, kjempet for friskolene, og var glad i Skolelaget og i Misjon.

Hans Bovim var min gode fysikklærer på realfagslinjen på KG fra 1967 til 1969. Han er en av de beste lærerne jeg har hatt. Men, det som gjorde størst inntrykk på meg var at han ikke var rektor når han underviste i fysikk. Han var en god lærer. Det er kanskje derfor vi også respekterte han så høyt som rektor.

Møte med ministerier i Addis

bernt@lindtjorn.no — 2010-04-10T11:40:12+03:00

I går var jeg invitert til et møte med de etiopiske helse og undervisningsministeriene. Samlet var også representanter fra landets universiteter og regionale helsemyndigheter. Det var utdanningen av helseoffiserer som de skulle drøfte, og vi var invitert til å fortelle om de gode erfaringene fra sørvest Etiopia og om det gode arbeidet som helseoffiserer utfører.

Carter Center har de siste ti år støttet utdanningen av 5000 helseoffiserer. Og, denne utdanningen har virkelig bedret helsevesenet i landet. En representant fra Carter Center hadde vært i Arba Minch og laget en reportasje om det fine arbeidet som Zillo Zidda (helseoffiser i Arba Minch) og Etenesh (nå helseoffiser i Konso) utfører.

Myndighetene vil nå ha mer dokumentasjon om våre erfaringer og ønsker å vurdere om dette skal bli en del av et større og nasjonalt program.

Etiopia har vedtatt å oppgradere 800 helsesentre til små sykehus, og jeg tror modellen vi har utviklet med videreutdanning av helseoffiserer og sykepleiere i sør Etiopia kan være en nyttig erfaring i å utvikle nasjonale programmer.

Her kan dere laste ned foredraget jeg holdt: HO training presentation meeting AA 09042010

Gendercide

bernt@lindtjorn.no — 2010-04-07T13:13:38+03:00

The Economist skrev 6. mars 2010 om avlivning av jentefostre og nyfødte jenter i Asia. Problemet er at det i noen land foretaes systematisk drap av jentefostre, og avliving av jenter med det samme de blir født forekommer.

Over 100 millioner jentefostre er avlivet. Det er misbruk av ultralydundersøkelser som har gjort denne praksisen mulig. The Economist kaller dette for Gendercide (masseutryddelse av ett kjønn). Langtidsvirkningene av denne systematiske utryddingen av jentefostre kan en nå se i asiatiske samfunn, spesielt i deler av Kina og India: det er ikke nok kvinner til å opprettholde normale samfunnsinstitusjoner.

Jeg har nylig sett på tilgjengelig statistikk fra Etiopia om det forekommer noe som kan minne om dette. Både offisiell folketellingsresultater og lokale surveys vi gjør som en del av forskningsprosjekter viser en forventet fordeling mellom gutter og jenter. Jeg tror således ikke at denne praksisen er utbredt i Etiopia. ..

Godt regn

bernt@lindtjorn.no — 2010-04-01T21:05:41+03:00

Det har regnet godt de siste ukene. Litt for mye for noen veger, men bøndene er glade.

Den nederste grafen viser nedbør de tre første månedene i 2010, sammenlignet med 2009 (midten) og gjennomsnitt 1997 til 2008.

Jeg forsøkte å kjøre til Gidole i går, men elvene var for strie til at jeg kunne kjøre over dem.

I dag var jeg i Konso. Mais, sorghum og tef åkrene er fine, og det svært mange som arbeider på markene. Etter flere år med tørke, er det igjen optimisme om at avlingene i år vil bli gode.

For få kvinner føder på institusjoner

bernt@lindtjorn.no — 2010-03-30T09:12:56+03:00

I arbeidet for å minske mødre og barnedødelighet møter vi stadig nye utfordringer. Den første tiden var målsetningen å komme i gang med utdanningsprogrammene, og vise at helseoffiserer klarer å gjøre keisersnitt på små sykehus og helsesentre.

Nå arbeider vi med å få kvinner som bor på landsbygda til å bruke sykehusene og helsesentre. Dette er ikke lett, og vi har flere eksempler på at det tar lang tid å endre folks atferd:

I Kemba døde nylig en health extension worker under fødsel. Hun bodde tre timers gange fra helsesenteret. Hun var utdannet helsearbeider, hadde deltatt på våre kurser og hadde lært at fødsler bør foregå i nærhet av helsesenter eller sykehus. Allikevel, når hun trengte hjelp som mest, sviktet omgivelsene. De tradisjonelle jordmødrene sa at dette ville gå bra, men det endte med katastrofale følger.
I Dita Woreda døde seks kvinner i fødsel i 2008 og 2009. Helsearbeiderne på helsesenteret rister bare oppgitt på hodet, og sier at pasientene ikke vil komme til sykehus. Men, på spørsmål om de har satt i gang tiltak for å henvise mødre svarer de: ”Hva kan vi gjøre? Det er ikke kultur her i området å føde på sykehus eller helsesenter”.

Arbeidet vårt viser at skal vi kunne minske mødre og spedbarnsdødelighet må alle institusjoner ta et samfunnsansvar. Sammen med lokale myndigheter og lokale samfunn må vi endre folks vaner slik at flere fødsler foregår på institusjoner. God kvalitet i helsearbeidet er kjennetegnet at hver helsearbeider og institusjon viser ansvar for den enkelte pasient, men også for det samfunn pasientene kommer fra.

I India har de forsøkt å bedre på dette ved å betale fødende til å oppsøke sykehus. Kanskje det er en modell vi også kunne prøvd i Etiopia?

I dag hadde vi et samarbeidsmøte med 11 health extension wokers i Geresse, 6 mil fra Arba Minch. De fortalte om gode erfaringer å bruke medikamentet Misoprostol, som brukes til å minske blødninger etter fødsel. Kvinner i Geresse har erfart og tror at dette medikamentet hjelper. Derfor føder mange kvinner nå på health posts i kebeleene. Er dette noe vi bør starte med i større skala?

I tillegg forsøker vi å lage nye rutiner slik at samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten (kebeleer) og institusjoner (helsesentra og sykehus) blir styrket.

Gir gode modeller en varig utvikling?

bernt@lindtjorn.no — 2010-03-24T17:48:01+03:00

New York Times skrev nylig om et vellykket prosjekt i Sauri i vest Kenya. 65.000 mennesker på landsbygda fikk hjelp til skole, næringsvirksomhet og helse. Prosjektet ser ut til å bringe mange mennesker ut av fattigdom. Det er økonomen Jeffrey D Sachs ved Columbia Universitetet som lanserte ideen om såkalte Millennium Villages, og som nå prøves ut.

Kritikerne av slike prosjekter sier at dette er mulig å gjennomføre i liten skala. Men når de samme virkemidlene forsøkes på en større befolkning, vil korrupsjon (som er utbredt i mange fattige land) og lokale og etniske konflikter ødelegge for en god utvikling.

Dette er spørsmål vi også stiller i prosjektet for å minske mødredødelighet: Kan vi opprettholde og videreføre prosjektet med de gode resultatene vi har i dag, eller vil konflikter og korrupsjon kunne ødelegge dette initiativet?

Jeg tror ikke det er noen annen måte enn å forsøke, og samtidlig være åpen om negative krefter som har ødelagt og kan ødelegge gode prosjekter.

Forskning, folkehelse og utvikling

bernt@lindtjorn.no — 2010-03-21T21:25:53+03:00

”Forskning blir ofte fremstilt som noe avansert og uhåndgripelig, en aktivitet atskilt fra selve samfunnet. Men er det egentlig slik, er forskere bortgjemte elitister?”

Dette er spørsmålet som siste nummer av Hubro ved Universitetet i Bergen belyser ved å se på sammenhengen mellom forskningen og samfunnet vi lever i. Mye av forskningen er tett sammenvevd med samfunnet, og er på mange områder det som former og driver samfunnet fremover.

For en tid siden besøkte journalist Hilde K Kvalvaag Arba Minch. I Hubro skriver hun om hvorledes vi i sør Etiopia bruker forskning til å bedre folkehelsen og samtidlig utvikler hensiktsmessige utviklingsmodeller.

Dere kan lese stykket ved klikke på linken Hubro1_2010_s6-12-small

Mange spørsmål

bernt@lindtjorn.no — 2010-03-18T20:04:41+03:00

I dag fikk jeg et brev fra Dita Health Centre. ”Fem mødre har mistet livet under fødsel de siste månedene. Kan dere hjelpe oss?” er budskapet i brevet.

De siste dagene har jeg fått mange brev, fra Dita, Geresse, Beto og Kutcha. Hvert av helsesentrene dekker en befolkning fra 80.000 til 180.000 mennesker. Brevene er spørsmål om vi kan starte opplæring av personell slik at de kan utføre keisersnitt på helsesentrene.

Ryktene om at RMM prosjektet har startet slik arbeid har nådd langt. Det er særlig arbeidet ved Kemba helsesenter som har vist at det er mulig å desentralisere god fødselsomsorg til distriktene. Og nå vil flere følge etter Kembas gode eksempel.

I dag avsluttet fire nye helseoffiserer, anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere kurs ved Arba Minch Hospital. De skal nå fortsette arbeidet ved Saula, Kemba og Konso. Og, over påske starter nye fire helseoffiserer fra Melo, Basketto, Chencha og Gidole på utdanningen. Og det gleder meg at Jinka Hospital har startet med en tilsvarende utdanningsprogram, foreløpig med en helseoffiser.

I morgen skal jeg reise til Dita. Det ligger på Gamu høylandet, vest av Chencha. Om vi ikke makter å starte med operasjoner på alle stedene nå, vil vi så langt som mulig forsøke å bedre fødselsomsorgen og å bedre henvisningspraksisen på alle helsesentrene.

Modellbygging

bernt@lindtjorn.no — 2010-03-09T21:44:58+03:00

Gjennom arbeidet i sør Etiopia, forsøker vi å styrke det lokale helsearbeidet. Målsetningen er ikke bare å behandle pasienter og å forebygge sykdom, men først og fremst å styrke de lokale institusjonene. Vi håper at helsevesenet om noen år vil tilby alle innbyggerne livsnødvendig hjelp og forebygge de store folkesykdommene.

Hvordan skal organisasjoner støtte helsearbeidet i land som Etiopia? Hvem driver helsearbeid i dag? Og hvor henvender pasientene seg når de trenger hjelp?

I Etiopia drives over 90 % av helsearbeidet i offentlig regi. Det finnes noen private helseforetak i byene, men over 85 % av befolkningen bor på landsbygda. I grisgrendte strøk finnes det nesten bare offentlige helsetjenester.

Hva kan frivillige organisasjoner gjøre? Om organisasjonene ønsker å arbeide alene, vil de hjelpe enkeltpasienter. Men, skal folkehelsen bedres, og store folkegrupper å få tilgang på behandling, er det i dag ingen alternativer uten gjennom et godt offentlig helsevesen.

Vi har hatt gode erfaringer å arbeide gjennom det offentlige. Noen ganger har rammevilkårene vært vanskelige. Men, selv da går det an å finne gode arbeidsmetoder. Målsetningene må være realistiske og praktisk gjennomførbare. Det er ikke alltid vesterlandsk tenking som gir gode resultater. Målsetningen må være å forbedre, og styrke det eksisterende helsevesen.

Etiopia opplever i dag en rask utvikling. Det er over 30 universiteter, og mange høyskoler. Bare i Sidama er 80 nye helsesenter oppført eller under bygging. Etiopia forandrer seg, og organisasjoner som ønsker å bidra med utvikling må tilpasse seg endringene.

Små organisasjoner kan ikke drive helsearbeid for store befolkningsgrupper. Jeg tror deres funksjon først og fremst er å delta i arbeidet med å utvikle helsearbeidet. Noen ganger ønsker myndighetene å bruke erfaringene fra arbeidet vi deltar i.

Noen eksempler er:

Utvikling av en statlig modell for sykehusfinansiering baserte seg i stor grad på erfaringene fra sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch.
Vi var de første som startet HIV behandling i sør Etiopia. Erfaringene ble nøye dokumentert, og myndighetene brukte denne kunnskapen til å utvikle nasjonale retningslinjer.
Gjennom kliniske forsøk i Sidama har vi bedret tuberkuloseomsorgen i kommunene. Mange flere pasienter kommer til behandling. Denne kunnskapen danner grunnlaget for en bedret tuberkuloseomsorg i landet.
Og, nå om dagene er de nasjonale og regionale myndighetene interessert i å lære av våre erfaringer om å utdanne helseoffiserer til å utføre keisersnitt

Men, utviklingsarbeid kan ikke gjennomføres av utlendinger alene. Det er bare når etiopierne selv leder og driver utviklingsarbeidet at det fører til læring, bedrer retningslinjer og på sikt fører til bedring av helsevesenet. Det er gledelig at nasjonale medarbeiderne i dag er ledere regionalt og nasjonalt.

Jeg synes det er virkelig meningsfylt å få være deltager i å bedre folkehelsen i sør Etiopia.

Regntid

bernt@lindtjorn.no — 2010-03-07T09:52:13+03:00

Jeg er nå tilbake i Arba Minch. Magnhild og jeg var noen uker på kombinert ferie og faglig konferanse i USA. Det var en fin tur, og en biltur langs California kysten er å anbefale! Magnhild er nå i Bergen. Hennes mor, Gerda Myksvoll fyller snart 95 år. Og så vil hun passe lille Ada (1½ år).

Nå gleder vi oss til at hele familien møtes igjen i mai. 16. mai skal Nadia og Eivind Johannes gifte seg i Jerusalem!

Regntiden har begynt i sør Etiopia. Det er det store og gledelige samtaleemnet blant folk. Det har regnet godt, og sør for Addis var det flom flere steder. I Arba Minch er situasjonen forskjellig fra i fjor. Da var det tørt, og varmt, nå er det grønt og behagelig temperatur. Det er stor aktivitet på de mange åkrene en ser langs vegen. Og, etter flere år med tørke, dårlige avlinger og matmangel, håper vi at det i år må bli bra avling.

Fly

bernt@lindtjorn.no — 2010-03-04T17:59:34+03:00

Eivind Johannes har sendt meg et bilde av flyet sitt. Kan noen hjelpe meg med å si hvilket det er?

Boeing 206 eller Cessna 777?

AAAS møte i San Diego

bernt@lindtjorn.no — 2010-02-23T05:34:31+03:00

AAAS møtet er den største amerikanske samlingen av tverrfaglig forskning. I år var møtet i San Diego i sør California, og tema for konferansen var “Bridging Science and Society”.

Et gjennomgående tema på konferansen ble den såkalte Climategate skandalen.

Ledende forskere sier at den siste tidens kontrovers rundt klimaforskningen har skadet hele forskningens rykte. Ralph Cicerone, president i USAs nasjonale vitenskapsakademi (NAS) sa under møtet at den negative omtalen om global oppvarming og IPPC rapporten har skadet folkets tillit til forskerne. Flere forskere bekreftet også at vanlige folk mistenker forskere for å undertrykke ytringsfriheten.

I flere seminarer (bildet) ble det drøftet at forskningsdata må gjøres tilgjengelig for alle slik at de kan etterprøves. Kjente tidsskrifter som Nature og Science krever nå at rådata til en vitenskapelig artikkel gjøres tilgjengelig for leserne.

Imidlertid var det stor enighet om at de tre hovedkonklusjonene innen forskningen om global oppvarming er gyldige. Disse tre konklusjonene er:

Global oppvarming er en realitet
Global oppvarming er delvis menneskeskapt
Global oppvarming vil få negative konsekvenser for jordas befolkning

California

bernt@lindtjorn.no — 2010-02-17T06:51:36+03:00

Den siste uken har Magnhild og jeg vært i California. Vi besøker familie, og er turister. Om noen dager skal jeg delta på det årlige møte til The American Association for the Advancement of Science, som denne gangen skal være i San Diego.

Vi har besøkt min bror Olav og hans familie i Los Altos ved San Francisco. Olav arbeider ved Stanford University (se bildet).

De siste to dagene har vi blitt litt kjent med storbyen Los Angeles. I går viste Anna Margretha, som jeg er onkel til, oss rundt i byen. Hun studerer ved University of Southern California. Jeg er imponert over å se disse eliteuniversitetene. De er mye flinkere enn oss i Norge å omsette kunnskap til praktisk handling.

I ettermiddag var vi på Paul Getty Museum. Et fantastisk museum med en imponerende arkitektur og med mye fin europeisk kunst.

Museet hører med til «eliteserien» og kan sammenlignes med andre museer vi har besøkt gjennom årene som for eksempel Museo del Prado i Madrid, Louvre i Paris, og National Gallery i London.

Etiopia 2010

bernt@lindtjorn.no — 2010-02-03T15:29:00+03:00

Det er valg i Etiopia i vår. Mange er spent på utfallet.

Som en mangeårig og ivrig leser av The Economist, fant jeg artikkelen Anxious Ethiopia. Jangling nerves å være en god og balansert beskrivelse av situasjonen i landet.

Seminar i Arba Minch

bernt@lindtjorn.no — 2010-01-31T12:16:59+03:00

30. januar var over 26 av de tretti helsearbeiderne som vi har utdannet i RMM prosjektet samlet i Arba Minch. Vi drøftet erfaringene etter ett-års full drift av programmet, og la planer for hvordan vi kan møte de store utfordringene i 2010.

Det er gledelig at keisersnitt nå utføres på alle fem sykehusene i sørvest Etiopia. Vi har også startet slik virksomhet ved to større helsesentre. Og, i 2010 planlegger vi å starte slik virksomhet ved ytterligere tre helsesentre, i Melo, Basketo og Turmi. Vi har nå også startet fødselsregistre i to fylker. Både arbeidet på institusjonene og fødselsregistrene er i nært samarbeid med kommunehelsetjeneste (health extension workers).

I tillegg drøfter vi å utvide utdanningen til også å omfatte opplæring i å behandle alvorlig syke barn. Vi håper å komme i gang med et pilotprosjekt om dette i mars.

Etter seminaret ar det stor fest på Tourist Hotell i Arba Minch med utdeling av vitnespyrd. Sentrale personer fra Gamu Gofa Zone (fylket) delte ut diplomene. For programmet var det en viktig begivenhet og det styrker samarbeidet mellom institusjonene og sentrale myndigheter.

Magnhilds blogg

bernt@lindtjorn.no — 2010-01-29T14:25:10+03:00

Magnhild har nå oppdatert bloggen sin. Hun forteller om en tur helt vest i Gamu Gofa, til Saula og Melo, som grenser til Omo elva.

Forskning ved etiopiske universiteter

bernt@lindtjorn.no — 2010-01-24T13:52:13+03:00

De siste årene har antallet universiteter i Etiopia øket mye. Bare i sør Etiopia er det nå fire universiteter (i Dilla, Hawassa, Soddu og Arba Minch), og flere nye planlegges. Og målet er at hvert universitet innen noen få år skal ha 20 000 studenter.

Jeg har i flere år samarbeidet med flere av universitetene, og har nå forsøkt å analysere hvor mye forskning de driver. Dessverre er det lite forskning som utføres.

Jeg tror dette har mange årsaker: Lærerne ved universitetene er unge, mange er nyutdannet. Universitetene mangler en tradisjon for å forske. Men viktigere tror jeg er at de få og gode forskerne ved universitetene, ofte blir satt til tunge administrative stillinger.

En nylig evaluering av høyere utdanning i landet viste at studenter i liten grad er forberedt på å utføre de mange pratiske oppgaver som møter dem i arbeidslivet. Myndighetene vil derfor forlenge utdanningen, og praktiske oppgaver skal vektlegges mer.

Jeg tror det også er viktig at forskningen styrkes på universitetene. Undervisningen må være forskningsbasert. God læring gjennomføres best når man bruker eksempler som studentene kjenner. Derfor er forskning på problemstillinger i Etiopia også viktig for å bedre læringen.

Fistula avdelingen

bernt@lindtjorn.no — 2010-01-20T21:01:16+03:00

For noen måneder siden fortalte jeg at Fistula avdelingen i Arba Minch var åpnet. De første månedene var ikke så mange pasienter som kom. Men, nå er nyheten om denne nye avdelingen spredt i fylkene omkring Arba Minch, og flere og flere kvinner kommer. I dag var det ni pasienter som var innlagt, og to nye pasienter kommer i morgen. De fleste av kvinnene blir operert i Arba Minch, og resultatene er gode.

Denne økende aktiviteten har ført til at vi har ansatt en ny pleiemedhjelper. Hun er tidligere fistulapasient. Vi har nå to slike medhjelpere. De kjenner til hvordan det er å være fistelpasient, og de tar godt i mot nye pasienter, og gjør et fint arbeid.

I Etiopia har omtrent én av tre til fire hundre kvinner urinlekkasje etter fødselskomplikasjoner. Hvis barnet sitter fast, kan barnets hode presse hull mellom fødselskanalen og urinblæren dersom kvinnene ikke får hjelp i tide. Resultatet er urinlekkasje, som får negative sosiale følger. Dette er opplysninger som Mulu Muleta ved Universitetet i Bergen skriver om i sitt doktorgradsarbeid. Hun forteller også at for hver kvinne som har kommer til Fistulasykehuset i Addis Ababa, er det tre andre pasienter igjen i distriktet som ikke får behandling.

Vi håper tilbudet i Arba Minch vil bedre tilgangen til god behandling.

Malaria og klima

bernt@lindtjorn.no — 2010-01-14T19:33:05+03:00

De siste dagene har vi vært i Addis. Vi har hatt årsmøtet i malaria forskningsprosjektet ”Ethiopian Malaria Prediction System”.

Omtrent 40 deltagere var innom hele eller deler av konferansen. Åtte doktorgradstudentene som er tilknyttet prosjekt presenterte interessante resultater.

Å forutsi (varsle) malaria epidemier er ikke lett. En av doktorgradsstudentene, Eskindir fra Hawassa University, viste at statistikk modellering ikke er godt nok redskap for å varsle malariaepidemier (se kurve). Det er heller ikke lett å varsle været. Sesongvarsling som meteorologene presenterte viser at de varsler for mye regn . Men, slik er forskning. Ved å finjustere modeller med det som virkelig skjer lærer vi mye, både om malaria og om været.

I de kommende årene skal vi arbeide mye med å integrere funnene ved hjelp av matematisk modellering fra meteorologi, hydrologi, epidemiologi og entomologi (studier av insekter) for på den måten å bedre vår forståelse av klima og malaria.

Mer informasjon om prosjektet kan dere finne på prosjektets blogg emaps.uib.no

Under 50 % av normalen

bernt@lindtjorn.no — 2010-01-02T20:25:28+03:00

2009 var et tørt år i Arba Minch.

Store deler av Etiopia har vært rammet av tørke i 2009. Figuren til venstre viser at nedbør i 2009 (447 mm; nederste kurve) var 49 % av det som var gjennomsnittet i perioden 1997 til 2008 (920 mm).

Det har vært mindre avling enn vanlig i deler av lavlandet i Etiopia. Myndighetene deler ut mat i områder som trenger hjelp. Det er således ikke snakk om noen hungersnød, slik som det var i 1984 -1986.

Hva fikk vi utført i 2009?

bernt@lindtjorn.no — 2010-01-01T14:08:56+03:00

Jeg ser tilbake på 2009 med stor glede. Det gleder meg stort at RMM prosjektet for å minske barne- og mødredødelighet fikk en god start.

Av viktige resultater vil jeg framheve:

Sju helseinstitusjoner utfører nå keisersnitt. I 2008 var tallet to, og antallet keisersnitt er nesten fordoblet. Det betyr at mange liv er reddet. Vi har evaluert de første 200 operasjonene som har vært utført av helseoffiserer, og resultatene er gode.
At helsesentrene i Konso og Kemba nå utfører keisersnitt gleder meg stort. Dette er de første helsesenter i landet som gjør slike operasjoner.
Vi har hatt kurser for omtrent 150 health extension workers. Dette er kvinner som arbeider i kebeleene (kommunene). Jeg tror det er det fine arbeidet de gjør som har ført til at flere kvinner nå bruker sykehusene og helsesentrene.
Vi har begynt med fødselsregistre i Gidole. Dette er det første fødselsregister i offentlig regi i landet. Og, fødselsregister er en viktig del av det å bygge et godt helsevesen, og er et viktig redskap i lokal planlegging.

I 2010 vil vi forstette å styrke institusjonene, og vi håper å starte nytt arbeid på to helse sentrere. Men, det viktigste arbeidet blir å styrke helsetjenesten i kebeleene.

Misjonærbarns selvmedlidenhet

bernt@lindtjorn.no — 2009-12-25T18:36:15+03:00

Hanne Nabintu Herland skriver 21.12.2009 et tankevekkende innlegg på Verdidebatt.no om ”Misjonærbarns selvmedlidenhet”.

Hun sier at IRIS rapporten også kan ”tolkes slik at det er betydelige fordeler ved å vokse opp i utlandet med idealistiske misjonærforeldre”.

Hun er, som mange misjonærbarn, kritisk til at barn som er oppvokst i utlandet fremstilles som om de fleste erfarte omsorgssvikt, mobbing fra lærere og seksuelt misbruk som har resultert i alvorlige skader senere i livet.

Hva vil skje i Etiopia i 2010?

bernt@lindtjorn.no — 2009-12-22T09:49:03+03:00

Economist Intelligence Unit presenterer noen av utsiktene for Etiopia i 2010.

Etiopia er den femte raskest voksende økonomi i verden. At det er stor aktivitet ser vi på stor utbygging av infrastruktur som skoler, over 30 universiteter, veger, oppgradering av 800 helsesentera til små sykehus, telekommunikasjon og private innvesteringer. Dette forklarer noe av den optimismen som råder i landet.

The Economist regner med at Etiopia vil gjennomgå noe uro i forbindelse med valget i mai. Men, stor aktivitet innen jordbrukssektoren er en av årsakene til den sterke økonomiske vekst.

Verdens 5. raskest voksende økonomi?

bernt@lindtjorn.no — 2009-12-19T08:20:24+03:00

Web-siden til Den norske ambassaden i Etiopia gir nyttig informasjon om næringsutvikling i Etiopia.

Noen av nyhetene:

The Economist spår at Etiopia vil bli verdens 5. raskest voksende økonomi i 2010
Etiopiske banker, som er beskyttet fra utenlandsk konkurranse, viser til rekordoverskudd
Ethiopian Airlines vinner ”African Airline of the Year Award”, og har et overskudd på 650 mill NOK.
Ethiopian Shipping Lines kjøper 11 nye skip fra Kina
Det er stor aktivitet på energisektoren, med stor oppmerksomhet om norsk støtte til vannkraftstudier

Misjonærbarns oppvekst

bernt@lindtjorn.no — 2009-12-13T12:39:56+03:00

Media forteller i dag om norske misjonærbarns oppvekst. Funnene fra undersøkelsen samsvarer med flere tidligere studier.

Det er Forskningsstiftelsen IRIS i Stavanger som har gjennomført en omfattende undersøkelse og spurt norske misjonærbarn som bodde i utlandet i perioden 1950 til 2000 om hvordan de opplevde tilværelsen.

Omsorgssvikt, seksuelle overgrep og langvarig atskillelse fra foreldrene er noen karakteristikker som framheves.

Undersøkelsen viser at barn som bodde på internat hadde flere negative senvirkninger enn misjonærbarn som ikke bodde på internat. Sju prosent forteller at de ble utsatt for seksuelle overgrep mens de bodde på internat, og at få fikk hjelp i forbindelse med overgrepene. En stor andel av misjonærbarna forteller også at de ble mobbet. Dette er de mest negative sidene ved rapporten, og representerer undersøkelsens viktigste funn.

Da misjonsorganisasjonene var ansvarlig for internatdriften, har organisasjonene et objektivt ansvar for disse hendelsene.

Det er fra tidligere mediaoppslag kjent at seksuelle overgrep ofte forekom på internatet i en periode i Japan. Slike detaljer framkommer ikke i undersøkelsen. Det er viktig at denne informasjonen blir tilgjengelig, slik at det ikke stigmatiserer lærere og omsorgspersoner på de andre skolene.

Men, undersøkelsen viser også at misjonærbarn som gruppe er meget høyt utdannet: sitat: ”Utdanningsnivået blant respondentene er ekstremt skjevt i forhold til den norske befolkningen, med 83 prosent universitets- og høgskoleutdanning mot 25 prosent i normalbefolkningen”. Som gruppe opplever misjonærbarn en meget god selvrapportert helse, og som gruppe er det svært lav skilsmisseprosent, og 90 % av de gifte sier at de er svært lykkelige i parforholdet.

Forskerne sier at de har problemer med å tolke informasjonen da de ikke har noen gode sammenligningsgrupper. En manglende kontrollgruppe er den største svakheten ved undersøkelsen. Undersøkelsen er deskriptiv (survey), og det svekker validiteten og vanskeliggjør en god analyse av dataene.

Konso og Kemba

bernt@lindtjorn.no — 2009-12-10T22:47:55+03:00

For noen uker siden skrev jeg at helsesentrene i Konso og Kemba hadde gjort de første keisersnitt.

(Bildet viser litt av den fine naturen på vegen til Kemba).

Nå har begge institusjonene utført ytterligere fire keisersnitt; en i Konso og tre i Kemba. En av operasjonene i Konso viser hvor viktig det er å kunne gjøre operasjonen i nærheten av der pasienten bor. En kvinne kom for noen dager siden til helsesenteret med store blødninger på grunn av forliggende morkake (placenta praevia). Hun hadde ikke målbart blodtrykk, og de opererte henne så raskt som de kunne. Jeg tror ikke hun ville overlevd en 2- 3 timers transport til Arba Minch.

Dette arbeidet gleder meg stort, og det viser at staben ved institusjonene gjør en fin innsats. Og, erfaringene viser at det er mulig å starte slike programmer på helsesentre.

Da vi besøkte Kemba i dag, hadde institusjonen 11 inneliggende pasienter. Dette viser at det ikke bare er fødselshjelp som bedres, men også andre viktige funksjoner.

For folket i Konso og i Kemba er dette store begivenheter, og representerer den første start på å etablere sykehus i områdene. Og, med omtrent en kvart million mennesker i hvert av fylkene (woreda), skulle det ikke være tvil om behovet for sykehus.

Forskerkurs om klima og helse

bernt@lindtjorn.no — 2009-12-08T22:13:43+03:00

I juni 2010 arrangerer Universitetet i Bergen Sommerskole for doktorgradsstudenter og forskere.

I år er fokus på global helse.

Blant de åtte kursene, skal vi skal også holde et forskerkurs om klimaendringer og helse. Dette er et svært aktuelt tema, og kurset representerer et nært samarbeid mellom Bjerknes Senteret, Geofysisk Institutt og Senter for Internasjonal Helse ved Universitetet i Bergen.

Interesserte doktorgradsstudenter og forskere finner informasjon her om Sommerskolen og om kurset Research Methods in Climate Change and Health

På bloggen emaps.uib.no kan dere også lese og forskningsprosjektet om klima og malaria i Etiopia.

Gratulerer!

bernt@lindtjorn.no — 2009-12-03T19:22:10+03:00

Nadia og Eivind Johannes forlovet seg i går, 2. desember i Arusha i Tanzania.

De hjerteligste gratulasjoner fra Etiopia!

Også første keisersnitt i Konso!

bernt@lindtjorn.no — 2009-11-25T17:39:15+03:00

I natt opererte Rocho det første keisersnitt i Konso. Det var en kvinne som hadde vært i fødsel i over 24 timer, og hvor hodeleiet på barnet gjorde det umulig å føde på naturlig måte.

Kl 01 natt til i dag opererte han henne. Både mor og barn har det bra.

For meg, er dette en stor glede. Jeg hadde ikke i mine villeste drømmer tenkt at vi skulle ha sju institusjoner som utfører keisersnitt i sør vest Etiopia i 2009. Og Rocho og Sebasel, som helseoffiserene i Konso og Kemba heter, har utført en stor bragd for folket sitt.

Nå har både helsesenteret i Kemba og Konso vist at de greier å utføre keisersnitt. Og prioriteringen framover er å styrke arbeidet, og å utdanne flere operatører, anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere.

Første keisersnitt i Kemba

bernt@lindtjorn.no — 2009-11-25T10:05:36+03:00

I dag har jeg fått flere flere telefoner fra Kemba. I morgentimene gjorde de det første keisersnittet på helsesenteret!

Pasienten kom helt fra Maze, 45 km fra Kemba. Hun fødte første tvilling hjemme i hytten på søndag. Mandag gikk et familiemedlem til Kemba for å få tak i bil til å frakte kvinnen til helsesenteret. Og natt til onsdag, etter en strevsom transport på elendige veger, kom pasienten fram til helsesenteret. Operasjonen gikk bra, og både mor og barn har det bra. Også første barn har det bra.

Kemba er det første helsesenter i sør Etiopia hvor de har begynt å gjøre keisersnitt.

Og en god start er nødvendig, for det gjenstår enda mange utfordringer: Målet er at god fødselsomsorg og keisersnitt skal bli rutine på institusjonen. Og det trengs, for det bor 250 - 300.000 mennesker som sogner til institusjonen.

Starter behandling sent

bernt@lindtjorn.no — 2009-11-24T21:49:18+03:00

Pasienter som starter HIV seint, har betydelig dårligere overlevelse, selv om de får HIV behandling.

En ny studie viser at HIV behandling har halvert antallet mennesker som dør av HIV infeksjon I Addis. Selv om dette er oppløftende tall sammenlignet med situasjonen for 7-8 år siden, er det trist at ikke flere pasienter kommer tidlig til behandling.

Dessverre er det fortsatt mange mennesker som ikke vet at de er HIV smittet. På sykehusene i sør Etiopia tester vi alle pasienter som kommer til sykehusene. Dette er viktig, for tidlig behandling gir bedre overlevelse. Om pasienten først oppsøker sykehus når han eller hun er alvorlig syk, er det en stor risiko for å dø.

Vi har nylig gjennomgått behandlingsresultatene I Arba Minch. Vi ser at omtrent 35 prosent av dem som kommer sent (har en Aids-definerende sykdom) dør innen tre til fem år. Men, av de som kommer tidlig, dør mindre enn ti prosent i løpet de første tre til fire årene.

På figuren kan dere se fem-års overlevelse for pasienter som kommer tidlig (øverste kurve) og seint (nederste kurve) til behandling.

Det er viktig å styrke arbeidet for å teste så mange som mulig slik at de kommer tidlig til behandling.

Nå er det klart i Konso

bernt@lindtjorn.no — 2009-11-20T18:19:09+03:00

Arbeidet med å få til keisersnitt i Konso har tatt lang tid. Den opprinnelige tanken var å starte arbeidet på Mekane Yesus Kirkens fine klinikk i byen. Dessverre har kirken enda ikke maktet å få de nødvendige tillatelser til å drive klinikken, og vi samarbeider nå med den offentlige klinikken (Konso Health Centre, se bildet av fødeavdelingen og operasjonsstuen)

For to uker siden avsluttet Rocho, som helseoffiseren heter, videreutdanningen i Arba Minch. Før han startet på helseoffiserutdanningen arbeidet han som jordmor i Konso. I Arba Minch har han gjort over 20 keisersnitt. Han har utført en flott jobb for å forberede arbeidet. Rommene er nymalt, han har fått sementert en ny gang, vasket gamle vasker, malt sengene og fått orden på vanntilførselen. De har også tatt i bruk to autoklaver. I dag leverte vi det siste utstyret.

Nå er det klart for å begynne operasjoner i Konso.

Det bor over 250.000 mennesker i Konso, og det er behov for å utføre minimum 250 keisersnitt i året. Rocho, sammen med en anestesi sykepleier og en operasjonssykepleier har således store og mange utfordringer:

Og i neste uke starter vi på utdanningen av fire nye helseoffiserer i Arba Minch. En av dem er fra Konso.

Om fire måneder håper vi således at Konso ikke bare utfører keisersnitt, men at de også har en vaktberedskap og kapasitet til å dekke behovet.

Reformer i offentlig sektor

bernt@lindtjorn.no — 2009-11-18T19:13:51+03:00

Det er mye møteaktiviteter på etiopiske arbeidsplasser om dagene. Myndighetene vil effektivisere arbeidet, og skal innføre såkalt BPR (Business Prosessing Reengineering).

Og, sykehus og helsesentera har holdt på med å omorganisere virksomheten i mange måneder. Arbeidet skal organiseres i "case-teams". Hensikten er at arbeidet skal effektiviseres. For eksempel skal en gruppe være ansvarlig for poliklinikken, og de skal dekke døgnkontinuerlig drift fordelt på tre skift.

På papiret høres dette fint ut. Men, ikke alle arbeiderne ønsker å gå i tre skift. Det er ikke like lett å komme til sykehuset på kveldene. Det har derfor skapt uro blant arbeiderne, og det blir spennende å følge utviklingen.

Etter hvert vil nok også denne reformen finne en måte å fungere på.

Magnhild og iPhone'en

bernt@lindtjorn.no — 2009-11-15T21:20:27+03:00

Magnhild er blitt riktig flink i amharisk nå. Hun har informant, bruker iPhone'en flittig til lydopptak, og øver seg på nye ord og hilsener, og samtalene med dem hun møter i hverdagen går bra.

Amharisk er det viktigste språket i Etiopia. Men, på landsbygda er det ikke mange som forstår det. I sørvest Etiopia er det over 40 etniske grupper, og alle har sitt språk, i tillegg til mange dialekter. Så her er mange språkutfordringer.

Pensum for helseoffiserer

bernt@lindtjorn.no — 2009-11-13T14:09:50+03:00

Jeg har tidligere skrevet mye om at vi utdanner helseoffiserer til å utføre keisersnitt og noe akutt-kirurgi.

Hittil har vi videreutdannet 10 personer til å utføre slike inngrep. Hva lærer de, og hvordan går det med arbeidet deres, er spørsmål som vi stiller, og som kan interessere lesere av denne bloggen.

Studieopplegget og pensum kan dere leste her.

Senere vil vi presentere noen av erfaringene vi har hatt med dette videreutdanningsprosjektet.

I disse dager starter fire nye helseoffiserer med videreutdanningen. Og om en måned kommer sykepleiere som skal lære å gi narkose og hjelpe til med operasjonene.

Berlinmuren

bernt@lindtjorn.no — 2009-11-09T10:29:02+03:00

I dag er det 20 år siden Berlinmurens fall. Det er en dag jeg husker godt.
Jeg studerte medisin i Würzburg på 70 tallet, og to av mine studiekamerater var østtyske flyktninger. De var fra Karl-Marx-Stadt (i dag Chemnitz) og Leipzig, og jeg fikk lære mye om det vanskelige livet bak jernteppet.

På mitt kull var det også flere av tysk avstamning fra Romania og Tsjekkoslovakia. De kom til Tyskland som følge av Willy Brandts Ostpolitik. Og siden jeg kjente noen som opplevde jernteppet, har det ført til at jeg har fulgt med utviklingen i Øst-Europa.

9 november 1989 arbeidet jeg i Dubluk i sør Etiopia, hvor jeg holdt på med mitt doktorgradsarbeid. Den dagen dreide samtalene med mine etiopiske venner seg om når det marxistiske styret i Etiopia ville falle. Og med sammenbruddet av Sovjetunionen, og betydelig vestlig bistand, falt det kommunistiske regime i Etiopia i 1991. Også i Etiopia førte dette til en betydelig bedre livssituasjon for mange millioner mennesker.

Saula

bernt@lindtjorn.no — 2009-11-08T16:41:41+03:00

De siste dagene har Magnhild og jeg arbeidet i Saula. På bildet ser dere legeboligen. Vi fikk bruke et fint rom i huset. For omtrent et halvt år siden skrev vi om litt håpløse forhold ved sykehuset. Nå kan Saula med rette begynne å bruke navnet sykehus.

De har operert nesten 70 keisersnitt og uterusrupturer. Til å begynne med var komplikasjonsfrekvensen høy. Nå er det betydelig bedre. Men, pasientene kommer langveisfra og de kommer sent til sykehuset. Dette forklarer at mange av barna er døde ved ankomst til Saula.

Denne økende aktiviteten vises også på andre områder på sykehuset. Antallet fødsler og inneliggende pasienter øker, og pasientinntektene har mer enn fordoblet,

En dag hadde vi seminar for helsearbeidere og jordmødre fra fire woredas (fylker), med til sammen 400.000 mennesker. Sammen med sykehusarbeiderne drøftet vi hvorledes de kan henvise kvinner som trenger hjelp raskere til sykehuset. Og så skal sykehuset også starte å gi praktisk opplæring til helsearbeiderne i kommunene (health extension workers).

En natt kom en pasient fra Melo Koza. Hun viser den håpløse situasjonen for mange kvinner som bor i fjellene i indre Gofa. Dette var hennes tredje graviditet. To tidligere fødsler endte med dødfødsler. Først måtte de bære henne i fem timer til Melo. Deretter brukte familien det meste av sparepengene sine for å transportere henne 120 km til Saula. Og, vegen er dårlig. Barnet var dødt ved ankomst, men mor fikk god hjelp.

Vi planlegger nå å bygge en landsby i Saula etter mønster fra den i Gidole, slik at kvinner som hun fra Melo Koza kan komme tidlig til sykehuset og få hjelp i tide.

Nye utfordringer til unge leger

bernt@lindtjorn.no — 2009-11-03T09:55:12+03:00

De fleste norske misjonsorganisasjoner har de siste 20 – 40 årene redusert sitt misjonshelse engasjement. Årsakene til denne (triste) utviklingen er sammensatte:

Det er vanskelig å rekruttere helsepersonell. Dette er et paradoks, da kunnskapen om ulikheter og behov for helsetjenester i verdens fattigste land er svært god blant yngre leger og sykepleiere
Misjonsorganisasjonene har nedprioritert helsearbeid, og ser på dette i økende grad som et middel i kirkebyggingen, og ikke som et arbeid med en egenverdi
De fattigste land har bedret tilgangen på helsetjenester for befolkningen. Men, det er et paradoks at det for eksempel i Etiopia er flere mennesker i dag uten tilgang på helsetjenester enn da misjonsorganisasjonene drev et svært aktivt arbeid for 40 – 50 år siden. Dette skyldes den store befolkningsveksten i landet.

Det er skrikende mangel på helsepersonell, og fortsatt bor mange mennesker uten tilgang på god helsetjeneste.

Noen yngre leger er opptatt av å reversere flukten av helsepersonell fra Afrika ved å la leger fra de rike land arbeide i de områder som trenger helsepersonell mest. Dette er en meget interessant tanke.

I tillegg til å engasjere seg i etablert misjonsarbeid, finnes noen andre muligheter som kan vurderes:

Helsepersonell fra vesten får regulært arbeid som leger ved et perifert nasjonalt sykehus. Utfordringene er mange, og myndighetene i f eks Etiopia ønsker slik rekruttering. De er også villig til å betale lokal lønn. Etiopia planlegger nå å oppgradere helsesentra til små sykehus. De ønsker å starte 800 nye slike sykehus. Det er et skrikende behov som allmennpraktiserende leger som også kan gjennomføre keisersnitt og behandle vanlige sykdommer hos barn og voksne.
De mange nye universitetenes har et skrikende behov for lærere. Ved for eksempel Arba Minch Universitet, er den mest erfarne læreren en lege med ett års erfaring etter avlagt eksamen. Det er stort behov for kliniske lærere.

Slike modeller vil også sikre at arbeidet forblir integrert i nasjonale helsestrategier, og misjonsorganisasjonene bør vurdere å støtte slikt arbeid.

Sør Omo

bernt@lindtjorn.no — 2009-11-01T16:01:50+03:00

Sør Omo fylket (zone) har navnet sitt etter den store Omo elva. Den nordlige delen av fylket er fruktbare områder og tettest befolket, mens områdene i sør er bebodd av pastorlister, og de lever vesentlig av kveg.

I fylket bor mange etniske grupper, og tallet varierer fra 12 til 21 grupper. Folketellingen i Etiopia viste at det bor omtrent 600.000 mennesker i fylket. Sør Omo er en av de fattigste områdene I Etiopia, og infrastrukturen som veger, skoler og helsevesen er svakt utbygd.

Jinka syklehus er et NLM støttet sykehus som deltar I prosjektet for å minske mødredødelighet. I RMM prosjektet planlegger vi nå å arbeide med tre store helsesentra i høylandet I nord, i vest (Maale) og I sør (Turmi) og på den måten bedre tilgangen på fødselshjelp.

Rent konkret vil vi arbeide for å styrke fødselsomsorgen ved helsesentrene og i kebeleene (kommunene), og bedre henvisningen av kompliserte fødsler til Jinka sykehus. I tillegg planlegger vi å styrke utdanningen av helsepersonell ved Jinka sykehus, slik at helseoffiserer og jordmødre får den nødvendige praktiske opplæring ved sykehuset.

Chencha sykehus

bernt@lindtjorn.no — 2009-10-27T20:39:29+03:00

Det er snart ett år siden vi startet arbeidet med å støtte Chencha sykehus. Sykehuset har fungert svært dårlig tidligere.

I løpet av de siste månedene har vi sett en gledelig utvikling:

Sykehuset ufører nå regelmessig keisersnitt og operasjoner for uterusruptur
Det er god vaktberedskap 24 timer i døgnet.
Antallet fødsler har økt med 30% siste året.
Antallet nye pasienter på poliklinikken er fordoblet de siste fire månedene.
Sykehuset opplever en betydelig bedring i pasientinntektene.

Dette viser at når et sykehus begynner å utføre livsviktige operasjoner, så fører det også til bedring av annet arbeid. Jeg tror denne gledelige utviklingen skyldes at sykehuset har fått en stabil stab, at de har fått adekvat utstyr, og at de regelmessig får supervisjon og støtte.

Omtrent en halv million mennesker sokner til sykehuset. For noen uker siden inviterte sykehuset jordmødre fra seks helsesentra i området. De diskuterte at alle institusjonene måtte bruke partogram, og at fødende må henvises tidlig til sykehuset. De bygger nå en hytte slik at kvinner som kommer langveisfra kan bo på sykehuset mens de venter på å føde. Også dette en gledelig utvikling.

Utfordringene for Chencha sykehus, i likhet med Gidole og Saula sykehus, er at de vil gjøre mer. - Det er et stort behov for mer akuttkirurgi, særlig for å behandle akutte sykdommer i bukhulen (appendisitt, skader og tarmslyng). Utfordringen er således å utvikle et utdanningsprogram for helseoffiserer til å utføre slike inngrep.

Litteratur om Konso

bernt@lindtjorn.no — 2009-10-26T18:02:52+03:00

Konso er et lokalsamfunn i sørvest Etiopia med en unik historie og samfunnsstruktur.

De siste 30 år har Konsofolket gjennomgått store endringer. Antropologen Hallpike (se boka The Konso of Ethiopia: A Study of the Values of an East Cushitic People‎; 2008) beskriver disse endringene som de største i Konsofolkets historie.

Men, Konso er også et område med mye nød og fattigdom. Det har gjentatte ganger vært rammet av tørke og hungersnød. Og, det bor ¼ million mennesker i de karrige fjellene.

Sammen med noen venner i Konso har vi nå startet å samle inn litteratur om Konso og Konso folket (Se Konso Bibliography). Dette er et langsiktig prosjekt der vi ønsker å gjøre litteratur om Konso og Konsofolket tilgjengelig for Konso og for andre som måtte arbeide der.

Om du har informasjon om Konso, er vi takknemmelig å få det tilsendt.

Wogesha

bernt@lindtjorn.no — 2009-10-25T09:42:12+03:00

I løpet av ett år må vi dessverre amputere mange armer og bein ved Arba Minch Hospital. Oftest kunne disse amputasjonene vært unngått. En typisk historie er at et barn faller ned fra et tre under lek, og pådrar seg ett armbrudd. Foreldrene oppsøker den lokale medisinmannen,”Wogesha”, som spjelker bruddet. Noen ganger blir spjelkingen for stram, og blodsirkulasjonen til arm eller bein opphører.

Dr Endale og sykepleier Botola underviste i går omtrent 25 wogeshaer i Arba Minch. I løpet av de neste ukene skal også de ha kurs i Chencha, Gidole og i Konso. På kursene lærer wogeshaene om bedre metoder å spjelke brudd, og på den måten håper vi å minske antallet unødige amputasjoner.

Awassa

bernt@lindtjorn.no — 2009-10-23T08:01:50+03:00

Awassa by har forandret seg de siste årene. Det er en rask voksende by. Fra å være en "forvokst landsby", er den nå i ferd med å bli en moderne by i Etiopia. Byen er hovedstad I sør Etiopia, og en av de viktigste maktsentrer I landet.

Myndighetene har investert I og fine nye veger.Trafikken er tett, og kjennetegnes med de mange bajajer (trehjuls indiske taksier) som dominerer trafikken. Det har kommet mange nye hoteller, butikker og småindustri.

Hawassa University ekspanderer, og har over 15000 studenter. I tillegg er det flere private colleges I byen.

Awassa er hovedstad for en stor region på 15 millioner mennesker, et folketall på størrelse med Nederland.

Yirga Alem

bernt@lindtjorn.no — 2009-10-21T21:43:44+03:00

For noen år siden var Yirga Alem Hospital en av de største misjonssykehus støttet fra Norge. De fleste NLM misjonærerer sluttet å arbeide ved sykehuset i 1997. Etter nærmere 60 års støtte fra NLM drives sykehuset nå uten ekstern støtte.

Jeg besøkte sykehuset i går. Det var mange pasienter, spesielt på kirurgisk avdeling. Det var en del tomme senger på barneavdelingen. Få pasienter på en avdeling er ofte et tegn på at arbeidet ikke fungerer optimalt.

Fistulaavdelingen (bildet) fungerer bra, og ledes nå av den etiopiske legen Dr Fekadu.

Sykehuset har 14 leger, derav fem spesialister: to gynekologer, en kirurg og en spesialist i barnesykdommer., og en spesialist i øyensykdommer. Dessverre er utskiftingen av underordnende leger fortsatt stor, og denne måneden forlot fire leger sykehuset for å starte spesialist utdanningen i Addis Ababa.

De fleste pasientene kommer fra Sidama, og færre pasienter kommer fra de store byene som Awassa, Shashamanne og Dilla. En forklaring kan være at disse byene nå har bedre fungerne de sykehus enn det som var tilfellet for noen år siden.

Gratulerer igjen!

bernt@lindtjorn.no — 2009-10-13T21:43:49+03:00

Lørdag 10. Oktober giftet Gerd Eli og Hallgeir seg i Ogna kirke. Deretter var det stor fest på Kronen Gård. ..

Ogna er heimbygda til Gerd Elis farfar, Ommund. Og hun har tilbragt mange sommerferier der. Kirken er fra 1250, og ble bygd på ny etter brannen I 1995.

Og, Hallgeirs far, Kjell Haaland, er fra Varhaug i samme kommune. Både Gerd Eli og Hallgeir har således sine røtter på Jæren.

Tørke og matmangel

bernt@lindtjorn.no — 2009-10-04T22:08:40+03:00

Store deler av Øst Afrika og Afrikas Horn er igjen rammet av tørke. Konkret gjelder dette Kenya, Somalia og nordøst, sør og øst Etiopia.

De røde områdene på kartet (fra The Economist) viser det geografiske omfanget av antatt matmangel. Mange millioner mennesker vil trenge hjelp I de neste månedene.

I Arba Minch var nedbøren inntil 1.oktober 2009 var under 40% av det normale (gjennomsnitt 1997 – 2008).

Homenider i sørvest Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2009-10-04T18:23:46+03:00

De fleste eldre skjelettfunn av menneskelignende dyr (Homenider) er fra den øvre og midtre delen av Awash dalen i Etiopia. Særlig i den midtre delen er det gjort funn som strekker seg hele 6 millioner år, fra 100.000 år gamle menneskeskjelett (Homo sapiens) til over 6 millioner år gamle skjelettfunn. For noen dager siden beskrev White og medarbeidere detaljer av Ardi (Ardipithecus ramidus).

I 1959 gjorde Leakey og hans medarbeidere noen viktige funn ved Turkana sjøen i Kenya. Både Turkana sjøen og den midte delen av Awash dalen hører med til den store Riftdalen som går gjennom Øst Afrika.

Også i den sørvestre delen av Riftdalen er det utført utgravinger. Ved Omo elva har franske forskere funnet et flere hundre tusen år gammelt skjelett av mennesker (Homo sapiens), og i 1991, i Konso, litt nord for Konso by, fant etiopiske og amerikanske forskere skjelettrester etter homenidarten Australopithecus boisei (Rød sirkel på diagrammet). Dette er samme arten som Leakey beskrev fra Turkana.

Nye funn fra Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2009-10-02T21:37:35+03:00

I dagens utgave av tidsskriftet Science kan vi lese om nye og oppsiktsvekkende funn av Ardi (Ardipithecus ramidus) (se bildet, kopiert fra Science). I mange år har Tim White og kollegaer fra Etiopia og USA leitet etter gamle skjelettfunn i Awash dalen i nørd øst Etiopia.

De har funnet rester av over et hundre skjelett. Funnene er ca 4.4 millioner år gamle, og Ardi er mer enn én million år eldre enn Lucy (Australopithecus afarensis), som ble funnet i samme området i 1974.

Forskerne har tidligere trodd at et felles opphav for mennesker og sjimpanser var sjimpanse-likt. Men, skjeletfunnene peker på at Ardi er forskjellig fra sjimpanser. Ardi var 120 cm høy og veide omtrent 50 kg.

Funnene av Ardi er oppsiktsvekkende og gjør at en må revidere eksisterende teorier om utvikling av mennesket. Paleobiologien er en vitenskapen i stadig utvikling, og nye funn frambringer nye teorier om menneskets utvikling.

Referanser:
Tim D. White, et al. Hominids and the Paleobiology of Early Ardipithecus ramidus. Science 2009; 64: 326.

Nye operasjonsstuer

bernt@lindtjorn.no — 2009-10-01T13:08:27+03:00

Vi har nå tatt i bruk to nye operasjonsstuer ved Arba Minch Sykehus.

Av det store byggeprosjektet gjenstår nå bare litt arbeid. Vi skal male og legge golv på de nye garderobene og sluser for de som arbeider ved operasjonsstuene, og så skal vi pusse opp de gamle operasjons stuene, og installere nye operasjonslamper og operasjonsbord.

Denne moderniseringen vil fordoble operasjonskapasiteten ved sykehuset. Men, jeg tror også det er viktig at vi har fått mye bedre plass. Det vil også minske risikoen for infeksjoner.

Gratulerer Gerd Eli og Hallgeir!

bernt@lindtjorn.no — 2009-10-06T13:11:02+03:00

Lørdag 10. oktober gifter Gerd Eli og Hallgeir seg i Ogna Kirke. Festen er på Kronen Gård, ikke så langt fra Sandnes.

Gerd Eli har nå turnustjenesten ved Haugesund Sykehus, og Hallgeir er lege ved psykiatrisk avdeling ved samme sykehus.

Gratulasjoner også fra Gidole i sør Etiopia, der dere begge er født.

Ny veg til sykehuset

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-28T16:24:01+03:00

De av dere som har besøkt Arba Minch vet at vegen til sykehuset var humpete og støvete. Og, i regntiden ble vegen glatt.

Nå har Arba Minch by bygget en ny fire-felts veg forbi sykehuset. Og, flere lignende vegprosjekter er i gang i byen. Kanskje Arba Minch om noen måneder vil ligne en by, og ikke bare en "forvokst landsby".

Nyttige erfaringer

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-27T19:12:32+03:00

Jeg har flere ganger skrevet om RMM prosjektet for å minske dødsfall hos mødre og nyfødt e. Etter ett års drift har vi fått noen verdifulle erfaringer.

Ikke leger (helseoffiserer) kan utføre keisersnitt med like gode resultater som om leger hadde operert.
Resultatene etter operasjoner er best når de utføres på et sykehus som har erfaring i å gjøre slike inngrep
Det er stor utfordring å starte nytt sykehus. Det tar tid før en ny institusjon får innarbeidet de gode rutinene. Og, en må regne med flere komplikasjoner når nytt arbeid startes. Men, selv om antallet komplikasjoner er noe høyere enn forventet, utføres et godt arbeid, og mange liv reddes. Dere kan lese mer om våre erfaringer på min forskerblog bernt.b.uib.no

RMM prosjektet er et pilotprosjekt i Etiopia. Det har tidligere ikke vært forsøkt i stor skala. Vå erfaring viser at mange liv blir reddet.

Vi har gjort noen verdifulle erfaringer hvorledes vi kan bedre utdanningen, og styrke oppfølgningen av de perifere sykehusene og helsesentrene.

I det kommende året vil vi forsøke at en ny institusjon samarbeider nært med et etablert sykehus. Således vil erfarne personell besøke og arbeid ved de nye sykehusene og helsesentrene. På denne måten vil vi også kunne styrke samhandlingen mellom institusjonene.

Maskel

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-26T15:58:56+03:00

Maskel (Korsfesten; 27. september) er den største av alle helligdager i Etiopia. Ordet Maskel betyr kors. Den ortodokse kirken feirer den til minne om det sanne korset som ble funnet av Dronning Eleni (St Helena) i det fjerde århundre. For å ta vare på korset, ble det senere flyttet til korskirken i Amba Geshen i Wollo i nord Etiopia.

Maskel er også navnet på blomsten som dekker store deler at det etiopiske høylandet i denne årstiden.

Maskel festen starter kvelden før med å brenne et bål (Demera). Det er stor folkefest med prosesjon i hver etiopisk by. Bildet viser når naboen min tenner bålet sammen med sine gutter. På bildet til høgre kan dere se korset (over bålet).

Maskel er imidlertid noe mer enn en kristen høytid. Den er spesielt feiret blant de omotiske folkegruppene i sørvest Etiopia. I Chencha, har for eksempel de fleste offentlige kontorer vært stengt i en uke. Mange tusen mennesker fra hele landet har kommet til Dorze og Chencha for å ta del i folkefesten.

En av mine venner fra Belta på Gamu høylandet forteller at Maskel var en stor folkefest lenge før kristdommen kom til området. Det er sannsynligvis en førkristen fest, som nå har både et religiøs og folkelig innhold.

Maze nasjonalpark

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-26T14:32:23+03:00

Maze er den minste av nasjonalparkene i sørvest Etiopia. Vi kjører gjennom den på veg fra Soddu til Saula.

Da jeg kjørte gjennom parken for noen dager siden så vi noen flokker med Oribi, og mange typer rovfugl (Lammergeier, flere typer gribb, Bateleur, African Harrier Hawk og mange Long Crested Eagle). Ellers så vi noen bavian flokker.

Oribi (Oureibia oureibi) er en liten gaselle som lever sør for Sahara, fra Senegal til øst Afrika. I Etiopia fines den vest for Rift dalen. Det finnes 13 typer av oribi. De lever I små flokker på 3-8 dyr.

Parken er mest kjent for sin bøffelstamme. Disse dyrene er sky, og kjentfolk fortalte oss at de lever i den nordvestre del av parken, mot Omo elva. Det er også en del løver i parken.

Tørke i Arba Minch

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-22T21:31:34+03:00

Nedbøren i 2009 har bare vært 38 % av det normale (gjennomsnitt 1997 – 2008).

Figuren viser gjennomsnittsnedbøren de siste 12 år (øverste figur) sammenlignet med nedbøren fra 1.1 til 21.9.2009 (nederste figur). Den viser et betydelig avvik.

BBC meldte i dag at 2009 har vært det tørreste året de siste 100 år. Dette gjelder deler av nord Kenya.

Det er avlingssvikt flere steder i sør-vest Etiopia. Jeg var i Konso i dag, og myndighetene deler ut noe mat. Det var ikke så mange underernærte barn på helsesenteret, og situasjonen nå er mye bedre enn da jeg var med i nødhjelpsarbeidet i 1984.

Den siste uken har det regnet litt, og bøndene har begynt å så igjen. Alle håper og ber om at den lille regntiden ("hagaia") vil bli god.

Strategidokumenter

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-20T12:22:44+03:00

Organisasjoner legger mye vekt på strategitenkning. Det skrives velformulerte dokumenter, de er ute til høring, og mye ressurser brukes til å få til fine og (politisk) riktige dokumenter.

Tjener disse dokumentene en hensikt? Noen ganger er de dessverre blitt et mål i seg selv.

Strategiarbeidet er etter hvert er blitt en tilnærmet kontinuerlig prosess ved universiteter og i frivillige organisasjoner. Og det sliter på organisasjonene. De siste år en mange planer ikke satt ut i livet. Ofte var begrunnelsen ressursmangel.

All den tid prioriteringer ikke følges opp med midler, er ikke arbeid med strategi- og handlingsplaner stort annet enn øvelser i retorikk og papirflytting. Dessverre har både universiteter og organisasjoner nok av byråkrater og ”policy makers” som liker slikt arbeid. Og, noen ganger legger organisasjonene ned et godt arbeid, uten å være i stand til å fylle det med ny virksomhet.

Skulle en kanskje lært av historien? Selv en av vår tids største strateger, Robert McNemara, erkjente at hans ekstremt metodiske tilnærming til strategier, evalueringer og nye strategier ikke alltid førte til de ønskede resultater. De største landevindingene innen helsearbeid var i første halvdel av det tjuende århundre. Og, innen misjonshelsearbeid var den store ekspansjonstiden kjennetegnet med målbevissthet, hard arbeid, begrensede midler og motiverte og engasjerte medarbeidere.

Fistula avdelingen

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-16T19:42:29+03:00

Denne uken tok vi i bruk den nye fistula avdelingen i Arba Minch. Fire personer er arbeider ved posten, to sykepleiere, en vasker og en hjelper. Dette er en tidligere pasient som bor ved Arba Minch. Hun er en flink og omsorgsfull hjelper, og som selv vet hvordan det er å ha en fistelsykdom. De to sykepleierene har vært til opplæring i Addis Ababa.

Selv om vi enda ikke har så mange pasienter, så representerer de årsakene til denne skaden. De fleste lekker urin etter en langvarig fødsel. Men, på avdelingen ligger også voldtatte barn som har fått alvorlige skader i underlivet.

Om noen dager får vi besøk fra Addis Ababa Fistula Hospital. Dette sykehuset er blant de fremste i verden for å behandle fistelsykdom. Vi håper vi kan utvikle et godt samarbeid med dem.

Halvårsrapport

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-12T22:37:59+03:00

Halvårsrapporten på RMM prosjektet kan dere lese her.

Soddo

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-12T21:36:34+03:00

Soddu er en by vi oftest kjører forbi. Det er en støvete og til dels kaotisk by med mange mennesker. Soddo er et viktig handelssenter og trafikk knutepunkt.

Og, en kopp kaffe eller machiatto på Bekele Molla hotellet smaker alltid godt når en har sittet på en støvet og dårlig veg fra Arba Minch.

For fire år siden startet en tidligere SIM misjonær et privat syklehus i byen. Denne uken flyttet Kari og Asle Aarsland til Soddo. De skal arbeide på Soddo Christian Hospital. Asle er anestesilege, og skal også hjelpe til med utdanningen av anestesisykepleiere i prosjektet.

Informasjon om arbeidet deres kan dere leste på websiden soddoproject.com.

Enkutatash

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-10T18:40:56+03:00

Nyttår på amharisk heter Enkutatash. Og i kveld er det nyttårsaften i Etiopia. I morgen begynner år 2002. I gatene kan jeg høre at de synger, og ved husene er bålet gjort klart.

Nyttår er vanligvis 11. September. Når det er skuddår feier de nyttår 12. September. Ett år har 13 måneder. Tolv av disse månedene har 30 dager hver, og så er det en kort måned (pagume) som har fem dager, og seks dager hvert fjerde år. Denne Websiden viser hvordan etiopisk kalender er sammenlignet med vår kalender.

Den eneste ulempen med nyttårsfeiringen i år er den er på en fredag. For de ortodokse kristne er fredagen en fastedag. Nyttårsfesten må derfor utsettes til lørdag.

HIV behandlingen blir bedre

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-05T09:46:38+03:00

I 2003 startet vi med HIV behandling ved sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch. Dr Degu Dare viste i sitt doktorgradarbeid at behandling lar seg gjennomføre under enkle forhold. Han viste også at mange pasienter, særlig de med alvorlig sykdom, døde selv om de fikk behandling.

Nå har vi etterundersøkt ca 1600 pasienter og fulgt dem i opp til fem år. Det er en gledelig utvikling. Pasientene kommer tidligere til behandling, og overlevelsen er betydelig bedret.

Det siste året har vi også begynt å behandle pasienter som har få og ingen symptomer. Vi starter HIV behandling tidligere enn før, og har også begynt med forebyggende behandling (isoniazid profylakse) mot tuberkulose. Vi tror dette vil hindre dødsfall, og vi vil følge disse pasientene slik at vi kan dokumentere effekten av slike tiltak.

Mer informasjon om HIV behandling i Arba Minch kan dere lese på bernt.b.uib.no

En pasient

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-03T18:42:29+03:00

I dag møtte jeg en ung kvinne på Fistula avdelingen. Hun var operert på Yirga Alem Hospital for noen måneder siden, og kom til kontroll. Det har vært noen problemer etter operasjonen, men pasienten var fornøyd.

Pasientens livshistorie forteller litt om hva disse unge kvinnene opplever. Hun er 17 år og fødte et dødt barn hjemme, i i en landsby i fjellene øst for Kemba (se bildet). Etter fødselen var hun alvorlig syk, og det begynte å lekke urin. Mannen og faren tok henne med til fylkeskontoret, som skaffet henne transport til Fistelavdelingen i Yirga Alem.

Nå bor hun i Arba Minch. Hun forteller: ”Jeg reiser ikke hjem. De sviktet meg da jeg var syk. Mannen min har fått ny kone, og sier han ikke vil ha meg lenger. Men, det som sårer meg mest er at min far ikke lenger vil kjennes ved meg, fordi jeg luktet slik”.

Jeg håper den nye avdelingen i Arba Minch ikke bare skal behandle, men også være til hjelpe slik at pasientene kan komme tilbake til sine familier.

Operasjoner i Chencha

bernt@lindtjorn.no — 2009-09-01T21:24:47+03:00

Den siste uken har jeg arbeidet to dager i Chencha.

Melkamu heter helseoffiseren på sykehuset. Det er to måneder siden han var ferdig med utdannelsen i Arba Minch, og han har hittil utført 14 keisersnitt på sykehuset i Chencha. Alle pasientene har det gått fint med. Og, antallet fødsler øker.

Og, nå er det mange pasienter på sykehuset. Melkamu, sammen med Dr Bereket og motiverte sykepleiere har maktet å få dette ”sovende sykehuset” til å behandle pasienter.

Forrige uke ringte han meg en sen kveld. Han hadde en kritisk dårlig pasient og torde ikke operere henne. Hun hadde vært i fødsel i fem dager og kom fra Dita, to dagers gange fra Chencha. Da vi kom på sykehuset tidlig på morgenen, var pasienten enda ikke transportert til Arba Minch. De fikk ikke til å transportere henne til Arba Minch nattestid. Sammen opererte vi henne. Hun hadde uterusruptur (sprukken livmor), og var kritisk dårlig. En uke senere var hun betydelig bedre.

Jeg gleder meg stort over at arbeidet i Chencha gjør store framskritt. Staben gjør et fint arbeid, og de berger mange liv.

Og så spør de om vi ikke kan hjelpe dem for å få til de gode rutinene som er så nødvendig for at en operasjonsavdeling skal være en sikker behandlingsplass for pasientene.

Ustabilt internett

bernt@lindtjorn.no — 2009-08-30T21:02:34+03:00

Internett i Arba Minch er ofte som et "svensk blinklys": Det funkar och det funkar inte.

Det er årsaken til at jeg ikke har oppdatert bloggen den siste uken. Håper det blir bedre om noen dager.

Villsvin i hagen

bernt@lindtjorn.no — 2009-08-24T20:02:19+03:00

De siste ukene har fire villsvin gresset i hagen (se bildet til venstre). De kommer hver kveld for å spise. De er bedre kjent som vortesvin og bærer det fine navnet Phacochoerus aethiopicus. De bor som regel i huler, og kommer ut i kveldingen for å spise.

Det er uvanlig at villsvin oppholder seg på en tomt hvor det bor mange mennesker. Men, det er en del skog på tomta. Vi ser ofte vortesvin i den store skogen øst for Arba Minch (bilde til høgre).

På sykehustomta finnes mange fugler, og en del mindre dyr som African Civet og White tailed mongoose. Den siste drepte flere av hønene til naboen for noen dager siden.

Ny veg til Gidole

bernt@lindtjorn.no — 2009-08-23T21:13:49+03:00

Det er mange historier og minner om vegen til Gidole. Noen gled utenfor vegen, og mange måtte snu pga elvene. Selv har jeg overnattet i den svarte gjørmen og brukt mange timer å grave ut bilen. Lignende historier kan de fleste som har arbeidet i Gidole fortelle.

Nå bygger de ny veg til Gidole. De er ferdig med 11 km av vegen fra Wozequa (lavlandet), og det skal bli asfalt veg!

Utdanning og god veg er kanskje det viktigske virkemiddel for å få en god utvikling i et lokalsamfunn.

Finanskrisen i Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2009-08-20T11:32:13+03:00

Noen hevdet at Etiopia ikke ville bli så sterkt rammet av finanskrisen. Årsaken skulle være at økonomien ikke var eksportavhengig, og at de etiopiske bankene er små og uavhengige av de store internasjonale finansinstitusjonene.

Nå minker den økonomiske veksten. Dette skyldes ikke så mye den internasjonale finanskrisen, men mangel på vatn og elektrisk kraft. Siden våren 2009 har det vært strømrasjonering, og hver husstand har bare strøm annen hver dag. Og industrienproduksjonen faller.

Og, myndighetene setter nå strengere krav til bankenes egenkapital, og begrenser bankenes muligheter for å kjøpe valuta. Dette begrenser import, f eks av reservedeler og forsterker de økonomiske problemene.

Selv om myndighetene forsøker å holde en stabil valutakurs, faller den etiopiske Birr mot f. eks US Dollar.

Buhe

bernt@lindtjorn.no — 2009-08-18T21:00:38+03:00

I dag brennes bål over hele Etiopia.

Festen starter med at gutter springer rundt og synger ”Hoya Hoye”. En gutt er forsanger og de andre gjentar teksten. Guttene pleier da å få en gave, og etter ortodoks tradisjon et dette et brød som heter mulmul. Deretter tennes bålet, som er laget av lange kvister (chibo).

Festen heter Buhe. Det er til minne om at Jesus var på Tabor fjellet sammen med tre av apostlene. Og, om tre dager er det slutt på fasten, og Den ortodokse kirken feirer Marias oppstandelse.

Nye utfordringer

bernt@lindtjorn.no — 2009-08-17T14:02:26+03:00

Det er kjekt å være tilbake i Arba Minch etter noen ukers ferie i Norge.

I dag møtte jeg de fire helseoffiserene som får opplæring i fødselshjelp. De var noe misfornøyde, og synes de skulle operert litt mer, for antallet keisersnitt var litt mindre enn vanlig i Arba Minch. Men, de siste ukene har det kommet mange pasienter, og de har fått operere mye.

Selv synes jeg dette er en svært gledelig utvikling. Pasienter henvises ikke lenger fra Gidole, Gofa og Chencha til Arba Minch. Pasientene får nå den nødvendige fødselshjelp ved sykehusene i Gidole, Saula i Gofa og i Chencha. Og de seks operatørene vi har utdannet gjør et fint arbeid. Det var jo dette som var meningen da vi startet arbeidet for ett år siden: Å få de tre sykehusene til å yte god fødselshjelp slik at kvinner slipper den lange og strevsomme transporten til Arba Minch.

I helgen utførte vi sju keisersnitt i Arba Minch. Fire av disse pasientene kom fra Kemba og Konso området. Det bor over en halv million mennesker i disse avsidesliggende fjellene.

Vår store utfordring det kommende året er: Å få helsesentrene i Kemba (bildet er fra Kemba helsesenter) og i Konso til å kunne yte fødselshjelp og gjøre keisersnitt.

Selv regner jeg dette som en vanskelig utfordring. Vi har derfor utdannet en flink helseoffiser (Zillo) og operasjonssykepleier (Botola) ved Arba Minch Hospital som spesielt skal hjelpe Konso og Kemba å komme i gang. Både Zillo og Botola har etter hvert fått god trening, de er opptatt av å gi pasientene en god omsorg, og de er flinke til å operere og å gi narkose.

Tørke og matmangel

bernt@lindtjorn.no — 2009-08-17T10:24:14+03:00

Det var ikke mye regn som kom i den store regntiden i mars og april. Og siste måned har jeg målt 0,2 mm regn på min måler. I Arba Minch er det nå like tørt som det pleier å være i februar.

Det ser nå ut til at det blir mindre avlinger i lavlandet enn forventet. For mange familier kan dette bety matmangel. Og Time skriver igjen om mangel på mat i landet. Selv om myndighetene er blitt flinke å dele ut mat til befolkningen, er matmangel desverre blitt et kronisk og sammensatt problem, og mange mennesker lider.

Glede i Arba Minch

bernt@lindtjorn.no — 2009-08-15T22:01:32+03:00

For noen dager siden fikk jeg en gledelig melding fra Addis Abeba Fistula Hospital. De hadde fått midler fra amerikansk utviklingshjelp (USAID) til å støtte avdelingen for kvinner med fistelsykdom i Arba Minch.

Fødselsfistel er et problem i Etiopia der keisersnitt ikke er tilgjengelig. Det skyldes at kvinner på landsbygda ikke får den medisinske hjelpen de trenger når kvinnens bekken er for smalt til å føde barnet. Fødselen kan vare i 4–5 dager eller mer, og langvarig press mot bekkenbunnen fører til stor skade i kvinnens underliv. Vesikovaginal fistel fører til at kvinnen ikke lenger har kontroll på vannlatingen.

Kvinnene får store sosiale problemer som følge av fødselsskader. Mange har vært gjennom vanskelige fødsler som ender i dødfødsler, og har store problemer med at de lekker urin eller avføring, noe som gjør dem sosialt isolerte.

Vår målsetningen er å operere kvinner med enklere vesico-vaginale fistler i Arba Minch. Pasienter med vanskeligere medisinske tilstander må henvises til Yirga Alem eller Addis Abeba for spesialistbehandling ved Fistula-hospitalet. To erfarne syklepleiere har vært til opplæring i Addis Abeba, og vi håper å ta i mot de første pasientene i løpet av kommende uker.

Avdelingen i Arba Minch består av en sengeavdeling med plass til 20 pasienter. Vi har også bygget to nye operasjonsstuer som skal brukes til å behandle kvinner med fødselsskader og til annen fødselshjelp.

Ferie i Norge. Og svineinfluensa

bernt@lindtjorn.no — 2009-08-06T21:53:37+03:00

De siste fire ukene har vi hatt ferie i Norge. Det har vært noen herlige dager.

Men, som lege med arbeid i Etiopia er jeg noe forundret over all omtalen av svineinfluensa. Dette er en mild influensa. Per i dag er det meldt 677 norske pasienter med denne sykdommen. Ingen er døde. Sykdommen rammer vesentlig unge voksne mennesker, noe som tyder på at de som er over 50 – 60 år har vært i kontakt med et lignende virus før. Erfaringene fra Norge er sammenlignbare med influensaepidemien i andre land. På verdensbasis var det per 31.juli meldt om 1154 dødsfall og i Europa var dødeligheten 0,16%.

I Etiopia arbeider vi med å varsle malaria epidemier. Vi erkjenner at dette er vanskelig, og i våre modeller greier vi ikke å forutsi malaria utbrudd på en god måte. Det vanskeligste er å si hvor mange som vil bli syke. Influensa er en ”enklere” sykdom enn malaria, da smitten er direkte fra en person til en annen.

Det ser ut til at norske helsemyndigheter er sikre på at dette vil bli et omfattende epidemi. De regner med at 300.000 nordmenn vil bli syke hver uke. I England ser antallet influensatilfeller å være på retur, etter at 110.000 mennesker ble syke i forrige uke. Og England han mange flere mennesker og en mye større befolkningstetthet enn Norge.

Og, nordmenn er engstelig, det viser de mange innslagene på fjernsynet. Men, er det så sikkert at dette vil bli en så alvorlig epidemi som Folkehelseinstituttet tror? Selv regner jeg med at det vil ligne en vanlig sesong influensa, og at flest unge vil bli smittet. Men, noen ny ”Spanskesyke” med mange tusen dødsfall tror jeg ikke det blir.

Det er betryggende at myndighetene styrker helsetjenesten, og kjøper tiltrengt medisinsk utstyr. Det kan verdens rikeste land gjøre.

For meg er det imidlertid et paradoks at det brukes så mye ressurser til å bekjempe en epidemi som har så liten dødelighet. For, hver dag dør 8000 personer av tuberkulose, og hver time dør en jumbofly last med barn av underernæring. Denne diskrepansen er det ingen som tør diskutere i ”sommer-Norge”.

Ny bok om fugler i Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2009-07-31T20:51:24+03:00

En av mine mange hobbyer er å se på fugler. Og, fuglelivet i Afrika er rikt og variert. Bare i Øst Afrika finnes over 1000 forskjellige fuglearter. Og på Afrikas Horn finnes ca 70 endemiske arter.

Jeg har nylig kjøpt en ny bok om fugler på Afrikas Horn: Birds of the Horn of Africa: Ethiopia, Eritrea, Djibouti, Somalia, and Socotra. Denne boken inneholder mye ny og nyttig informasjon for hobbyornitologer.

I tillegg kan du finne mye informasjon på nett stedet www.africanbirdclub.org, også om fugler i Etiopia.

Der kan en for eksempel laste ned Checklist of the Birds of the Horn of Africa.

Noen tanker etter en generalforsamling

bernt@lindtjorn.no — 2009-07-16T11:42:08+03:00

NLM ønsker ikke å bli et kirkesamfunn nå. Det vedtok generalforsamlingen med nesten to tredjedels flertall.

Det ble lagt merke til at organisasjonens høyeste organ ikke fulgte de råd som kom fra rådsmøtet, administrasjonen og hovedstyret. Flertallet på generalforsamlingen ønsket at saken skal utsettes. Men, mange var i mot å opprette egen frikirke. Og, mange vurderer fortsatt medlemskap i Den norske kirke for formålstjenlig for NLM.

På forhand uttalte Generalsekretær Ola Tulluan at han regnet med 60 % av delegatene ville støtte forslaget om å opprette et eget trossamfunn. Det var også merkelig at personer i NLMs administrasjonen engasjerte seg så sterkt (Dagen 8. juli) i et spørsmål som avgjøres av generalforsamlingen. Rådsmøtet, generalsekretæren og administrasjonen ser ut til å være er i utakt med grasrota.

Og, om NLMs Hovedstyret ønsker å fortsette utredningen av eget trossamfunn, bør dette gjøres grundigere og mer balansert.

Men, konklusjonen fra generalforsamlingen er at organisasjonen ønsker å bringe evangeliet ut, og vil ikke kaste bort tiden på kirkepolitikk.

Dette innlegget er også publisert som en kommentar på Vårt Lands Verdidebatt.

Tsemaifolket bruker den nye skolen

bernt@lindtjorn.no — 2009-07-03T11:29:50+03:00

Det er nå over ett år siden den nye skolen i Shala i Woito ble tatt i bruk. Skolen er en gave fra Norge, og er den fineste skolen i Woito området. Og, skolen brukes! Det er 169 elever ved skolen, 68 jenter og 101 gutter. 96 elever avsluttet nå første klasse, og det viser at de fleste elevene begynte på skolen da bygget ble tatt i bruk.

For en uke siden var det ”foreldrenes dag”. Bildene viser skolebygningene, og elever som stolt viser fram karakterboken etter avsluttet skoleår.

For 17 – 18 år siden var det ikke noen fra denne folkegruppen som kunne lese eller skrive. Nå samles stolte foreldrene til skoleavslutning. Og, etter hvert begynner Tsemai folket å få sine egne til å lede sitt fylke (woreda) og lokal administrasjon.

Festen varer i tre dager!

bernt@lindtjorn.no — 2009-07-01T18:12:01+03:00

Bryllup skal feires i tre dager. Slik er tradisjonen i Etiopia. Og slik ble det også i Anna Birgitte og Fredriks bryllup.

Anna Birgitte er født i Etiopia, og våre etiopiske venner satte stor pris på at hun ville gifte seg i det landet som både hun og oss andre i familien er blitt så glade i.

Festen ble avsluttet med stor fest for 200 gjester mandag kveld. Familie, sammen med mange venner fra sykehuset i Arba Minch var samlet til fest på Turist Hotell.

En gruppe framførte tradisjonelle danser og sanger fra Gamu Gofa. Anna Birgitte og Fredrik fikk overlevert tradisjonelle etiopiske drakter.

Gratulerer Anna Birgitte og Fredrik!

bernt@lindtjorn.no — 2009-06-28T15:37:48+03:00

Lørdag giftet Anna Birgitte og Frederik seg i Mekane Yesus Kirken i Arba Minch. Etterpå var det stor fest på Swaynes Hotell. Over 120 gjester fra Norge og Etiopia feiret den store dagen.

Krokodiller og flodhester

bernt@lindtjorn.no — 2009-06-21T13:03:31+03:00

Chamo sjøen har et rikt fugle- og dyreliv. Noen av verdens største krokodiller lever i sjøen.

I går var Anna Birgitte og Fredrik med familie og venner på båttur på sjøen.

En flink båtfører og guide viste oss rundt. Vi så svært mange og store krokodiller, og store flokker med flodhester.

Gjester til Netch Sar

bernt@lindtjorn.no — 2009-06-20T08:04:09+03:00

Om en uke er det bryllup i Arba Minch, og mange gjester fra Norge har allerede kommet.

I går var vi på tur til Netch Sar. Nasjonalparken ligger ca 50 km fra Arba Minch. Vi var heldige og fikk de mange dyr og fine fugler. Mest zebra, men også Swaynes Hartebiest, villsvin, gaseller, kudu, krokodiller og mange flodhester.

Vegen var dårlig, og humøret på topp. Og, for første gang i historien ble det servert Ryfylkelefser til kaffen i Netch Sar!

Nye helsoffiserer lærer keisersnitt

bernt@lindtjorn.no — 2009-06-14T09:25:41+03:00

I morgen (15.6) starter fire nye health officers videreutdanningen i Arba Minch Hospital. Denne gangen kommer de fra Kemba, Gidole, Konso og Jinka, og de skal lære å utføre keisersnitt og andre operasjoner. .

Bildet viser avslutningen på de 12 som ble utdannet de siste fire månedene. Samtaler og besøk jeg har hatt med dem de siste dagnene viser at de er kommet godt i gang med arbeidet. Over 10 keisersnitt er utført i Gidole, Saula og Chencha de siste 10 dagene.

Å få til at helsesentrene i Kemba og i Konso kan fungere som små sykehus blir en stor utfordring. Vår strategi er å bruke tid, utdanne nøkkelpersonell, utstyre institusjonene, og hjelpe dem med å få i gang det praktiske arbeidet.

Injera

bernt@lindtjorn.no — 2009-06-10T13:45:08+03:00

Injera og Wott er en av de beste middager som finnes. Det er den etiopiske nasjonalretten. På bildene ser dere hvordan injeraen stekes. En suppe, som har gjæret i noen dager, lages som en pannekake. Etter noen minutter er den ferdig. Injeraen må lages av tef (Eragrostis tef), et kornslag som bare finnes i Etiopia.

Det finnes utallige typer med wott, med og uten kjøtt, og med forskjellige grønnsaker og krydder.

Og, de som en gang smakt injera og wott, synes dette er verdens beste mat!

Videreutdanning for 12 helsearbeidere

bernt@lindtjorn.no — 2009-05-28T12:42:54+03:00

Denne uken avsluttet 12 personer videreutdanningen ved Arba Minch Hospital. Det er fire helseoffiserer, fire anestesisykepleiere og fire operasjonssykepleiere som har fått praktisk opplæring. Helseoffiserene har for eksempel lært å utføre keisersnitt, amputasjoner, behandle store sår, og enkel bruddbehandling. I gjennomsnitt har hver helseoffiser assistert til 30 keisersnitt og selv utført 18 slike operasjoner. Anestesisykepleierne har lært å gi narkose, spesielt til kvinner som trenger keisersnitt. Og operasjonssykepleierne har lært om kirurgiske instrumenter, om sterilisering av instrumenter og å assistere ved operasjoner.

Dette er det første forsøket i Etiopia på å videreutdanne ikke-leger til å utføre livsviktige operasjoner. Og, operasjonsresultatene er gode, og sammenlignbare med erfaringer fra Mosambik og Kongo.

På bildet ser dere Zillo (helseoffiser; på bildet til venstre) på besøk i Kemba. Han er sammen med lederne fra Kemba Helse senter, og installerer utstyr på operasjonsstuen.

Når de nå vender tilbake til sine institusjoner håper vi at de er i stand til å videreføre det fine arbeidet de har begynt. Men, det er vanskeligere å drive en operasjonsstue alene, enn når de er i et system som har gode rutiner og er vant med å gjøre mange operasjoner hver dag.

I de kommende to måneder skal vi regelmessig besøke sykehusene for å følge opp slik at de får en god start på arbeidet.

Arbeidet i Kemba

bernt@lindtjorn.no — 2009-05-22T21:13:22+03:00

I prosjektet skal vi forsøke å få til god fødselshjelp på fire helsesentra. Et helsesenter er en stor klinikk med 10 til 20 senger. Kemba er det første helsesenter i Etiopia hvor vi forsøker dette. Omtrent 300.000 mennesker bor i dette området.

Det er mange ting som må gjøres før et helsesenter kan fungere som et lite sykehus.

Sammen med en entusiastisk stab er vi kommet godt i gang. Vannforsyningen er ordnet, og nødaggregatet er på plass. Noen av arbeiderne har fått opplæring ved Gidole og Arba Minch Hospital.

Og, sykehuset har pusset opp den nye operasjonsstuen, og den nye steriliseringsrommet (bildet) fungerer bra.

Om to uker begynner en helseoffiser på utdanningen for å lære å gjøre keisersnitt. Og målet er at når han, en anestesisykepleier og en operasjonssykeplereier er ferdig med utdanningen i Arba Minch, skal kvinner i Kemba få god fødselshjelp i sitt fylke.

Også i Kemba er det viktig at kvinner som bor langt fra helsesenteret har en plass å bo når de må vente på fødselen. Snart er hytten som de kan bo i ferdig (bildet).

Bryllup

bernt@lindtjorn.no — 2009-05-19T08:46:03+03:00

Lørdag 16. mai giftet Dag Bredvei seg med Feven Berhe i Addis Ababa. Dag er nrk korrespondent for Afrika, og Feven er fra Addis Ababa.

Dag er sønn til Marte og Roy Bredvei. Hans bestefar, Peder Albert Bredvei var blant de første norske misjonærene i landet. Og, med over 60 års kjennskap til Etiopia, har familien Bredvei mange venner i landet. Over 500 gjester fra Etiopia og Norge var samlet for å feire den store dagen.

Etiopisk bryllup er forskjellig fra det som vi er vant med fra Norge. Det er mye musikk, ingen taler og en følger formelle skikker. Det er høytidelig. Feven og Dags bryllup var en blanding av det beste i etiopisk og norsk tradisjon.

Flere kommer til behandling

bernt@lindtjorn.no — 2009-05-21T07:23:58+03:00

I et intervju i "På Høyden", Universitetet i Bergens nettavis, forteller Daniel Datiko om sitt dokorgradsarbeid:

Ved å innføre lokale helsearbeidere som alternativ til behandling ved klinikker og sykehus, ble langt flere tuberkulosepasienter oppdaget og behandlet:

Mens 70 prosent av tuberkulosetilfellene i befolkningen ble oppdaget med innføringen av lokale helsearbeidere, ble 30 prosent oppdaget av de som oppsøkte sykehus.
Med lokale helsearbeidere ble 90 prosent av pasientene helbredet, mot 80 prosent for de som oppsøkte sykehus.
Kostnadene ble redusert med 60 prosent ved å innføre lokale helsearbeidere.

Gir kortere reisetid
Tidligere måtte befolkningen reise langt for å avlevere prøver og bli behandlet. De måtte regne med å gå opp til seks timer til fots for å komme seg til nærmeste sykehus. Ikke bare måtte de reise langt og tape arbeidstimer. De måtte også dekke kost og losji for et par dager. I tillegg reiser en etiopier aldri alene på sykehus. De tar gjerne med seg tre-fire slektninger på turen. Dette hadde nok gått greit hvis det hadde vært snakk om én tur. Men tuberkulosebehandlingen krever at en oppsøker behandlingsstedet 66 ganger i løpet av seks måneder, sier Datiko. Med innføringen av de lokale helsestasjonene trenger ingen å gå lenger enn fem kilometer fra hjemmet. Stasjonene tilbyr både spyttprøver og antibiotikabehandling ved bekreftet sykdom.

Fanger opp flere kvinner
Datiko synes det er gledelig at mange flere kvinner kommer til behandling, når medisinene blir tilgjengelige i nærområdene. Kvinner befinner seg lavest på den sosiale rangstigen. De har minst penger, og kulturen begrenser deres handlefrihet. De må blant annet spørre mennene om å få lov til å bevege seg utenfor hjemmet, sier Datiko.

Referanse:
Datiko DG, Lindtjørn B (2009): Health Extension Workers Improve Tuberculosis Case Detection and Treatment Success in Southern Ethiopia: A Community Randomized Trial. PLoS ONE 4(5): e5443. doi:10.1371/journal.pone.0005443

HIV blant ungdom i Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2009-05-23T12:46:04+03:00

Mitike Molla disputerer fredag 28. mai 2009 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Preventing HIV among young people: A community based study from Butajira on traditional norms, sexual health and HIV associated deaths.

Avhandlingen viser at risikoen for HIV smitte blant unge er større i byene enn på den etiopiske landsbygd. Og, selv om antall dødsfall forårsaket av HIV er økende, er HIV en sjelden årsak til død blant ungdom i Butajiraområdet.

Funnene av lav forekomst av smitte i befolkningen på landsbygda var en av overraskelsene i studien. Mitike Molla viser at den mest sannsynlige forklaringen er at folk opprettholder tradisjonelle normer når det gjelder førekteskapelig sex.

De fleste ungdommer på landsbygda har sin seksuelle debut ved inngåelse av ekteskap. Og ekteskap inngås ofte tidlig, gjerne i slutten av tenårene. Mitike Molla viser at mennesker som holder seg til tradisjonelle normer for dette samfunnet har mindre risiko for å bli smittet med HIV viruset. Og på den etiopiske landsbygd er fortsatt normen at både jenter og gutter ikke skal ha seksuelt samkvem før inngåelse av ekteskap. Hun viser at smitterisikoen er størst blant ungdom i byene. Bruken av kondomer er lite utbredt. Utroskap forekommer mest blant menn, og hun viser at det er nødvendig for kvinner også å beskytte seg mot smitte med seksuelt overførte sykdommer etter at de er gift.

Mitike Molla viser at den offentlige helsetjenesten i Etiopia er lite brukervennlig for ungdommer med seksuelt overførte sykdommer. Det er således behov for å styrke den offentlige helsetjenesten.
---------------
Personalia: Mitike Molla er født i 1960 og fra Addis Abeba i Etiopia. Hun er utdannet sykepleier og har en mastergrad i Public Health fra Addis Abeba Universitet. Hun er lærer ved Addis Abeba University, og skal forsette arbeidet der når hun vender tilbake til Etiopia.

Noen av Mitikes publikasjoner:
Molla M, Byass, P: Berhane Y, Lindtjørn B. Mortality decreases among young adults in south-central Ethiopia. Ethiop J Hlth Dev 2008; 22: 218-225.

Molla M, Berhane Y, Lindtjørn B. Traditional values of virginity and sexual behaviour in rural Ethiopian youth: results from a cross-sectional study. BMC Public Health. 2008;8:9.

Mitike Molla, Maria Emmelin, Yemane Berhane, and Bernt Lindtjørn. Youth in rural Ethiopia hesitate to seek health services for sexually transmitted infections: A mixed method research in Butajira, Central Ethiopia. African Journal of AIDS Research 2009, 8(2): 135–146

M. Molla A. Nordrehaug Åstrøm , Y. Berhane Y: Applicability of the theory of planned behavior to intended and self reported condom use in a rural Ethiopian population. AIDS Care, 2007, 19 (3):425-431.

Utfordringer på en barneavdeling

bernt@lindtjorn.no — 2009-05-15T17:59:33+03:00

Det er travelt på barneavdelingen i Arba Minch. Etter at regnet begynte for noen uker siden har mange barn fått malaria. De fleste barn med malaria kan behandles heime. De nye medisinene som inneholder artemisin er gode. Men, noen barn får alvorlig malaria og de trenger intravenøs tilførsel av medisiner (kinin).

På visitten i dag er det åtte barn som som får kinin. Fire barn har hjernemalaria, en livstruende komplikasjon til Pl. falciparum infeksjonen. Et av barna har tegn på hjerneskade. I Etiopia har dessverre mange barn hatt alvorlig malaria i sin oppvekst, og noen har fått varig hjerneskade. Dette vil hemme dem senere på skolen og i deres voksne liv. Forebygging av malaria er viktig.

De hyppigste sykdommene på barneavdelingen er diarésykdommer, lungebetennelse, malaria og underernæring. Noen barn har også tyfoid feber.

Ett barn har generelle ødemer (hevelse i hele kroppen). Og selv om det kliniske bildet ikke er helt typisk for en alvorlig form for underernæring (kwashiorkor, se bildet), tror vi at gutten har kwashiorkor. Vi mangler gode hjelpemidler (f eks laboratorium), og det er ofte en stor utfordring å stille en riktig diagnose og dermed gi optimal behandling.

En 10 år gammel gutt har en kjempestor milt. Vi mistenker at han har visceral leishmaniasis. Dette er en parasittsykdom som angriper benmarg, lymfesystemet, lever og milt. Ubehandlet, dør nesten alle som får sykdommen. Heldigvis har vil tilgang på moderne prøver. Hos denne gutten kan vi utelukke leishmaniasis, HIV infeksjon og kreft. Vi tror han har en kronisk form for malaria (tropical splenomegaly syndrom) som har ført til at han er blodfattig, og har økt blødningstendens og økt risiko for infeksjonssykdommer. Han må bruke medisiner i mange måneder før vi vet om han blir bra.

Det er mange utfordringer på en barneavdeling. Arba Minch Hospital har gode rutiner til å behandle de mest vanlige sykdommene. Og så er det viktig å bruke tid om omtanke på de vanskeligere diagnosene.

Regn

bernt@lindtjorn.no — 2009-05-13T17:19:30+03:00

Den store regntiden i sør Etiopia begynner vanligvis i mars. I nord-Etiopia er den store regntiden fra juni til september.

I år begynte regntiden noen uker senere enn forventet, og i mange uker kom det svært lite nedbør. Folk begynte å bli bekymret for avlingene.

De siste dagene har det regnet godt (se bilde med flom på vegen). Og det lover bra for innhøstningen.

Lenger øst i Etiopia er det sparsomt med regn, og BBC meldte i dag om problemer helt øst på Afrikas Horn.

Noen utfordringer

bernt@lindtjorn.no — 2009-05-11T20:20:34+03:00

Et sentralt spørsmål i misjonshelsetjenesten er hvordan misjonsorganisasjonene skal en drive en klinikk, sykehus eller helseprogram.

Gjennom historien har enkeltpersoner og misjonsorganisasjoner opprettet klinikker eller sykehus. Noen av de beste institusjonene oppstod på denne måten.

Det er relativt lett å starte et arbeid. Men før eller senere møter institusjonen utfordringene: Hvordan skal arbeidet videreføres? Hvem skal eige og drive institusjonen?

Kontinuerlig arbeid
Helsearbeid må drives kontinuerlig, og er et nasjonalt anliggende. Arbeid er underlagt lover og lisensbestemmelser. Og, godt helsearbeid innebærer god samhandling mellom institusjoner.

Vi kan lære av historien. I India fungerer fortsatt over 300 tidligere misjonssykehus. Noen er i dag store universitetssykehus som tilbyr utdanning og gir god behandling. De har utviklet gode driftsmodeller som gjør dem i stand til å drive sykehusene innen de rammer som er i landet.

Tilsvarende positiv utvikling har vi dessverre ikke sett i Etiopia. Her er de fleste misjonssykehus lagt ned eller overtatt av staten. Noen kommersielle og veldedige sykehus finnes i enkelte større byer. I de tilfeller der kirkene skulle overta institusjonene var kirkene for svake personalmessig, organisatorisk og økonomisk til å drive og utvikle en kompleks organisasjon som sykehus.

Samarbeid
Erfaringer viser at i land som Etiopia er det mest realistiske og levedyktige modellen at sykehusene eies og drives av de offentlige.

Myndighetene inviterer organisasjoner til å delta i denne dugnaden. Det offentlige betaler lønninger, og andre driftsutgifter dekkes gjennom pasientinntekter. Utviklingen av denne økonomiske modellen, som nå er blitt etiopisk sykehuslov, er basert på erfaringene fra tidligere misjonssykehusene i Yirga Alem og Arba Minch. Selv om modellen krever tilpasning og fleksibilitet fra misjonsorganisasjonenes side, er erfaringene positive, og fremmer god pasientbehandling, en dynamisk organisasjonsutvikling og et levedyktig helsearbeid.

_________________
(Dette stykket er også publisert på http://www.verdidebatt.no/berntlindtjorn/)

Gratulerer!

bernt@lindtjorn.no — 2009-05-05T20:26:54+03:00

I dag hadde Gerd Eli siste eksamen. Seks års studier i Mainz er over. Og, resultatet på eksamen var strålende.

Nå er hun ferdig med medisinstudiet. Turnustjenesten skal hun ha i Haugesund.

Gratulerer!

På jakt

bernt@lindtjorn.no — 2009-05-02T20:56:52+03:00

Malaria er en parasittsykdom som overføres fra et menneske til et annet gjennom anopheles myggen. Den er hunnen som overfører sykdommen. I Etiopia finnes malaria først og femst i lavlandet. Jeg kan ikke huske at det f eks var malaria hos barn på Gidole høylandet da jeg arbeidet der for 30 år siden. Nå finnes det litt malaria der. Vi ønsker derfor å dokumentere dette, da det kan vise at malaria har en større utbredelse enn tidligere.

Sammen med to etiopiske mygg eksperter, Dr Meshesha fra Addis Ababa Universitetet og Fekadu Massebo fra Arba Minch University, besøkte vi Gidole høylandet. Vi fant mye mygg, mest såkalte Culcines (Aedes og Culex). Men, ved ca 2200 m høyde fant vi også mye anopheles. Det er over 40 typer anopheles i Etiopia, men bare fire av dem overfører malaria. Vi samlet inn larver og pupae.

Så skal Fekadu Massebo arbeide videre dem i sitt laboratorium. Deretter skal vi typebestemme dem, først ved å studere dem i mikroskop, og så ved hjelp av genetiske prøver. Bildene viser anopheles pupae og bur med Anopheles mygg, mest sannsynlig Anopheles gambiae complex.

Fekadu Massebo er en ung etiopisk forsker som deltar i en forskergruppe som undersøker mulige sammenhenger mellom klima og utbredelse av malaria i Etiopia.

Fødselsregister

bernt@lindtjorn.no — 2009-04-30T13:39:31+03:00

Å vite hvor mange som blir født og hvor mange som dør er viktig informasjon for å bedre folkehelsen. I prosjektet for å minske mødredødelighet arbeider vi for å opprette fødselsregistre i sørvest Etiopia. Dette er noe som ikke finnes i Etiopia, og vårt arbeid er således et nasjonalt pilotprosjekt. Det skjer i nært samarbeid med myndighetene. Registreringen gjennomføres av Health Extension Workers. Det er helsearbeidere med 10. årig grunnskole og ett-årig helseutdanning. Over 80% av dem er kvinner.

For noen dager siden (bildet viser av noen deltagerne på seminaret) evaluerte vi erfaringene fra fire kebeler (kommuner). Det bor til sammen 14 500 mennesker i disse kommunene, og i løpet av tre måneder var det 125 fødsler. Det er omtrent som gjennomsnittet i Etiopia. Registreringen viser også at de som bor nær hovedvegen benytter sykehuset mer enn andre. Noen barn døde innen de var en måned gammel.

For oss var det viktig å vite at det går an å bruke helsearbeideren i kommunen for å gjøre denne viktige registreringen. Nå planlegger vi å utvide registreringen til mange kebeler, til en befolkning på omtrent 200.000 mennesker.

”Hidar Beshita" (November sykdommen)

bernt@lindtjorn.no — 2009-04-26T20:24:02+03:00

Utbruddet av en ny type svineinfluensa i Mexico har ført til panikkartede reaksjoner i mange land. Infeksjonen har allerede rammet flere kontinenter. Og, selv om BBC melder om en midlere form av sykdommen i USA, er det all grunn til å være på vakt.

”Hidar Beshita” rammet Etiopia i november 1918 og varte i ett år. Svært mange mennesker døde, og frykten for lignende epidemier er fortsatt tilstede i landet. Det er blitt en tradisjon i landet å minnes sykdommen ved brenne søppel. I Norge kjenner vi sykdommen som ”Spanskesyken”. Sannsynligvis var det en svineinfluensa, altså i slekt med den som nå rammer Mexico.

De rike land forbereder seg nå på et stort utbrudd – en epidemi som vi ramme store deler av befolkningen - en pandemi. Det arbeides på spreng for å kartlegge viruset, vaksiner utvikles i rekordfart, medikamenter hamstres og beredskapsplaner aktiviseres. Det forventer vi av et godt fungerende helsevesen.

Hva skjer i verdens fattigste land? Med en stor befolkningstetthet, underernæring og andre kompliserende sykdommer, vil en epidemi kunne ramme hardt. Infrastrukturen er svak, det er ingen beredskapsplaner, og epidemien vil ”gå sin naturlige gang”. Dødeligheten vi sannsynligvis være høyere enn i land som Norge. Omkostningene for folk og land kan bli store.

Kanskje det er for sent å gjøre noe. Men, de rikere land må allerede nå tenke langsiktig, og styrke beredskapen slik at de fattigste land blir mindre sårbare for slike pandemier. Til det trengs langsiktige investeringer i infrastruktur, utdanning og forskning.

Store utfordringer

bernt@lindtjorn.no — 2009-04-25T11:47:41+03:00

I går var 33 jordmødre, sykepleiere, helseoffiserer og leger samlet i Arba Minch for å drøfte hvorledes vi kan bedre fødselsomsorgen i regionen. De kom fra åtte sykehus og helsesentra.

Siden prosjektet startet høsten 2008, utfører nå det nye sykehuset i Saula regelmessig keisersnitt. To jordmødre fra helsesenteret i Kemba har fått praktsk opplæring, og antall fødsler ved institusjonen er doblet. Og, over 100 keisersnitt er de siste månedene utført av helseoffiserer.

Men, med økende oppmerksomhet omkring dette viktige arbeidet, får vi vite mer om det som vi ikke makter. Det er store befolkningsgrupper som bor for langt borte fra de få sykehus som kan operere.

Bare den siste uken har jeg fått vite av helseoffiseren i Melokoza at tre kvinner døde under fødsel i området helt vest mot Omodalen. Av fire kvinner med uterusruptur som kom til Kemba helsesenter i forrige uke, døde to før nådde sykehuset i Arba Minch.

Og forstsatt uro i Gidole gjør at sykehuset ikke kan besøke utpostene, og færre kvinner kommer til sykehuset. To kvinner Gumaide området døde de siste to ukene. Nå håper alle på fred, for sosial uro fører til økt dødelighet, både hos mødre og hos barn.

Utfordringene i prosjektet er således store og mange, og det er et møysommelig arbeid å dyktiggjøre personell og institusjoner til å kunne utføre god fødselsomsorg. Om noen uker begynner fire nye helseoffiserer fra Kemba, Konso, Gidole og Jinka på sin utdanning. Jeg håper at vi mot slutten av 2009 vi oppleve at disse institusjonene har begynt å utføre keisersnitt.

Bilder fra Arba Minch

bernt@lindtjorn.no — 2009-04-24T21:51:56+03:00

Familiens mesterfotograf, Anna Birgitte har lagt ut noen fine bilder på nettet. Det er mye spennende å se i Arba Minch!

Om misjonærbarn

bernt@lindtjorn.no — 2009-04-23T20:33:43+03:00

Mange har skrevet mye negativt om det å vokse opp som misjonærbarn. Noen barn har hatt traumatiske opplevelser og en trist barndom.

Men, av avisoppslagene skulle en tro at alle vi som er misjonærbarn bare har negative opplevelser. Det er vel slik med de fleste sosiale grupper at det er en stor variasjon i hvordan folk opplever sin oppvekst. Og, tidligere undersøkelser viser at misjonærbarn (som gruppe) greier seg meget godt sammenlignet med grupper som for eksempel vokser opp i Norge.

Nå ser jeg av den nye debattsiden i Vårt Land (verdidebatt.no) at noen skriver positivt om det å vokse opp som misjonærbarn. Det er fint at noen nyanserer denne debatten. En hjertelig takk for gode innlegg av bl a Espen Lundager, S Fossland og Asbjørn Kvalbein.

Påske i Arba Minch

bernt@lindtjorn.no — 2009-04-19T20:28:59+03:00

Etiopisk påske er i år en uke etter vår påske. Og, påske er en større høytid enn jul i Etiopia.

På grunn av gode høytalere fra kirkene i Arba Minch kunne jeg høre når de forskjellige kirkene startet sine gudstjenester. Kl 02 begynte de ortodokse kirkene. Flere protestantiske kirker begynte noen timer senere.

For mange er påskedag avslutningen på en lang fastetid. Det er etiopisk tradisjon med god mat påskedag. Det foregår en livlig handel i dagene før påsken. I gatene ser en okser, geiter, sauer og høner til salgs. Flere naboer pleier å spleise på en okse, sau eller geit. Hos naboen vår begynte slaktingen av hønene i går kveld, og klokka halv seks slaktet de en geit. De to små guttene i nabohuset deltok ivrig i slaktingen.

Så, etter noen timer er det fest i heimene. Folk tar på seg de fineste klærne, inviterer naboer og venner. Jeg ble invitert til en familie og vi fikk servert en nydelig høne wott, og (for de som ville ha det), rikelig med rått kjøtt.

Likheter og forskjeller

bernt@lindtjorn.no — 2009-04-06T09:20:20+03:00

Etiopia og India er begge urgamle kulturnasjoner. Moderne jordbruk oppstod omtrent samtidlig i Indus dalen og på det etiopiske høylandet. Og noen viktige matvarer har sine opprinnelse i disse områdene. Tef (Eragrostis tef) og Ensete (Ensete ventricosum) oppstod på det etiopiske høyland, mens for eksempel black lentil (Vigna mungo) og browntop millet (Brachiaria ramosa ) kommer fra India.

Språkene er helt forskjellige, selv om noen av bokstavene kan ha samme opprinnelse. Kulturen er også forkjellig, men begge land er gamle kulturnasjoner og det gir mange assosiasjoner. Stolthet, høflighet er ting som karakteriserer begge folkegrupper.

Maten i Etiopia (injera og forskjellige typer wott) har mange likheter med den finner i India. En får også i India brød som ligner på injera, men laget av ris eller andre kornsorter. Lignende matskikker finner en også i midt Østen. Krydderene varierer. Dette viser kanskje den lange og nære kontakt mellom landene rundt Det indiske hav?

Historikere viser at det var en tett kontakt mellom Etiopia og deler av India. Denne kontakten har foregått siden Romertiden og kongedømmet i Axum (nord Ethiopia). Axum kongedømmet var en av de store sjøfartsnasjonene og hadde gode kontakter med sør India. De deltok i handelen av rå materialer fra India til perserne, grekerne, romerne og tyrkerne. Dette førte også til at mange fra Etiopia slo seg ned i sør India. Også senere, under det Ottomanske rike, ble etiopiere eksportert som slaver til muslimske kongedømmer i Asia.

To intervjuer

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-29T22:37:51+03:00

I Tidsskrift for den norske legeforening finner vi to intervjuer med leger som er vokst opp I Etiopia.

Johan “Linge” Tausjø er oppvokst i Yirga Alem der hans far, Magnus Tausjø, var lege i mange år. Han er nå kreftlege i Oslo, og arbeider for å utdanne etiopiske kreftleger .

Ole Frithjof Norheim er professor ved universitetet I Bergen. Han er vokst opp I Debre Zeit, der hans foreldre arbeidet på gymnaset "Ethiopian Evangelical College".

Anna Birgitte og Fredrik

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-28T20:02:13+03:00

27.juni er det stor dag i Arba Minch. Anna Birgitte og Fredrik skal gifte seg.

Gibe III

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-27T21:14:52+03:00

Gilgel Gibe III er det nest største kraftutbyggingsprosjektet i Afrika. BBC har de siste dagene hatt reportasjer om dette gigantiske prosjektet. Det skal være ferdig i 2011.

Da vi besøkte Tercha (Waka på kartet) for en tid siden kunne vi se byggeaktivitetene. Demningen blir 150m høy. Den kunstige innsjøen blir 150 km lang. Mange er urolige for konsekvensene det vil ha for menneskene som bor sør for demningen. Bildet viser dalen som delvis blir en stor innsjø.

Mange av folkegruppene langs Omo-elva hører blant de marginaliserte folkene i landet. Og, flere av folkegruppene sør for deminingen er avhengig av flomvatnet for jordbruk.

Men, Etiopia trenger mye elektrisk strøm. Her i Arba Minch er for eksempel strømmen borte hver tredje kveld. Og, uten kraft blir det vanskelig å utvikle landet.

Endelig regn!

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-23T19:08:36+03:00

Folk i sør Etiopia har ventet på regnet i flere uker. Markene er gjort klare. Folk kjenner jo til hva tørke er i denne delen av landet. Og nå begynte de å bli engstelige.

Det har vært varmt de siste ukene. Enkelte arbeidere i Arba Minch har krevd at de må få "ørken tillegg". Det er en etiopisk lov som sier at om temperaturen er over 40 grader så skal arbeiderne få ekstra lønn, og justert arbeidstiden. Men, min værstasjon har "bare" målt oppunder 36 grader.

De siste dagene har vi sett mer skyer. Og i kveld har det tordnet og regnet!

Påske i sør India

bernt@lindtjorn.no — 2009-04-12T17:55:00+03:00

Det er ikke så mye som minner om påske i sør India. Det er bare to prosent av befolkningen regner seg som kristne, og kristne høytider er ikke synlige i hverdagsbildet.

Jeg har vært på noen gudstjenester i både protestantiske og katolske kirker. Gudstjenestene holdes på minst tre språk: kannada (språket i regionen Karnataka), tamil (Tamil Nadu), og engelsk. Og, i en av kirkene jeg besøkte var det to gudstjenester på hvert språk. Om du kommer noen minutter for sent, er det bare ståplasser igjen. Kanskje dette landet trenger flere kirker?

India er et sammensatt land. Noen hevder at respekten for mangfoldigheten beskriver dette landet. Nobelprisvinneren Amartya Sen vektlegger dette i en av siste bøker ”The argumentative Indian”. Mahatma Gandhis bok ”An Autobiography. The story of my experiments with truth” uttrykker også dette.

Kanskje dette er grunnen til at dette mangfoldige og sammensatte landet med over en milliard mennesker ikke er mer kaotisk enn det er? John Keays "India: a History" er en meget velskrevet historiebok om dette landet. Han beskriver de store motsetningene i landet, og at det India vi kjenner i dag er en moderne sammensetning etter britisk mønster. Det pågående valget i India, med 714 millioner velgere, viser store lokale og regionale motsetninger, men også en beundringverdig grad av demokrati.

Imidlertid hevder flere (se In the Shadow of the Mahatma : Bishop V. S. Azariah and the Travails of Christianity in British India) at denne toleransen er for massene, og at det foregår en skjult og delvis åpen diskriminering av minoriteter og de kristne kirkene.

Bangalore

bernt@lindtjorn.no — 2009-04-01T17:43:42+03:00

Jeg er nå i Bangalore i sør India. Kom hit med Emirates fra Addis via Dubai og til den nye flyplassen utenfor Bangalore. Det tok nesten like lang tid å komme gjennom rushtrafikken i Bangalore som å fly fra Dubai til Bangalore.

Bangalore er en by på over 8 millioner mennesker. Det er trafikk-kaos fra tidlig morgen til sene kvelden. Og i tillegg til de mange bilene, så myldrer det av Bajaj, en trehjuls drosjescooter.

Her deltar jeg på et tuberkulosevaksine prosjekt. Prosjektet ledes av St Johns Research Institute. Det er forskningsavdelingen til St Johns Medical College, et stort katolsk universitetssykehus.

Prosjekt området ligger ca 120 km nordøst for Bangalore, i Palamaner. Dette er et lite fylke helt sør i delstaten Andra Pradesh. Der følger vi mange tusen barn og ungdommer og ser om de utvikler tuberkulose. Hensikten er å måle hvor mye tuberkulose det er i sør India, og å lære om hvorfor noen barn får tuberkulose, mens andre forblir friske. Det er forskere fra India, Norge, USA (AERAS) og Danmark som deltar i denne store studien.

Blogging fra Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2009-04-15T17:38:00+03:00

De siste to ukene har jeg vært i Bangalore i India. Men, selv om Bangalore er "verdens IT hovedstad", har universitetet så strenge regler at jeg ikke har fått oppdatert bloggen min. Folkene på IT avdelingen sier at det er det er den store risikoen for datavirus som har ført til dette.

Jeg har startet en ny forskerblogg og flyttet informasjon om min forskning til den nye bloggen.

Å blogge fra Etiopia er ikke alltid lett. For det første er internettforbindelsene dårlige. Vi må bruke telefonen, og telefonlinjene er ikke alltid pålitelige. I tillegg så blokkerer myndighetene i landet enkelte blogg plasser. Det er f eks nesten umulig å komme in på blogger med endelsen blogspot.com.

Bedret tuberkulosekontroll

bernt@lindtjorn.no — 2009-05-08T15:54:28+03:00

Daniel Gemetchu er lege og fra Gidole. Han leverer snart inn sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen.

Daniel har i flere år ledet det regionale tuberkulosearbeidet i sør Etiopia. Forskningen har har han utført i Sidama, i to fylker nær Yirga Alem. Han har gjort en stor befolkningsstudie, og viser at ved å bruke helsearbeideren i kebeleene (kommunene) så blir mange flere pasienter med tuberkulose behandlet og helbredet enn om de må gå til klinikker og sykehus. Spesielt gledelig er det at mange flere kvinner kommer til behandling når medisinene blir tilgjengelige i deres kommune.

Dette er en oppfølgning av doktorgradsarbeidet til Estifanos Birru. Daniels forskning utdyper det som Estifanos anbefalte, og han viser hvordan bedret tuberkulosekontroll kan gjennomføres i praksis. I en oppfølgningsstudie viser han også at denne måten å bekjempe tuberkuose epidemien på reduserer kostnadene med 60%.

Det er gledelig at hans ideer allerede er anbefalt i de nye retningslinjene for tuberkulosebehandling i Etiopia.

Datiko DG, Lindtjørn B (2009) Health Extension Workers Improve Tuberculosis Case Detection and Treatment Success in Southern Ethiopia: A Community Randomized Trial. PLoS ONE 4(5): e5443. doi:10.1371/journal.pone.0005443

"Gidole best i Etiopia"

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-20T21:50:13+03:00

"Gidole sykehus er det beste vi har sett i Etiopia", utrykte noen svenske leger som nylig reiste rundt i Etiopia for å studere infeksjonssykdommer.

"Sykehuset er reint". "Pasientene blir møtt med god omsorg av sine egne". "Det er mange pasienter", "Laboratoriet fungerer", "Arbeidet utføres fint". Dette er noen sitater fra samtalen.

"Djevelutdrivelse" i Etiopia?

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-22T19:25:02+03:00

I norske aviser ser jeg at utdrivelse av onde ånder igjen er til debatt. Det ser ut til å være karismatiske miljøer som fremmer slik tvilsom virksomhet.

Noen, som hevder å være sannhetsvitner, sier at de har sett personer med onde ånder i Etiopia, eller i midt-Østen. I mine mange år som lege i Etiopia, har jeg opplevd at både prester og misjonærer har forsøkt å drive ut "onde ånder". Ikke sjelden har jeg senere møtt disse "besatte" personene som pasienter. Noen har psykiatriske lidelser. Erfaringene fra Institutt for sjelesorg på Modum er lignende.

Jeg husker spesielt en ungdom som prester og misjonærer "hadde til behandling" i flere dager. Senere behandlet vi denne ungdommen for en alvorlig psykose. Jeg kaller slike "demonutdrivelser" for overgrep. Dessverre viser enkelte prester og misjonærer manglende forståelse for slike lidelser.

I Etiopia, og deler av Midt-Østen, finnes en såkalt " Zaar possession cult" (Zaar besettelses-kult). Dette er et fenomen som en finner blant muslimer, animister, ortodokse kristne og blant protestanter. Det er særlig unge kvinner som "rammes". Dette er et kulturelt fenomen, ofte med hysteriforme reaksjoner. Under forskningsarbeid i Zwai området i Rift dalen for noen år siden møtte jeg en ung kvinne "som hadde satan" (oversatt uttrykk for besettelse). Behandlingen bestod i at hun måtte bo sammen med en muslimsk lærd mann i tre døgn. Igjen, et alvorlig overgrep mot en ung kvinne.

Zaar-kult lignende reaksjoner har jeg også sett når pasienter våkner etter ketalar narkose. Dette er en narkose som postoperativt kan føre til forvirring i oppvåkningsperioden.

I tillegg til Zaar kulten, kommer enkelte pårørende som mener at deres slektning har "satan". Disse pasientene har ofte hjerneskader, epilepsi eller annen alvorlig sykdom.

Utvikling i Gidole

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-25T11:46:17+03:00

Sist søndag var jeg på gudstjeneste i Gidole Kirke. Den store kirken var helt full, og mange mennesker måtte sitte ute.

Jeg husker godt gudstjenestene i 1980. Da var det ikke så mange som gikk i kirken. Kommunistene likte det ikke. Og de som kom brukte tradisjonelle Gidole klær. Få hadde sko på beina. Gidole var et tradisjonelt jordbrukssamfunn.

Dette har endret seg på 30 år. Nå kommer mange i finere klær, og de fleste har sko. Den samme endringen ser vi blant pasientene som kommer på sykehuset.

Selv om Gidole er en avsidesliggende plass, har det vært en god samfunnsutvikling de siste tiårene. Gidole by og noen landsbyer har fått elektrisitet. Telefonforbindelsen er god, og mange bruker mobiltelefonen. Nå bygges en ny asfaltveg til dette lokalsamfunnet. Jeg håper det vil fremme en god utvikling for folket her på fjellet.

Kirkebygging i Dilla

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-18T12:55:06+03:00

Desverre finnes ikke så mange skriftlige kilder om lokalhistorie i Etiopia. For noen år siden samlet svenske historikere endel informasjon om Etiopia. Dette finnes på hjemmesiden til Afrika Instituttet ved Uppsala Universitet. Som barn bodde jeg mange år i Dilla, derfra kan vi lese følgende historie om NLM misjonærer, også som som kirkebyggere:

NLM Mission work was started in an old former bar near the centre of the town. In late 1950 NLM could start using a large site in direction towards lake Abaya. It was situated only 20 metres from the limit of the town, so among the missionaries the site was popularly called 'Limit 20'. The first family dwelling was ready by mid-1951. By late 1960s there were 20 buildings. Including students there were then about 130 people living within the mission site.

There were no building experts involved. The first church collapsed twice in bad weather, but the third time it was more solidly constructed.

In 1950-1969 about 1,000 children passed throuugh the NLM primary school in Dilla. By the end of that period there were 7 Ethiopian and 2 Norwegin teachers. Students were generally given money for food and had to arrange their own households.

Operasjoner for leppe og ganespalte

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-12T13:10:52+03:00

Denne uken besøker Dr Mekonnen Arba Minch Sykehus. Han arbeidet tidligere ved sykehuset, fikk videreutdanning i Norge, Etiopia og i India, og sammen med Dr Endale ved sykehuset opererer han barn og voksne med leppe og ganespalter. Mange pasienter har vært på sykehuset denne uken. De gjør et flott arbeid, og pasientene er svært takknemmelige. Det er AMREF som støtter arbeidet.

Sykehust får også regelmessig besøk av spesialist i øyensykdommer. Da samles også svært mange pasienter og blir operert for grå (cataract) eller grønn (glaukom) stær.

Såpe er en viktig medisin

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-07T16:14:45+03:00

Like ovenfor sykehuset i Gidole har en pensjonert arbeider åpnet en ny butikk. "Har du noe i butikken din?" spurte jeg.

"Det finnes ikke den ting jeg ikke har", svarte han.

I hyllene ser dere ni forskjellige såper, noen poser med vaskepulver, batterier, stearinlys, tyggegummi og drops og noe røkelse. "Hvorfor selger du bare såpe", spurte jeg litt overrasket. "Det er det eneste folk vi ha hos meg".

Gjennom 35 års arbeid på Gidole Sykehus har han lært at såpe gjør underverker. "Medhanit new" (Det er medisin). Og, det reneste sykehuset i Etiopia er i Gidole.

Nå håper jeg han selger mye såpe, og at folk må bruke såpen!

The Lancet og misjonshelsetjeneste

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-15T10:09:44+03:00

I The Lancet (28.2.2009), et velrenommert engelsk medisinsk tidsskrift, kan vi lese om Dr Denis Mukwege fra Kongo. Han forteller at han fikk interessen for å studere medisin etter at han spurte sin far, som var prest, hvorfor han ikke kunne både behandle og be for syke barn. Han studerte medisin i Burundi og fikk videreutdanning i Frankrike. Under den blodige krigen i øst Kongo har han vært foregangsmann i å hjelpe kvinner med krigsskader. Og det er kombinasjonen av god menneskelig omsorg og god medisinsk behandling som kjennetegner hans gode arbeid. Arbeidet støttes av svensk pinsemisjon, og han har fått flere priser for sin fantastiske innsats.

Uken før (21.2) skriver Samuel Loewenberg om de mange og nye amerikanske smågruppene som starter medisinsk arbeid i Afrika, og roser katolske og lutherske kirker for deres seriøse arbeid som er integrert i nasjonale helseprogram.

Tidligere blogginnlegg om misjonshelsetjeneste:

Gratulerer med 90 års dagen!

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-09T18:47:59+03:00

Min kjære far fyller 90 år i dag, 9. mars. Gratulerer!

Det øverste bildet er mor og far på Adas (deres første oldebarn) dåp i februar 2009. Det nederste bildet er tatt på mors 90 års dag i juli i fjor, og alle barnebarna er med på bildet.

Hans Aage Gravaas har skrevet et fint stykke om han i Dagen og i Vårt Land:

Ommund Lindtjørn, Salthelleren 11, 4364 Sirevåg, fyller 90 år 9.mars. Etter misjonsskole på Fjellhaug, teologisk embetseksamen fra Menighetsfakultetet og språkkurs i England, reiste Ommund og Eli til Etiopia som misjonærer i 1949. Her fikk han brukt sine allsidige gaver i rikt monn, både som nybrottsmisjonær og teologisk lærer i Yavello og Dilla, og sist, men ikke minst, som tilsynsmann for NLM i Addis Abeba. Ommund var sentralt plassert da Mekane Yesus-kirken ble etablert i 1959, en kirke som i dag teller mer enn 5 millioner medlemmer. Han var en ledertype i vid betydning av ordet. Han så de store linjer, hadde sans for ordentlige arbeidsrammer og var opptatt av tett og godt samarbeid mellom misjonærer og nasjonale kirkeledere. Lindtjørn var ikke opptatt av å bygge NLM i Etiopia, men at NLM skulle bidra til å utvikle en sterk og selvstendig nasjonal kirke.

I perioden 1972-1986 var Ommund Lindtjørn rektor ved Fjellhaug Skoler i Oslo. Også her framsto han som den eminente arkitekten, systembyggeren og tilretteleggeren som fikk øse av sin erfaring og kompetanse i en krevende ekspansjonsperiode. Eli var en viktig brikke i dette. Hun stod stødig plassert ved hans side både i Etiopia og på Fjellhaug. Også etter de ble pensjonister i 1986, har de vært aktive i misjonen. Bl.a. fikk de to korte opphold i Hong Kong og Elfenbenskysten.

For oss som er yngre har Ommund vært til stor inspirasjon. Han kombinerer en fascinerende ”dobbelthet” som få andre makter, mellom prinsippfasthet og sterk overbevisning på den ene side og betydelig raushet og romslighet på den andre. Verdensmisjonen har vært hovedsaken i Lindtjørns liv og har fått betydning for egne veivalg. Da andre saker var i ferd med å stjele hovedfokuset, løftet Lindtjørn tommelen opp mot neserota og satte både brillene og hovedsaken på sin rette plass!

Vi ved Fjellhaug Skoler ønsker deg til lykke med dagen og ønsker både deg og Eli Guds rike velsignelse over dagene som ligger foran!

Rektor Hans Aage Gravaas, Fjellhaug Misjonshøgskole

Fortsatt behov for misjonshelsetjeneste?

bernt@lindtjorn.no — 2009-04-28T04:25:57+03:00

Vårt Land har nylig åpnet debattsiden verdidebatt.no

Der har jeg skrevet noen tanker om misjon og sosialt engasjement: se
Fortsatt behov for misjonshelsetjeneste?

Misjon og de fattige

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-01T04:00:50+03:00

Mange forbinder ordet misjon med hjelp til fattige og syke. Og, i noen afrikanske land, driver fortsatt misjon og kirker en vesentlig del av helsearbeidet.

Dette ser ut til å endre seg nå. Mange misjonsorganisasjoner er opptatt av å utforme strategier. Og planer må være korrekte,- teologisk riktige. Strategene møtes, og de studerer folk og folkegrupper, og nye planer utformes på bakgrunn av statistikk. Vi blir fortalt at det viktigste er å arbeide blant unådde folkegrupper. Så, om en folkegruppe har bare noen få kristne, vil den være en del av den nye strategien, mens et annet område med noen flere kristne blir utelatt. Sykdom, fattigdom, nød, og lidelse er begreper som er fraværende i teologenes strategitenkning. Og, i den grad sosialt arbeid er en del av de nye planene, blir sosialt virke og helsearbeid et middel i en den nye misjonsstrategien.

Men, er virkeligheten så enkel? Er ikke misjon lenger opptatt av å hjelpe de mange som lider? Har ikke utdanning og helsearbeid sin egenverdi?

Hvor rett var det for eksempel å stoppe livsviktig helsearbeid slik NLM gjorde i Konso i 2007, en av de fattigste og marginaliserte folkegruppene i Etiopia? Mange er uenig i NLMs nye valg. “Er ikke en fattig og syk kvinne i sørvest Etiopia like mye verdt som en person i et land med flere unådde folkegrupper”, er argumenter jeg hører fra mine etiopiske venner i Mekane Yesus kirken.

Er misjonshelsearbeidet bare et middel for å nå nye folkegrupper med evangeliet?

Dette er spørsmål om misjonsorganisasjonene er troverdige. Jeg tror NLM på ny bør reflektere over en mer helhetlig tilnærming til det å drive misjon.

Nye retningslinjer

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-04T21:41:16+03:00

Det etiopiske helsedirektoratet har nylig oppdatert retningslinjene for å forebygge og behandle tuberkulose, HIV og lepra.

Jeg synes det er spesielt gledelig at tidligere phd studenter fra Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen bidrar til dette viktige arbeidet. Anbefalingene fra flere av våre forskingsprosjekter er nå innarbeidet i de nye (2008) nasjonale anbefalingene. Denne forskningen er primært gjennomført av Meaza Demissie, Tesfaye Madebo, Estifanos Shargie, Degu Dare Jerene og Daniel Gemetchu.

På den måten omsettes forskning til behandling og forebygging. Og, det gir forskningen mening.

Nytt er også retningslinjer for å kombinere bekjempelsen av HIV og tuberkulose. Informasjon om HIV i Etiopia finnes på AIDS Resource Centre

Glede

bernt@lindtjorn.no — 2009-02-23T11:54:00+03:00

For noen uker siden skrev vi om utfordringene i Chencha og i Saula. Det var en del arbeid som gjenstod på operasjonsstuene før de kunne komme i gang.

Nå har sykehusene arbeidet bra, ordnet og fikset. Og siste uke har Chencha utført fem keisersnitt, og i Saula ble de to første keisersnitt utført det siste døgnet.

Dette er spesielt gledelig for Saula Sykehus. Det er de første operasjonene der. En befolkning på 500.000 har nå et sykehus som er i stand til å operere. Utfordringene de neste månedene er å sikre kvaliteten og at de må gjøre nok operasjoner. Og, jeg har fått telefon at det står bra til med de pasientene (mor og barn).

For oss er det gledelig at de fem sykehusene (Arba Minch, Gidole, Chencha, Saula og Jinka) i prosjektområdet nå alle er i stand til å operere.

NLM

bernt@lindtjorn.no — 2009-02-24T12:06:40+03:00

I Misjonssambandet foregår det en viktig debatt om framtidig kurs for organisasjonen. Noen ønsker å gjøre organisasjonen om til et kirkesamfunn.

Dette er en utvikling som har pågått i flere år, og som jeg tror vil skade NLMs viktigste oppgave: A drive ytremisjon.

Jeg har skrevet et debattinnlegg i Dagen om dette. Dagen-debatt-Bernt Lindtjorn

Norske leger i Arba Minch

bernt@lindtjorn.no — 2009-02-20T19:23:33+03:00

Den norske ambassaden i Addis Ababa hadde nylig en reportasje fra et beøk til Arba Minch Hospital.

Visitt på Kirurgisk avdeling

bernt@lindtjorn.no — 2009-02-18T07:49:56+03:00

En visitt på kirurgisk avdeling på Arba Minch syklehus er litt forskjellig fra det vi er vant med fra Norge. I Arba Minch er det en generell kirurgisk avdeling i ordets rette betydning. Og alle kirurgiske disipliner er godt representert.

Mange pasienter har hatt skader, de fleste med skudd, stikk og kuttskader. Vold er utbredt, det er mange trafikkulykker, og organisert kriminalitet øker. Noen har machete skader, både på hode, på kroppen og på armer og bein.

Noen har også alvorlig hjerneskader. I Etiopia er det ingen ”Sunnås Sykehus” som kan rehabilitere slike pasienter.

Flere pasienter er operert i buken. Tynntarmsvolvolus forekommer hyppig i Etiopia. Tynntarmen “snurrer da rundt sin egen akse”. Hvorfor dette er en sjelden lidelse i Norge, men den hyppigste form for tarmslyng i Etiopia er usikkert. Kanskje det har med genetiske faktorer, kanskje med en fiberrik kost.

Sår, og særlig infiserte sår, er vanlig på en kirurgisk avdeling. Førstehjelpen når skader oppstår er ikke alltid god, og det kan ta lang tid å rense og behandle sår. Noen av pasientene er HIV smittet, og HIV infeksjonen svekker immunsystemet og forsinker sårtilhelingen. Vi tar nå HIV prøver av de aller fleste pasienter, og de som trenger det får moderne HIV behandling.

Selv om halvparten av befolkningen i Etiopia er under 20 år, er det også mange eldre som trenger hjelp. Mange gamle menn får også i Etiopia problemer med vannlatingen. Kapasiteten til å operere prostatalidelser er liten, og vi bruker gammeldags metoder med åpen operasjon. Resultatene er gode.

Også på barneavdelingen er det ti pasienter som hører med til kirurgisk avdeling. Noen har misdannelser, noen har falt of pådratt seg lårbeinsbrudd, og en gutt har stygge sår etter at han kastet stein på en bavian.

Arbeider varierer mye. I går ettermiddag var det rolig på avdelingen. I løpet av noen minutter endret situasjonen seg. To minibusser hadde kollidert. Sju alvorlig skadende pasienter ble lagt inn.

Og, på Arba Minch Hospital har vi nok av utfordringer til de neste dagene.

Brann på Paradise Lodge

bernt@lindtjorn.no — 2009-02-15T10:52:01+03:00

Paradise Lodge er et av de nye og fine hotellene i Arba Minch. Det har en nydelig utsikt over skogen og Netch Sar. Mange turister bruker hotellet.

I går kveld brant hovedbygningen.

For oss i familien er dette en trist dag. Anna Birgitte og Fredrik planla å gifte seg på Paradise Lodge 28. juni.

Bildene viser hotellet før og etter brannen. De siste bildene viser terrassen og den fantastiske utsikten.

To dødsfall på en uke

bernt@lindtjorn.no — 2009-02-14T07:21:04+03:00

I forrige uke døde to kvinner under fødsel på Saula sykehus. Dette er to tragiske og unødvendige dødsfall. Det var for lang veg fra heimbygda til sykehuset. Og, det ble for lang veg å transportere dem nattestid til Soddu, 140 km unna. Dette viser den tragiske virkeligheten for kvinner i Gofa området. Og det understreker det akutte behovet for å starte med god fødselshjelp i Saula.

Bildet viser den nye operasjonsavdelingen ved Saula General Hospital.

1.5 millioner mennesker bor i Gamu Gofa fylket (zone). Omtrent en halv million mennesker bor i Gofa, den vestre delen av fylket som grenser mot Omo elva. Dette området har høye fjell, mange elver og daler, og få veger. De fleste som bor der er bønder, og må gå i mange timer for å komme til bil-veg. Derfra er det ofte vanskelig å få transport til sykehuset. Ofte blir det å sitte på lasteplanet på en lastebil.

I september 2008 åpnet det nye sykehuset i Saula, den største byen i området. Denne uken besøkte vi sykehuset. Sykehuset har enda ikke kommet skikkelig i gang. En lege har nylig fått opplæring i Arba Minch i å utføre keisersnitt, og en sykepleier har fått opplæring i å gi narkose. Vi har utstyrt sykehuset med fine kirurgiske instrumenter og annet nødvendig utstyr. To erfarne arbeidere fra Arba Minch Hospital hadde arbeidet ved sykehuset i en uke før vi besøkte sykehuset. De hadde sterilisert utstyr, og lært opp arbeiderne på operasjonsstuen.

Men, selv om operasjonsstuene er helt nye, var flisene på veggene på den ene operasjonsstuen begynt å falle av (bildet). Dårlig handverk er dessverre et av mange utfordringer i dette landet.

Men, den mest alvorlige mangelen var mangel på vann. I Saula hadde det ikke vært en dråpe vann i springen de siste dagene. Og, pumpene ville tidligst bli reparet om to til tre uker.

Vi hadde håpet å operere de første pasientene denne uken. Desverre, må vi vente til viktige reparasjoner er utført. Det var derfor ikke mulig å begynne arbeidet på operasjonsstuen nå.

Vi håper å besøke Saula om ikke så lenge, og da forhåpentlig med vanntilførsel og litt flere fliser på veggene

Ethiopian Journal of Health Development

bernt@lindtjorn.no — 2009-02-08T22:52:28+03:00

Ethiopian Journal of Health Development er det viktigste medisinske tidsskriftet i Etiopia. Det drives av Ethiopian Public Health Association og School of Public Health ved Addis Ababa Universitetet.

Tidsskriftet legger mest vekt på forebyggende helse, med det er også artikler om kliniske problemstillinger. Tidsskriftet er gratis og er tilgjengelig i full tekst på ejhd.uib.no

I det siste nummer av tidsskriftet kan dere bl a lese om diarésykdommer, AIDS, vaksinasjonsprogrammene i Etiopia og forekomst av gallestein i Gondar i nordvest Etiopia.

Ethiopian Medical Journal er det eldste medisinske tidsskriftet i landet. Det startet i 1963. Det drives at Den etiopiske legeforeningen. Innholdsmessig vektlegger det kliniske problemstillinger. Dessverre er det ikke tilgjengelig i fulltekst på weben.

Opplæring i fødselshjelp

bernt@lindtjorn.no — 2009-03-06T15:26:17+03:00

I løpet av høsten 2008 fikk to leger, to anestesi- og to operasjonssykepleier videreutdanning. I januar startet vi med fire health officers og fire sykepleiere skal få noe utdanning i anestesi. Den praktiske utdanningen foregår på Arba Minch Hospital. Vi bruker det nye Training and Research Centre til seminarer og forelesninger, lesesal og bibliotek. På biblioteket har de tilgang på mye god litteratur som er laget av Verdens helseorganisasjon. Der kan de også se filmer av operasjoner.

Den viktigste opplæringen er imidlertid på operasjonsstuene. Her får de se, være med, og selv gjøre operasjoner, eller gi narkose. Det er ikke noe "8 til 4 undervisning". De må bo på sykehuset i hele opplæringstiden, og blir kalt til alle operasjoner, også om nettene. Når de ikke er på operasjonsstuen, er de med på fødeavdelingen, går visitt eller er med på poliklinikken. De har således travle dager.

Det er gledelig at flere sykehus utenom de som er knyttet til prosjektet ringer og spør om de kan sende folk til opplæring. Kanskje kunne vi utvide prosjektet til å omfatte andre sykehus som kan delta i den praktiske opplæringen?

AMH Training and Research Centre

bernt@lindtjorn.no — 2009-01-22T20:19:33+03:00

Vi har nå tatt i bruk et senter ved Arba Minch Hospital (AMH) for å styrke utdanning av helsepersonell. Huset har en stor forelesningssal, seminarrom og bibliotek, et laboratorium til forskning og opplæring av laboratorietekninkere, og forskningskontorer. Koordineringsenheten for det nye prosjektet for å minske mødre dødeligheten har også kontorer i dette bygget.

Det holdes ofte kurs om HIV behandling. Den teoretiske utdanningen av helseoffiserer i å bedre fødselsomsorgen foregår her. I februar starter det første kullet med medisinstudenter ved Arba Minch University.

To ganger i måneden har vi forskningsseminar for interesserte lærere ved universitetet, sykepleierhøyskolen og for leger ved sykehuset.

Det største forskningsprosjektet er tilknyttet prosjektet for å redusere mødredødelighet. To master og en ph.d. student deltar, og de arbeider nå med å etablere og kvalitetssikre fødselsregistre i sør vest Etiopia. I tillegg arbeider vi med å studere mulige sammenhenger mellom klimaendringer og malaria.

Melka Kunture

bernt@lindtjorn.no — 2008-05-04T17:59:29+03:00

I dag kjørte jeg fra Addis til Arba Minch over Hosanna. Like ved Awash elva, på en plass som heter Melka Kunture, har arkeologer funnet rester etter dyr og mennesker.

De eldste dyrefunnene er ca 2,5 millioner år gamle. Over til venstre ser dere litt av overarmen ved albuen (humerus) på et menneskelignende vesen. Den er ca en million år gammel.

Ikke rart at det på et banner ved Commercial Bank i Addis stod: "Ethiopia, the cradle of Mankind and of Athletics". I dag fikk Etiopia gull, bronse og fjerdeplass på fem tusen meter i Afrika mesterskapet i Addis.

Disputas i Addis

bernt@lindtjorn.no — 2008-05-06T17:43:37+03:00

2. mai disputerte Cherinet Abuye til PhD graden ved Det medisinske fakultetet ved Addis Ababa University. Han er den andre som disputerer ved fakultetet.

Han har studert forekomst av struma og jod mangel i Etiopia. Nesten 40% av unge etiopiere har jod mangel struma. Det er således et stort folkehelseproblem.

Jeg var opponent. Det var en god PhD avhandling. Etterpå var det fin middag på Finfinne.

Malaria og klima

bernt@lindtjorn.no — 2009-02-02T10:19:57+03:00

Årlig dør tusenvis av menneske i Etiopia på grunn av malaria. Malaria i Etiopia er ofte såkalt epidemisk malaria, og endringer i bosetningsmønsteret og klimaendringer gjør at flere får sykdommen.

Bildet viser malaria parasitten (Plasmodium falciparum) inne i røde blodlegemer.

Stikkordet for oppblomstring av malaria er vann og variasjon i vannmengde. Malariamyggen trenger vann for å klekke, men utviklingen av malaria i myggen er også avhengig av temperatur. Den bør være over 18 grader for at malariaen skal rekke å utvikle før myggen dør.

Ethiopian Malaria Prediction System (EMAPS) prosjektet kombinerer informasjon om overføring av malaria med data om klima og målsetningen er å lage et system for tidlig varsling. Studien inkluderer ulike fagfelt som meteorologi, hydrologi, økologi, biologi, offentlig helse og medisinsk forsking. Vi ønsker å utvikle en database over klima og informasjon som topografi og vegetasjon, og lage en oversikt over flom og tørke. Ved å sammenstille globale sirkulasjonsmodeller (GCM) og varsling av havtemperatur ønsker vi å forutsi lokalt og regionalt klima i Etiopia, og utvikle et sesongmessig værvarslingssystem. Resultatene fra studien vil kunne være til nytte for andre land med epidemisk malaria.

For noen uker siden hadde vi årsmøte i forskningsprosjektet i Butajira, ca 130 km sør for Addis Abeba. Omtrent 20 forskere fra Etiopia og Norge var samlet. Seks ph.d. studenter presenterte sine resultater. Vi arbeider nå å sammenstille informasjonen i matematiske modeller. I januar 2010 planlegger vi en vitenskapelig konferanse om klima og malaria i Addis Ababa.

Leger i Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2009-01-27T22:13:52+03:00

Dr Yifru Berhan ved Hawassa University har utarbeid et en god oversikt over leger i Etiopia. Kurven viser antallet leger i landet fra ca 1896 til 2006. De siste 10 - 15 år har antall leger minsket, og i 2006 var det omtrent 650 leger i det offentlige helsevesen i landet. I 2008 var tallet litt høyere, ca 750 leger, og det skyldes at nyutdannede leger nå ikke får papirer på fullført utdanning før de har gjort ferdig sin plikt-tjeneste.

En regner med at det er utdannet ca 5000 etiopiske leger. Hvor er alle etiopiske lege blitt av? Noen leger arbeider på private sykehus eller driver egen praksis i de store byene. Men, de fleste har forlatt Etiopia for å arbeide i vesten eller i det sørlige Afrika.

Antallet sykehus og helsesentra øker. Samtidig har det vært en sterk befolkningsøkning. Legebemanningen er således svekket. Myndighetene har startet et ambisiøst program for å utdanne flere leger og helseoffiserer. helseoffiser utdanningen varer i fire år med hovedvekt på klinisk medisin. De skal kunne stille de mest vanlige diagnosene og behandle de viktigste sykdommene.

Etter min erfaring er helseoffiserene dyktige og gjør en god innsats i det daglige arbeidet. Men, mange er uerfarne, og trenger videreutdanning til å bedre diagnostikk og behandling. Vi planlegger derfor tiltak som vil bedre deres ferdigheter. En av målsetningene med prosjektet for å minske mødredødeligheten er å utdanne helseoffiserer til å gjøre keisersnitt.

David Morley, som var professor ved Institute of Child Health i London, og som skrev den kjente læreboken ”Pediatric Priorities in Developing Countries” understreket hvor viktig det er at leger prioriterer undervisning og opplæring av helsepersonell.

Det er et viktig og ny utfordring for leger å hjelpe helseoffiserene i deres daglige arbeid.

RMM prosjektet

bernt@lindtjorn.no — 2009-01-18T13:34:30+03:00

RMM prosjektet er forkortelsen vi bruker på prosjektet ”Reducing Maternal Mortality in south-west Ethiopia”. Ved å følge linken kan du lese litt om prosjektet, og hva vi oppnådde i 2008. (Informasjonen er på engelsk).

Visitt på Gidole Sykehus

bernt@lindtjorn.no — 2009-01-10T12:50:28+03:00

Gidole Hospital er et distrikts-sykehus med 70 senger. I løpet av en visitt møter vi mange kliniske utfordringer:

Flere pasienter har feber sykdom. Med begrenset tilgang på laboratorieprøver, må vi bruke klinisk skjønn. Ofte er spørsmålsstillingen: Er det malaria selv om vi ikke har funnet plasmodium parasitten i blodutstryk, eller er det tyfoid feber, eller kanskje influensa. Hos alvorlig syke pasienter prøver vi å dekke flere diagnoser. Sannsynligvis overbehandler vi med f eks malariamidler eller antibiotika (se diskusjonen mellom Mike English et al og Valérie D’Acremont et al i PLoS Medicine)

Flere pasienter har diaré. Hos noen ligner sykdomsbildet bakteriell dysenteri. Men, pasientene kommer fra et stort geografisk område, så det er ikke noen lokalisert epidemi på gang.

Det er mange barn innlagt på sykehuset. De fleste har febersykdom, lungebetennelse, diaré og oppkast, malaria eller underernæring. To barn er kritisk dårlige og får surstoff. Problemet er at denne morgenen blir det født et barn som puster svakt. Vi har bare ett surstoffapparat. Den nyfødte prioriteres, og to barn blir uten surstoff behandling i noen timer.

Det har vært uro i Gidole og fire pasienter har skuddskader. Jeg har operert dem flere ganger, og nå er sårene rene. De kan utskrives de neste dagene.

Nesten alle pasienter blir HIV testet ved innleggelsen. Fire pasienter har AIDS og tuberkulose. Den vanskelige spørsmålet er om vi skal starte antiretroviral behandling selv om CD4 tallene er svært lave hos en kritisk syk pasient. Pasienten har fått tuberkulose medisiner i noen uker, og etter en samlet vurdering, og i samråd med pasienten, velger vi å starte antiretroviral behandling.

I Gidole må en være “allmennlege på sykehus”, og arbeidet kan ikke begrenses til egen spesialitet. Visitten på Gidole sykehus er en stor utfordring i å stille riktig diagnose, prioritere riktig og gi god behandling.

Nasjonale kirker og sykehusdrift

bernt@lindtjorn.no — 2009-01-07T08:09:53+03:00

I India greier nasjonale kirker å drive store sykehus. Gode eksempler er Christian Medical College i Vellore og St.John's National Academy of Health Sciences i Bangalore i sør India. Begge sykehusene er store universitetssykehus som tilbyr moderne og god behandling. Disse sykehusene har utviklet en driftmodell som gjør dem i stand til å drive sykehusene med midler fra India. De har også utviklet betalingssystemer som gjør det mulig for fattige pasienter å få god behandling.

Tilsvarende positiv utvikling har vi dessverre ikke sett i Etiopia. I hovedstaden og enkelte større byer finnes det i dag private sykehus som drives kommersielt, eller med økonomisk støtte fra kirker eller misjoner i vesten.

En studie fra Nepal og India, konkluderte at de nepalske kirkene var for svake personalmessig, organisatorisk og økonomisk til å drive og utvikle en kompleks organisasjon som sykehus. Erfaringene fra Etiopia er tilsvarende de fra Nepal. I Konso har vi opplevd at en god klinikk ikke lenger fungerer etter at misjonen trakk seg ut.

I Etiopia er den mest realistiske og levedyktige (sustainable) modellen at sykehusene eies og drives av fylket (staten). Fylket betaler lønninger. Andre driftsutgifter dekkes gjennom pasientinntekter. Utviklingen av denne modellen, som nå er blitt etiopisk sykehuslov, er i stor grad basert på mange års erfaring fra de NLM støttende sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch.

Misjonshelsetjeneste

bernt@lindtjorn.no — 2009-01-04T20:54:32+03:00

Mange misjonsleger var pionerer i å utvikle et godt helsearbeid i Afrika. Og, i noen afrikanske land, driver fortsatt misjon og kirker en vesentlig del av helsearbeidet.

Som i flere andre land, har misjonshelsetjenesten også endret seg i Etiopia. For 30 år siden, var de fleste sykehus og mange klinikker i Sidama og Gamu Gofa i sør Etiopia drevet av misjoner. I dag er bildet endret. Dette skyldes først og fremst at det offentlige helsevesen er betydelig styrket. Men, misjonsorganisasjonene har desverre redusert sitt helseengasjement.

Det er gledelig at det nasjonale og offentlige helsevesen styrkes. Og, det er gledelig at tidligere misjonssykehus i dag tilbyr befolkningen god helsetjeneste 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Men, i et av verdens fattigste land, og med en raskt voksende befolkning, er utfordringene fortsatt store.

Hvordan kan misjonsorganisasjonene møte de store sosiale endringene som skjer i land som Etiopia?
Hva kan en misjonslege gjøre i sør Etiopia?

På denne bloggen vil jeg de neste ukene drøfte noen sider ved disse utfordringene.

Se blogginnlegg om misjonshelsetjeneste:

Chencha

bernt@lindtjorn.no — 2009-01-02T08:04:30+03:00

Chencha er det gamle hovedstaden i Gamu Gofa, og ligger på Gamu Høylandet, 2600 moh. Dette området er tett befolket, og omtrent 1/2 million mennesker sogner til Chencha Sykehus.

På 1960 tallet arbeidet NLM ved Chencha Sykehus. Det var legene Arne Chr. Høgetveit, Aasbjørn Aarsland og Trygve Ødegaard som arbeidet i Chencha. De arbeidet både som sykehuslege og fylkeslege for Gamu Gofa provinsen. (Bildet viser restene av det gamle sykehuset, som nå er administrasjonsbygg).

De siste 4-5 årene har vi støttet HIV behandling ved sykehuset. HIV forekomsten i området er høyt. Det er fordi mange personer fra Chencha / Dorze området er vevere, og de arbeidet over hele Etiopia. Mange av veverene bringer HIV smitten tilbake til sine hjembygder. Nå får over 300 HIV pasienter behandling ved sykehuset.

I 2008 startet vi arbeidet for å styrke fødselsomsorgen ved sykehuset. I løpet av høsten 2008 fikk tre personer fra Chencha sykehus opplæring ved Arba Minch Hospital. Vi håper at sykehuset i løpet av 2009 vil ha en godt fungerende fødeavdeling.

Uro i Gidole

bernt@lindtjorn.no — 2008-12-26T17:11:07+03:00

De siste ukene har det vært urolig i deler av Gidole. Det er mange mennesker i som bor i Dirashe området, og dette er kamp om jord-rettigheter.

Bilde viser mais og hirse (mashilla) åkrene i Gidole lavland som har vært rammet av uroligheter.

Mange sårede pasienter har fått behandling på sykehusene. Jeg har operert flere pasienter i Gidole. De fleste pasientene hadde stygge og infiserte brudd.

Det er ikke uvanlig med slike lokale feider i Etiopia. Lovise Aalens doktorgrad er et godt bidrag til å forstå historien og konfliktene i sør Etiopia.

Jeg håper at de forsoningsprosesser som myndigheter har startet vil kunne forsone gruppene, og hindre slike unødige lidelser blant et folk som har nok å stri med i det daglige.

77 millioner mennesker i Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2008-12-21T19:32:23+03:00

Folketellingen som Central Statistical Agency (CSA) utførte i 2007, viser at det bor 77 millioner mennesker i Etiopia nå. Bilde til venstre viser befolkningspyramiden for Etiopia i 1995. Figuren nedenfor viser befolkningspyramiden for sør Regionen i 2007.

For første gang ser det ut til befolkningstilveksten avtar. Dette kan en se på befolkningspyramiden. . Det er nå færre barn i aldergruppen 0 – 4 år, enn i aldersgruppen 5 – 9 år. Det er gode nyheter for et land som har knappe ressurser, spesielt med mat. Det bekrefter også de store sosiale endringene som har skjedd i landet de siste årene.

Folketellingen viser at andelen protestantiske kristne øker. I Sør Regionen bekjenner over 55 % av befolkningen seg til en protestantisk tro. Det tilsvarende tallet for Oromo regionen er 25 %. Forholdet mellom kristne og muslimer er uendret siden den forrige folketellingen i 1994.

Noen av resultatene av folketellingsresultatene er omstridt. Dette gjelder resultatene for antallet amharaer og folketallet i Addis Abeba. Derfor har CSA bestemt at resultatene for Amhara-regionen vil bli evaluert på nytt.

Verdens herligste jente! :)

bernt@lindtjorn.no — 2008-12-13T15:53:20+03:00

Jeg må bare vise fram de siste bildene av verdens herligste jente. Hun heter Ada Lindtjørn, og er nå 2 1/2 mnd gammel.

Kemba

bernt@lindtjorn.no — 2008-12-06T20:05:02+03:00

Kemba er et fylke som ligger ca 100 km vest av Arba Minch. I følge den siste folketellingen i Etiopia, som ble offentliggjort denne uken, har fylket 155.000 innbyggere. Fylket har vakker natur, fra lavlandet på 700 moh til fjell over 3200m. Etiopias tredje høyeste fjell, Mt Guge på 4208 m, ligger nord for Kemba. Vi regner med at over 300.000 mennesker vil bruke dette helsesententeret som sitt «primærsykehus».

Sammen med Zillo, en helse offiser fra Arba Minch, besøkte vi Kemba i dag. Vi skulle vurdere om bygningene på klinikken kan brukes til operasjonsstue.

Kemba har en fin klinikk, med 10 senger og fine rom som kan brukes til operasjonsstue (bildet til venstre) og rom til sterilisering og til lagring av kirurgisk utstyr. Klinikken har også fått et nødaggregat, og det er god tilgang på rent vatn.

Bildet viser den nye fødeavdelingen (nytt bygg helt til høgre).

Vi drøftet det nye prosjektet med en entusiastisk stab, og jeg håper vi om noen måneder er kommet godt i gang med arbeidet i Kemba. Zillo har over 20 års erfaring fra operasjonsstuen i Arba Minch. Han er flink, og vil ha mye av ansvaret for den praktiske opplæringen i Kemba.

Ikke alltid så lett med prosjekter

bernt@lindtjorn.no — 2008-12-17T22:07:21+03:00

For noen dager siden døde en kvinne da hun ankom sykehuset i Arba Minch. Det gikk så alt for lang tid fra fødselen startet i en landsby i Konso til hun ankom sykehuset. Livmoren sprakk (uterusruptur), og hun døde pga blødning.

For meg er dette spesielt tankevekkende. I over 50 år, drev vi (NLM og Mekane Yesus Kirken) en god klinikk i Konso. De hadde en ambulanse, og kvinner som trengte hjelp kunne kjøres til sykehuset, 8 mil unna.

I ett år har denne klinikken vært stengt. Ambulansen brukes ikke. Støtten fra Norge opphørte. Det kalles for ”utfasings - strategi”. Målsetningen var at klinikken skulle fortsette uten norsk støtte. For kvinnene i Konso opphørte også tilgangen på god fødselshjelp og ambulanse. Institusjonen var ikke levedyktig.

Hvor riktig er det å stoppe et prosjekt når livsviktige tjenester for befolkningen kanskje vil opphøre? Jeg tror organisasjonene må tenke gjennom sine strategier. Det er nødvendig med lokalt eierskap, og å sikre lokale driftsmidler. Noen ganger tar dette tid.

Nordmenn som er glade i Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2008-12-02T10:40:14+03:00

Den norske ambassaden i Etiopia har intervjuet noen nordmenn ”med hjerte for Etiopia”.

Linken til disse intervjuene finner dere her:

Kan HIV utryddes?

bernt@lindtjorn.no — 2008-11-30T21:55:00+03:00

Dette er spørsmålet forskere stiller seg i legetidsskriftet The Lancet. I Sør-Afrika og Malawi ble folk testet for HIV infeksjon hvert år, og HIV positive personer fikk medisiner. Forskerne beregnet så at antallet nye HIV tilfeller kan falle med opptil 95 prosent i løpet av ti år.

Dette er kjente prinsipper som vi bruker i bekjempelsen av epidemier. Ved å hindre at en smittet person smitter andre, vil en epidemi etter hvert minske, og kanskje dø ut. Antiretrovirale medisiner gjør at antallet HIV virus minker dramatisk i kroppsvæsker. Derfor vil en HIV smittet som bruker de riktige medisinene, ha betydelig mindre smitterisiko.

Vi var blant de første som startet HIV behandling i Etiopia, og viste at HIV behandling kan gjennomføre med like gode resultater som i Europa. Og, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt for et fattig land å behandle HIV pasienter.
For å gjennomføre dette kreves et bedre utbygd helsevesen. I Etiopia har myndighetene, med amerikansk støtte, kommet godt i gang. Nå blir alle pasienter som kommer til sykehusene HIV testet. Bare noen få nekter å la seg teste. Alle HIV positive blir fulgt opp, og får etter hvert behandling. Utfordringene er imidlertid mange. Vi må styrke oppsporingen av HIV smittede, og vil må endre rutinene ved å starte behandling tidligere enn det vi gjør i dag.

Jeg tviler på om HIV kan utryddes. Men, ved å kombinere testing, massebehandling og forebyggende tiltak kan omfanget av epidemien vil bli betraktelig mindre enn i dag. .

Misjon til folket som bor langs Omodalen?

bernt@lindtjorn.no — 2008-12-12T20:25:00+03:00

Før revolusjonen i Etiopia i 1974 var det ingen vegforbindelse til de isolerte fjellområdene i sørvest Etiopia. Kommunistene forbød misjonsorganisasjoner å arbeide der.

Da nåværende president i Mekane Yesus Kirken, Iteffa Gobena, samtalet med NLMs Hovedstyret for ni år siden, ba han NLM å være med kirken til folket i sør vest Etiopia. Selv husker jeg også godt en delegasjon fra Dawro fylke som besøkte oss i Yirga Alem i 2002. Vegen fra Soddu til Jimma var nettopp åpnet og de ville at NLM skulle hjelpe.

Jeg har flere ganger besøkt sykehuset i Tercha (bildet til venstre viser Tercha by). Over en halv million mennesker bor i Dawro fylke. Folkegruppene praktiserer den alvorligste formen av omskjæring av jenter. Mange kvinner med fødselskomplikasjoner dør eller får alvorlige fødselsskader, som fistelsykdom.

Myndigheter og folket i fjellene i sørvest Etiopia inviterer, og ber misjonsorganisasjoner om hjelp.

Folkegrupper i midtre del av Omo dalen

bernt@lindtjorn.no — 2008-11-27T09:54:58+03:00

Over halvparten av alle folkegruppene i Etiopia bor i sørvest Etiopia. Kartet viser en oversikt over forskjellige språkgrupper i denne delen av landet (1). En stor del av disse folkegruppene hører til de ”Omotiske språk-gruppen”. De bor langs den midtre delen av Omo dalen og mot Abaya og Chamo sjøene i Den Store Riftdalen.

Noen av folkegruppene forstår godt hva andre sier. Det er omtrent som norsk og svensk. For andre en forskjellene store.

De omotiske folkegruppene som bor i fjellene langs midtre del Omo elva har i mange år vært isolert. Mange lever slik som de levde for over 1000 år siden. De siste årene har det blitt bygd nye veger, først og fremst for å muliggjøre kraftutbygging av de store Gibe og Omo elvene. De fleste har en tradisjonall tro (animister). Bare noen få har hørt evangeliet.

1/ Gordon, Raymond G., Jr. (ed.), 2005. Ethnologue: Languages of the World, Fifteenth edition. Dallas, Tex.: SIL International. Online version: http://www.ethnologue.com/.

Store og små fugler

bernt@lindtjorn.no — 2008-11-23T09:23:00+03:00

Det er et forferdelig leven på Arba Minch sykehus. En flokk storker har invadert et tre like ved barneavdelingen. De skiter, skriker og sloss. De forsøkte også å okkupere et tre nær huset vårt. Men, med hjelp av noen gode steinkastere har de holdt seg langt vekke.

Som far til tre fugle- og flyinteresserte gutter har jeg lært at Marabu storken heter Leptoptilos crumeniferus på latin. Den finnes nesten i hele Afrika. Det er en åtsels fugl, men setter også pris på frosker og gresshopper. Voksen er den omtrent 140 cm høy, og vingespennet er nesten 3 meter. Det er fantastisk å se når den flyr. Jeg mistenker at Boeing forsøker å etterligne Marabu vingen med sin nye Dreamliner 787.

Dette bildet fra Shelle området litt vest av Chamo sjøen, viser et par Abyssinan Ground Hornbill (Bucorvus abyssinicus). Den er den største innen Hornbill familien. Den finnes i Etiopia og i deler av øst Afrika. Den er ca 100 cm høy. Hornbillene er den eneste fuglefamilen som jeg kjenner til som murer hunnen i et hulrom i tre eller i bakken når hun skal ruge. Det er da hannens oppgave å skaffe mat til hunnen så lenge hun er «i fengsel».

Arba Minch ligger i Den store Riftdalen som strekker seg fra Libanon i nord til Mozambique i sør. Og områdene rundt sjøene i dalen har har et fantastisk rikt fugleliv. I hagen vår bor Nubian Woodpecker - hakkespett - (bildet til venstre), minst tre forskjellige veverfugler (bildet viser en mor som mater en liten White browed sparrow weaver), Paradise fly catcher og White bellied Go-Away Bird og ......

150 000 mennesker og et lite sykehus

bernt@lindtjorn.no — 2008-11-20T19:22:00+03:00

Siden september 2008 har vi besøkt Gidole regelmessig. Vi forsøker å reise til Gidole hver onsdags ettermiddag. Torsdags morgen begynner med visitt på sengeavdelingen, og så fortsetter arbeidet poliklinikken, operasjonstuen eller på laboratoriet, før vi reiser tilbake til Arba Minch om kvelden. Målsetningen er støtte og praktisk opplæring.

På Gidole sykehus er ofte hele familien samlet. Denne jenten var med for å passe på sin mor.

Det har vært en gledelig utvikling ved sykehuset de siste månedene. Nå trenger ikke pasienter å reise til Arba Minch for å få god fødselshjelp. Og, antall fødsler ved sykehuset har økt betraktelig. Det skyldes først og fremst at en helseoffiser har fått opplæring i å gjøre keisersnitt.

En helseoffiser har fire års utdanning, og skal kunne stille en riktig diagnose og gi pasienten god behandling. Gjennom det nye prosjektet for å minske dødelighet blant mødre og nyfødte skal vi de neste to årene utdanne flere som kan utføre operasjoner og å gi narkose. Dette vil ytterligere styrke bemanningen ved sykehuset.

Gidole Hospital var tidligere drevet av NLM og Mekane Yesus Kirken. Siden 2006 har vi arbeidet for at fylket (Dirashe Special Woreda) skal overta ansvaret for sykehuset. Fra og med budsjettåret 2008/2009 (fra 8. juli 2008) betaler fylket alle lønnsutgifter. Det betyr at alle sykehusarbeidere nå er ansatte av fylket. De får lønn og framtidig pensjon som statsansatte.

Driftkostnadene, som utgifter til medisiner, strøm, vedlikehold, bensin osv skal dekkes av pasientinntekter. Dette er et system vi utviklet ved sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch, og som nå er blitt en del av den etiopiske sykehusloven. Inntektsutviklingen ved syklehuset er god, og det ser ut til at sykehuset vil nå denne inntektsmålsetningen.

Konso

bernt@lindtjorn.no — 2008-11-14T22:02:47+03:00

Konso ligger ca 90km sør for Arba Minch. Folket er arbeidsomme, og bygger terrasser for å ta vare på regnvannet og utnytte fjellsidene til jordbruk. 245.000 mennesker bor i Konso. Hvert år fødes ca 9500 barn. Det var en klinikk som fungerte godt, men på grunn av en konflikt har den vært stengt siden januar 2008.

Jeg regner med at minst 1000 kvinner trenger kyndig fødselshjelp hvert år. I dag må de kjøres til Arba Minch eller Gidole. For en uke siden var det uroligheter mellom Konso og Gidole. Vegen til Arba Minch var stengt, og noen kvinner måtte kjøres (på lastebil) til Jinka, 150 km unna. Kvinnen med den tunge vedbøren symboliserer situasjonen for kvinner i Konso.

For noen dager siden besøkte jeg Konso sammen med Orkaido fra Mekane Yesus Kirken. Vi hadde konstruktive samtaler, og ble enig å starte klinikken igjen. Det blir et samarbeid mellom det lokale fylket og kirken.

Noe vedlikeholdsarbeid er nødvendig. Det trengs både maling, litt reparasjon av gulver og enkelte vinduer (se bilde av dagen klinikk). Men, klinikken er godt utstyrt, og har plass til 20 pasienter med god fødestue og operasjonsstue. Jeg er optimist, og håper at vi kommer i gang i januar 2009.

Uvanlig regntid

bernt@lindtjorn.no — 2008-11-07T22:34:16+03:00

Det har regnet mye i Etiopia de siste to ukene. Tørketiden hadde begynt, men så begynte det å regne igjen. Og, det har regnet mye. Det er den samme tropiske syklonen som har rammet Yemen.

Gjennom et malaria forskningsprosjekt er jeg blitt kjent med National Meteriology Agency i Etiopia. De forklarte meg at dette uvanlige været også skyldes sterke lavtrykk i sør Europa som trekker fuktig luft nordover. Når disse luftmassene skal passere de etiopiske fjellene faller det ned som regn.

I Hadiya er noe av tef avlingen skadet. I går var det 117 mm nedbør i Zwai. Vegen mellom Arba Minch og Soddu har vært stengt i to dager. Omo elva er uvanlig stor, og det meldes om flom i Omo Rate.

Neste uke er det meldt bedre vær. Værmeldingen for Arba Minch finnes på yr.no.

En gledens dag i Arba Minch!

bernt@lindtjorn.no — 2008-10-30T20:05:27+03:00

Onsdag 29.10 var det stor fest i Arba Minch. Kvinneavdelingen ble åpnet. Tilstede var 11 personer som kom helt fra Norge sammen med mange gjester fra Sør Regionen i Etiopia og fra Gamu Gofa.

Nå er fødeavdelingen (16 senger), sengeposten (40 senger), en stor poliklinikk for kvinner, og fistula-avdelingen (24 senger) ferdig. Det gjenstår noe arbeid på poliklinikken for barn og gravide og på de nye operasjonsstuene. Det er den fineste kvinneklinikken i Etiopia!

Allerede dagen etter åpningen var arbeidet i gang med å forberede inntak av de første pasientene på sengeavdelingen og på kvinnepoliklinikken. Jeg er imponert over det store ansvaret som sykehuset har vist under byggeperioden og nå under oppstarten.

Sykehuset i Arba Minch ønsket at bygget også skal være til minne om Guri og Åsbjørn Aarsland. I 2003 omkom de i en bilulykke. Bildet viser minneplaten som ble avduket av deres datter, Gunvor. Det er folket i Arba Minch som ba om å få reist minneplaten. Dr Åsbjørn Aarsland arbeidet i mange år som kirurg ved Arba Minch Hospital og ved andre sykehus sør vest Etiopia.

Se også rapport på Utsyn.no

Litt trist statistikk

bernt@lindtjorn.no — 2008-10-24T20:10:51+03:00

I arbeidet for å minske mødredødeligheten trenger vi god informasjon. Det er vanskelig å finne pålitelige tall fra sørvest Etiopia. Tilgjengelig informasjon er imidlertid litt dyster. Bare to prosent av fødslene skjer på sykehus, og antall keisersnitt er bare 12% av minimumsbehovet for denne befolkningen.

Grafen viser statistikken for Gidole Hospital for etiopisk kalenderår 2000 (12.9.2007 til 11.9.2008). De blå søylene viser antall fødsler, og de røde søylene viser antall keisersnitt. Det er desverre ingen som kunne operere i mange måneder. Som jeg tidligere har skrevet, er det gledelig at situasjonen nå er mye bedre.

I arbeidet for å minske mødre og barnedødeligheten vil vi bruke informasjon fra sykehus og kommuner (kebele) for å se om vi når målene. I kommunene arbeider vi med health extension workers. De fleste av disse er kvinner som har fullført 10. klasse og har ett års utdanning. De skal også innhente opplysninger om fødsler og om nyfødte barn. På den måten vil vi få pålitelig informasjon om mødre og barnedødelighet.

Kvinneklinikken snart ferdig!

bernt@lindtjorn.no — 2008-10-19T12:15:41+03:00

Det arbeides i Arba Minch. Sykehustomten ryddes og det males. På den nye kvinneavdelingen arbeider de fra tidlig morgen til sene kvelden. På fredag begynte vi å sette sammen de nye sengene som er kjøpt fra India. På bildene ser dere litt av hektisk arbeid og sengeavdelingen. Om en uke begynner vi å utstyre den nye kvinnepoliklinikken og fistula-avdelingen. Alt må være klart til innvielsen 29.10.

Dette er en privat gave. For NLM er dette det største byggeprosjektet siden Yirga Alem sykehus ble bygget for 45 år siden. Arba Minch får den fineste kvinneavdeling i sør Etiopia, ja kanskje i hele Etiopia. Vi regner med å ta i bruk de nye operasjonsstuene og den nye poliklinikken for mor og barn i januar 2009.

Keisersnitt i Gidole

bernt@lindtjorn.no — 2008-10-11T22:04:01+03:00

På onsdag og torsdag var vi i Gidole. I ett år har ingen kunnet utføre keisersnitt ved syklehuset. Nå har Ayele, en health officer, gjennomført over 20 keisersnitt. Det var virkelig gledelig.

Antall fødsler på sykehuset er doblet den siste mnd. Jeg assisterte han på en operasjon. Operasjonen gjorde han fint.

Vi planlegger å være en dag i uken i Gidole.

Parabolantenne i Arba Minch

bernt@lindtjorn.no — 2008-10-05T15:34:58+03:00

Etter å ha strevd med å sette opp en parabolantenne i Bergen, spurte jeg Mohammed fra ”Electronics Shop” i byen om han ville sette den nye parabolen opp for meg. Han kom noen timer forsinket, og var meget flink. Det tok ikke lang tid før han hadde peilet inn flere satellitter med sitt medbrakt utstyr og mange ledninger. Han anbefalte en tyrkisk satellitt, med over 800 kanaler. Den koster bare seks hundre Birr og skulle vise “hollo Europ” (hele Europa), men må kjøpes fra Tyrkia.

Mohammed installerte en arabisk satellitt, så nå får jeg inn både BBC World (TV) og BBC World Service (radio), i tillegg til etiopisk TV og 200 arabiske kanaler, og noen andre. Og da var jeg meget fornøyd.

Men, da barometeret falt ned på 800 tallet i går ettermiddag, og det begynte å regne ”cats and dogs”, forsvant alle signaler. En skjøt var fuktig.

Men, i Etiopia ordner det meste seg: når sola kom opp i dag, var alt slik det skulle være!

Velkommen lille Ada!

bernt@lindtjorn.no — 2008-09-24T18:00:00+03:00

I Arba Minch har spenningen vært stor i går ettermiddag og i natt. Tekstmeldinger, e-poster og telefoner har med ujevne mellomrom tikket inn om ankomsten av det lille vidunderet.

Ca kl 05 begynte fuglene i Arba Minch å synge . Det var da lille Ada kom til verden på Haukeland Sykehus i Bergen. Grete Alice og Ommund er stolte foreldre. Og Magnhild og Bernt er svært glade besteforeldre. Velkommen! og Gratulerer!

Gidole og Arba Minch

bernt@lindtjorn.no — 2008-09-21T19:36:30+03:00

Denne uken har mest gått med til å prate med folk. Jeg har hatt fine møter med representanter fra de fleste institusjoner som skal være med i det nye prosjektet.

Sist torsdag var jeg i Gidole. Det hadde regnet mye om natten, og vegen var vanskelig. Det viste seg at firehjulstrekket på bilen ikke fungerte, så jeg ble stående i en stund bakken mellom byen og sykehuset.

De siste 12 mnd har Gidole hatt store problemer. Pasienter med behov for keisersnitt måtte transporteres til Arba Minch. Nå har Ayele, en av helseoffiserene, begynt å gjøre keisersnitt. Han deltok på et kurs i Dilla, og har de siste seks ukene gjort 15 keisersnitt. En gledelig utvikling for Gidole!

Ellers har jeg arbeidet mye med det nye bygget (kvinneavdelingen). Det er forsinkelser, men jeg tror vi kan ta i bruk sengeposten i de neste to ukene. Innvielsen er planlagt den 28.10.

Onsdag reiser jeg til Addis, for torsdag kommer Magnhild fra Norge!

Bryllup og reiser

bernt@lindtjorn.no — 2008-09-08T22:49:28+03:00

Lørdag 6.9 giftet Ane og Birger seg i Gand Kirke. En stor fest for brudeparet og for oss som fikk være med.

Ellers har uken vært preget av reiser:

Tirsdag reiste Ane og Birger til Lofoten. Tre dager brukte de på turen. Norge er et langt land! Birger skal ha turnustjenesten sin på Gravdal Sykehus og Ane skal være sykepleier på Medisinsk avdeling på samme sykehuset.
Mandag 8.9 reiste Eivind Johannes tilbake til Tanzania. Onsdag fikk han ok på legeundersøkelsen, og nå gjenstår noe flyging sammen med en senior pilot før han er tilbake i full virksomhet.
Torsdag reiste Bernt til Etiopia. Magnhild reiser 25.9

Hungersnød i Etiopia

bernt@lindtjorn.no — 2008-05-22T23:04:02+03:00

BBC skriver nå om ny hungersnød i Etiopia. Det er særlig øst Etiopia som er rammet. I tillegg til tørke har maten blitt dyrere i Etiopia.

Regntiden i sør og øst Etiopia var sen i år. Normalt kommer regnet i februar / mars. I år var regntiden forsinket. For de mange mennesker som bor i disse marginale områdene betyr det vann og matmangel.

Jeg husker godt hungersnøden i 1984/5 og hvorledes myndighetene lot være å varsle omverdenen om den alorlige katastrofen.

UNICEF roser Etiopia denne gangen for at de har vært tidlig ute med varsel om hungersnød. Omfanget i år er mye mindre enn i 1984, og denne gangen er hjelpearbeidet kommet i gang slik at de mest alvorlige følger at tørken kan unngåes.

Ane og Birger gifter seg

bernt@lindtjorn.no — 2008-08-31T20:55:25+03:00

6. september gifter Ane og Birger seg på Gandal. Birger begynte i turnus på gravdal sykehus 15.8, og etter brylluppet kjører de til Lofoten.

Fest i Nairobi

bernt@lindtjorn.no — 2008-06-28T17:34:57+03:00

I kveld er det fest i Nairobi. Eivind Johannes er utskrevet fra Nairobi Hospital. Festmeny: Rømmegrøt fra Vestlandet!.

Det var fredag kl 17 for en uke siden at Eivind Johannes var utsatt for en motorsykkelulykke i Tanzania. Først ble han fraktet til Haydom Hospital, og lørdag morgen fløy MAF han til Nairobi.

Etter ulykken var han bevissløs en stund. Han har hatt en hjernerystelse, og det er påvist et brudd i nakken (C6). Han har hatt en del smerter, men det går bedre for hver dag.

Mandag morgen reiste Magnhild til Nairobi. (På bildet ser dere Magnhild og Eivind).

I vår familie takker vi først og fremst Gud som bevarte Eivind Johannes. Vi vil også takke de mange venner som ba for han, og som viste stor omsorg for både han og oss i familien.

Vi planlegger nå at Eivind Johannes og Magnhild kommer til Norge når det ligger tilrette for det.