De siste dagene har vi vært i Israel. Vi har besøkt Jerusalem, badet i Dødehavet, besøkt Qumran (hulene hvor de fant «Dødehavsrullene» og Massada.

I går var vi i Eilat, helt sør mot Rødehavet. Nadia er vokst opp i Eilat. Vi snorklet, og fikk sett masse fine fisker i det krystallklare vannet i Akababukta.

På turen tilbake kjørte vi gjennom Negev ørkenen og forbi Bersheva by.

I Etiopia samarbeider vi med flere universiteter. Formålet med helsearbeidet er å bygge kompetanse, og gjennom det bedre folkehelsen i landet.

Fra universitetet i Bergen, samarbeider vi med:

• Addis Ababa Universitet om Malaria og klima, HIV, og om spedbarnsdødelighet
• Arba Minch Universitet om Malaria og klima
• Hawassa Universitet om Malaria og klima og Tuberkulose forskning.
  

Nylig hadde jeg et konstruktivt møte med Hawassa University. De holder også på å bygge en underavdeling av universitetet Yirga Alem, ikke så langt fra sykehuset. Dette universitetet utvikler seg positivt, har fått flere unge og dyktige lærere og forskere. Det første kullet av 25 leger avsluttet utdanningen i år. Vi håper å styrke dette samarbeidet i tiden som kommer.

I sør Etiopia, er det i tillegg til universitetene i Arba Minch og Hawassa, også nye universiteter i Soddu og Dilla og det planlegges et nytt universitet i Hosanna.

Det er ett og et halvt år til kontrakten med etiopiske myndigheter for prosjektet for å minske mødre dødelighet slutter. I uken som var drøftet vi en mulig forlengelse av prosjektet med de regionale myndighetene i sør Etiopia.


Formålet er å styrke distriktshelsetjenesten og spesielt å styrke små sykehus og helsesentra.




Vi ser for oss en forlengelse av prosjektet med følgende deler:

1. Vi ønsker å fortsette og styrke prosjektet for å minske mødredødelighet. Vi har imidlertid gjort store investeringen i utdanning og utstyr, og det er nødvendig å vedlikeholde og videreutvikle institusjonene
2. Vi ønsker å styrke utdanningen av helseoffiserer til å gjennomføre operasjoner ved å inngå et tettere samarbeid med Arba Minch Universitet. Vi håper at vi kan støtte en treårig videreutdanning (spesialisering) av helseoffiserer
3. Vi ønsker å utvikle opplæringsenheter på de fem sykehusene i sørvest Etiopia. Disse sykehusene skal stå for praktisk videreopplæring av helseoffiserer, sykepleiere og laboranter. Utdanningen skal først og fremst dyktiggjøre personalet i å kunne utføre godt arbeid på institusjonene.
   

På denne måten vil de lokale myndighetene være ansvarlig for driften av institusjonen, og vår rolle er å bygge opp en modell for kontinuerlig videreutdanning av personalet.

Nå vil vi skrive en skisse som vi senere skal drøfte med de lokale og regionale helsemyndighetene før vi sender en søknad til Norge i 2011.

Søndag 16. mai gifter Nadia og Eivind Johannes seg i Jerusalem. Bryllupet skal være på en plass som heter Yad Hashmona som ligger litt utenfor Jerusalem. Selve vielsen skal foregå i en gammel synagoge.

Nadia er finsk-amerikansk og er født i Israel og oppvokst i Israel og i USA. Eivind Johannes er til daglig flyger for MAF i Tanzania.

Neste søndag setter jeg meg på flyet fra Addis til Istanbul og videre til Tel Aviv. Der møter jeg Magnhild som samme dag kommer fra Bergen. De fleste av familien til Eivind kommer til Jerusalem en uke før bryllupet, og hele familien blir igjen samlet. Sammen håper vi også å se litt av Israel.

Vi gleder oss veldig til den store dagen!

De siste dagene besøkte jeg Saula sykehus og helsesentrene i Melo, Basketto og Kutcha. Over en million mennesker sogner til disse institusjonene, og vårt formål med turen var å starte arbeidet i Melo og Basketto.

Melo ligger 100 km vest av Saula, omtrent 360 km fra Arba Minch. Den dagen vi kjørte hadde det regnet kraftig, og vi brukte fem timer på den dårlige vegen fra Saula til Melo. Vegen går over flere høye fjell, og det var ingen andre biler enn vår som kom fram den dagen. Flere Izuzu lastebiler hadde overnattet i de glatte bakkene eller i chikkaen (gjørmehullene).

Vi diskuterte arbeidet, hvordan det skal drivers, drøftet bemanningsplaner og infrastruktur. Vi er allerede i gang med å utdanne helseoffiserer og anestesi sykepleiere i Arba Minch. Både i Melo (bildet med staben sammen med helseoffiserene Zillo fra Arba Minch og Nigatu fra Saula)) og i Basketto (se bilde av operasjonsstuen med det nye operasjonsbordet) installerte vi utstyr. Så nå håper vi at de kommer i gang om ikke så lenge.

Myndighetene ønsker at vi også skal hjelpe Kutcha woreda (fylke). Dessverre var ikke helsesenteret slik at det lar seg gjøre nå, men med litt ombygging av helsesenteret vil dette være en viktig institusjon. 180.000 mennesker bor i dette fylket.

I dag fikk jeg telefoner fra både Konso og Kemba. Der er nå arbeidet blitt rutine, og den siste uken har de utført fem keisersnitt. Antallet fødsler øker også. Det gleder meg også å se den fine utviklingen av Saula Sykehus. De utfører mange operasjoner (ca 2-3 keisersnitt per uke), har en fin HIV behandlingsenhet, har et fint og fungerende laboratorium og har fått installert røntgenapparat.

Tags: RMM

Å arbeide i Etiopia byr på mange utfordringer. Det er kanskje derfor arbeidet er så interessant. I mange år arbeidet for å utvikle gode driftmodeller for sykehus. Dette krevde en god økonomistyring. Sykehusene må vite om inntekter og utgifter for å få til en forsvarlig drift, og vår hjelp var å etablere gode økonomiforvatning ved institusjonene.

For noen måneder siden skrev jeg om de store organisatoriske endingene som har vært innen offentlig sektor i landet. I Arba Minch førte dette til store utskiftninger på økonomikontoret. Dette svekket sykehusets kapasitet til forsvarlig økonomistyring.

I disse dager ser et eksternt revisjonsfirma på regnskapet og økonomistyringen ved sykehuset. Sammen med offentlige myndigheter arbeider vi igjen for å etablere sunne økonomiske rutiner på sykehuset.

Ved sykehuset i Gidole har vi de siste årene også arbeider for å få til en sunn økonomistyring. Det er viktig, for sykehuset må fra neste år makte hele driften alene og uten støtte fra misjon. Sykehuset må da drives med midler fra fylket til å dekke lønninger, og pasientinntekter til å dekke andre utgifter.

Det siste året har jeg jevnlig besøkt Kemba Health Centre. Kemba ligger ca 100 km vest for Arba Minch. Over 200.000 mennesker sogner til institusjonen. Det er nesten bare lastebiler som kjører på den dårlige vegen.

På bildet ser dere en stolt høneselger på en lastebil full av folk, og noen pasienter.

I dag utfører helsesenteret keisersnitt, og antall fødsler er doblet på ett år. Det er særlig mange førstegangsfødende som kommer til senteret. Seksti pasienter får moderne HIV behandling og tuberkuloseprogrammet fungerer bra.

Staben har også arbeidet for å bedre laboratoriet. Det er nå i stand til å utføre de mest nødvendige prøver, og arbeider for å kunne tilby pasientene som er blodfattige livsviktige blodoverføringer. Dette er et prosjekt i samarbeid med Røde Kors i Arba Minch.

Nå gjenstår å få til en god barneavdeling hvor barn med livstruende sykdommer som alvorlig malaria, diaré eller lungebetennelse han få behandling. Vi har kjøpt seks senger og begynt opplæring av sykepleiere og helseoffiserer til å behandle alvorlig syke barn.

Men, helsesenteret har ingen leger. Er det mulig å drive et lite sykehus uten leger?

Det er dessverre ingen leger som vil arbeide i Kemba, og da må vi bruke helseoffiserer. Befolkningen kan ikke vente til landet har nok leger og noen er villig til å bo i ”fylket ved foten av Etiopias tredje høyeste fjell”.

Etter min vurdering er helseoffiserene flinke, men mangler noen kunnskaper og erfaring som leger får i sin grunnutdanning. Men, det er bedre å behandle 90 % av pasientene enn ingen.

Fra sør Etiopia følger vi nøye med på utviklingen av vulkanutbruddet på Island. Europa har ”stoppet opp”, og reisende og foretak i mange land lider store økonomiske tap. I Kenya, Etiopia og Tanzania er flere ti-tusen mennesker, de fleste kvinner, ansatt i blomsterindustrien. De får ikke levere sine nydelige roser til Amsterdam og videre til New York og Stavanger. I denne uken ble også Polen rammet av en ufattelig tragedie med tap av presidenten og 95 ledere fra alle samfunnslag.

Det minner oss om at livet ikke er så fortutsigbart og kontrollert som det postmoderne Vesten tror.

For en tid siden leste jeg den tankevekkende boka The Black Swan av Nassim N Taleb. Taleb er fra i en gresk ortodoks landsby i Libanon og skriver om hvor utforutsigbart og kaotisk den politiske utviklingen var i Libanon. Hendelsene den 11. september 2001 var det ingen som tenkte kunne skje, og finanskrisene opp gjennom historien forteller oss at mennesket ikke lærer og tror for mye på prognosemakerne.

Folk i sør Etiopia er nok bedre skikket til å møte livets mange ufortutsette og kaotiske realiteter enn det postmoderne mennesket i Vesten. Denne tryggheten skriver Jane Chirchir fra Kenya om i BBC Focus on Africa: ”… I have come to know that my place to pray is where He is, and that is where I am”.

På mandag begynte fire nye helse offiserer på kurs her. De skal lære å operere keisersnitt. De kommer fra Gidole, Chencha, Basketto og Melo.

De siste dagene har jeg pratet med alle institusjonene som er med i arbeidet. Jeg synes det er gledelig at alle de sju sykehusene og helsesentrene fungerer. Det er store variasjoner i antallet operasjoner, men det viktigste er at kvinner kan få tilgang på keisersnitt når de oppsøker institusjonen nær heimplassen.

Den store utfordringen vi har de neste månedene er å starte arbeidet i Basketto og Melo.

I dag publiserte Professor Chris Murray og medarbeidere et stort materiale om mødredødelighet. Det er fortsatt for mange mødre som dør på verdensbasis, og over 50 % av alle mødredødsfall i verden forekommer i India, Nigeria, Pakistan, Afghanistan, Etiopia og Kongo. Men, det gledelige er at studien viser at færre kvinner i fattige land dør i forbindelser med fødsler.

I vårt distrikt (Gamu Gofa og Dirashe) regner jeg med at vi i 2009 reddet omtrent 100 flere mødreliv enn i 2008 på grunn av flere operasjoner. Det betyr en reduksjon av mødredødsfall på omtrent 15 – 20 % i løpet av ett år.
_______
HOGAN, M. C., FOREMAN, K. J., NAGHAVI, M., AHN, S. Y., WANG, M., MAKELA, S. M., LOPEZ, A. D., LOZANO, R. & MURRAY, C. J. 2010. Maternal mortality for 181 countries, 1980-2008: a systematic analysis of progress towards Millennium Development Goal 5. Lancet.

Tags: RMM

I avisen Vårt Land leser jeg i dag at Hans Bovim er død. Han var rektor på KG, kjempet for friskolene, og var glad i Skolelaget og i Misjon.

Hans Bovim var min gode fysikklærer på realfagslinjen på KG fra 1967 til 1969. Han er en av de beste lærerne jeg har hatt. Men, det som gjorde størst inntrykk på meg var at han ikke var rektor når han underviste i fysikk. Han var en god lærer. Det er kanskje derfor vi også respekterte han så høyt som rektor.

I går var jeg invitert til et møte med de etiopiske helse og undervisningsministeriene. Samlet var også representanter fra landets universiteter og regionale helsemyndigheter. Det var utdanningen av helseoffiserer som de skulle drøfte, og vi var invitert til å fortelle om de gode erfaringene fra sørvest Etiopia og om det gode arbeidet som helseoffiserer utfører.

Carter Center har de siste ti år støttet utdanningen av 5000 helseoffiserer. Og, denne utdanningen har virkelig bedret helsevesenet i landet. En representant fra Carter Center hadde vært i Arba Minch og laget en reportasje om det fine arbeidet som Zillo Zidda (helseoffiser i Arba Minch) og Etenesh (nå helseoffiser i Konso) utfører.

Myndighetene vil nå ha mer dokumentasjon om våre erfaringer og ønsker å vurdere om dette skal bli en del av et større og nasjonalt program.

Etiopia har vedtatt å oppgradere 800 helsesentre til små sykehus, og jeg tror modellen vi har utviklet med videreutdanning av helseoffiserer og sykepleiere i sør Etiopia kan være en nyttig erfaring i å utvikle nasjonale programmer.

Her kan dere laste ned foredraget jeg holdt: HO training presentation meeting AA 09042010

Tags: RMM

The Economist skrev 6. mars 2010 om avlivning av jentefostre og nyfødte jenter i Asia. Problemet er at det i noen land foretaes systematisk drap av jentefostre, og avliving av jenter med det samme de blir født forekommer.

Over 100 millioner jentefostre er avlivet. Det er misbruk av ultralydundersøkelser som har gjort denne praksisen mulig. The Economist kaller dette for Gendercide (masseutryddelse av ett kjønn). Langtidsvirkningene av denne systematiske utryddingen av jentefostre kan en nå se i asiatiske samfunn, spesielt i deler av Kina og India: det er ikke nok kvinner til å opprettholde normale samfunnsinstitusjoner.

Jeg har nylig sett på tilgjengelig statistikk fra Etiopia om det forekommer noe som kan minne om dette. Både offisiell folketellingsresultater og lokale surveys vi gjør som en del av forskningsprosjekter viser en forventet fordeling mellom gutter og jenter. Jeg tror således ikke at denne praksisen er utbredt i Etiopia. ..

Det har regnet godt de siste ukene. Litt for mye for noen veger, men bøndene er glade.

Den nederste grafen viser nedbør de tre første månedene i 2010, sammenlignet med 2009 (midten) og gjennomsnitt 1997 til 2008.

Jeg forsøkte å kjøre til Gidole i går, men elvene var for strie til at jeg kunne kjøre over dem.

I dag var jeg i Konso. Mais, sorghum og tef åkrene er fine, og det svært mange som arbeider på markene. Etter flere år med tørke, er det igjen optimisme om at avlingene i år vil bli gode.

I arbeidet for å minske mødre og barnedødelighet møter vi stadig nye utfordringer. Den første tiden var målsetningen å komme i gang med utdanningsprogrammene, og vise at helseoffiserer klarer å gjøre keisersnitt på små sykehus og helsesentre.

Nå arbeider vi med å få kvinner som bor på landsbygda til å bruke sykehusene og helsesentre. Dette er ikke lett, og vi har flere eksempler på at det tar lang tid å endre folks atferd:

• I Kemba døde nylig en health extension worker under fødsel. Hun bodde tre timers gange fra helsesenteret. Hun var utdannet helsearbeider, hadde deltatt på våre kurser og hadde lært at fødsler bør foregå i nærhet av helsesenter eller sykehus. Allikevel, når hun trengte hjelp som mest, sviktet omgivelsene. De tradisjonelle jordmødrene sa at dette ville gå bra, men det endte med katastrofale følger.
• I Dita Woreda døde seks kvinner i fødsel i 2008 og 2009. Helsearbeiderne på helsesenteret rister bare oppgitt på hodet, og sier at pasientene ikke vil komme til sykehus. Men, på spørsmål om de har satt i gang tiltak for å henvise mødre svarer de: ”Hva kan vi gjøre? Det er ikke kultur her i området å føde på sykehus eller helsesenter”.
  

Arbeidet vårt viser at skal vi kunne minske mødre og spedbarnsdødelighet må alle institusjoner ta et samfunnsansvar. Sammen med lokale myndigheter og lokale samfunn må vi endre folks vaner slik at flere fødsler foregår på institusjoner. God kvalitet i helsearbeidet er kjennetegnet at hver helsearbeider og institusjon viser ansvar for den enkelte pasient, men også for det samfunn pasientene kommer fra.

I India har de forsøkt å bedre på dette ved å betale fødende til å oppsøke sykehus. Kanskje det er en modell vi også kunne prøvd i Etiopia?

I dag hadde vi et samarbeidsmøte med 11 health extension wokers i Geresse, 6 mil fra Arba Minch. De fortalte om gode erfaringer å bruke medikamentet Misoprostol, som brukes til å minske blødninger etter fødsel. Kvinner i Geresse har erfart og tror at dette medikamentet hjelper. Derfor føder mange kvinner nå på health posts i kebeleene. Er dette noe vi bør starte med i større skala?

I tillegg forsøker vi å lage nye rutiner slik at samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten (kebeleer) og institusjoner (helsesentra og sykehus) blir styrket.

Tags: RMM

New York Times skrev nylig om et vellykket prosjekt i Sauri i vest Kenya. 65.000 mennesker på landsbygda fikk hjelp til skole, næringsvirksomhet og helse. Prosjektet ser ut til å bringe mange mennesker ut av fattigdom. Det er økonomen Jeffrey D Sachs ved Columbia Universitetet som lanserte ideen om såkalte Millennium Villages, og som nå prøves ut.

Kritikerne av slike prosjekter sier at dette er mulig å gjennomføre i liten skala. Men når de samme virkemidlene forsøkes på en større befolkning, vil korrupsjon (som er utbredt i mange fattige land) og lokale og etniske konflikter ødelegge for en god utvikling.

Dette er spørsmål vi også stiller i prosjektet for å minske mødredødelighet: Kan vi opprettholde og videreføre prosjektet med de gode resultatene vi har i dag, eller vil konflikter og korrupsjon kunne ødelegge dette initiativet?

Jeg tror ikke det er noen annen måte enn å forsøke, og samtidlig være åpen om negative krefter som har ødelagt og kan ødelegge gode prosjekter.

”Forskning blir ofte fremstilt som noe avansert og uhåndgripelig, en aktivitet atskilt fra selve samfunnet. Men er det egentlig slik, er forskere bortgjemte elitister?”

Dette er spørsmålet som siste nummer av Hubro ved Universitetet i Bergen belyser ved å se på sammenhengen mellom forskningen og samfunnet vi lever i. Mye av forskningen er tett sammenvevd med samfunnet, og er på mange områder det som former og driver samfunnet fremover.

For en tid siden besøkte journalist Hilde K Kvalvaag Arba Minch. I Hubro skriver hun om hvorledes vi i sør Etiopia bruker forskning til å bedre folkehelsen og samtidlig utvikler hensiktsmessige utviklingsmodeller.

Dere kan lese stykket ved klikke på linken Hubro1_2010_s6-12-small

I dag fikk jeg et brev fra Dita Health Centre. ”Fem mødre har mistet livet under fødsel de siste månedene. Kan dere hjelpe oss?” er budskapet i brevet.

De siste dagene har jeg fått mange brev, fra Dita, Geresse, Beto og Kutcha. Hvert av helsesentrene dekker en befolkning fra 80.000 til 180.000 mennesker. Brevene er spørsmål om vi kan starte opplæring av personell slik at de kan utføre keisersnitt på helsesentrene.

Ryktene om at RMM prosjektet har startet slik arbeid har nådd langt. Det er særlig arbeidet ved Kemba helsesenter som har vist at det er mulig å desentralisere god fødselsomsorg til distriktene. Og nå vil flere følge etter Kembas gode eksempel.

I dag avsluttet fire nye helseoffiserer, anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere kurs ved Arba Minch Hospital. De skal nå fortsette arbeidet ved Saula, Kemba og Konso. Og, over påske starter nye fire helseoffiserer fra Melo, Basketto, Chencha og Gidole på utdanningen. Og det gleder meg at Jinka Hospital har startet med en tilsvarende utdanningsprogram, foreløpig med en helseoffiser.

I morgen skal jeg reise til Dita. Det ligger på Gamu høylandet, vest av Chencha. Om vi ikke makter å starte med operasjoner på alle stedene nå, vil vi så langt som mulig forsøke å bedre fødselsomsorgen og å bedre henvisningspraksisen på alle helsesentrene.

Tags: RMM

Gjennom arbeidet i sør Etiopia, forsøker vi å styrke det lokale helsearbeidet. Målsetningen er ikke bare å behandle pasienter og å forebygge sykdom, men først og fremst å styrke de lokale institusjonene. Vi håper at helsevesenet om noen år vil tilby alle innbyggerne livsnødvendig hjelp og forebygge de store folkesykdommene.

Hvordan skal organisasjoner støtte helsearbeidet i land som Etiopia? Hvem driver helsearbeid i dag? Og hvor henvender pasientene seg når de trenger hjelp?

I Etiopia drives over 90 % av helsearbeidet i offentlig regi. Det finnes noen private helseforetak i byene, men over 85 % av befolkningen bor på landsbygda. I grisgrendte strøk finnes det nesten bare offentlige helsetjenester.

Hva kan frivillige organisasjoner gjøre? Om organisasjonene ønsker å arbeide alene, vil de hjelpe enkeltpasienter. Men, skal folkehelsen bedres, og store folkegrupper å få tilgang på behandling, er det i dag ingen alternativer uten gjennom et godt offentlig helsevesen.

Vi har hatt gode erfaringer å arbeide gjennom det offentlige. Noen ganger har rammevilkårene vært vanskelige. Men, selv da går det an å finne gode arbeidsmetoder. Målsetningene må være realistiske og praktisk gjennomførbare. Det er ikke alltid vesterlandsk tenking som gir gode resultater. Målsetningen må være å forbedre, og styrke det eksisterende helsevesen.

Etiopia opplever i dag en rask utvikling. Det er over 30 universiteter, og mange høyskoler. Bare i Sidama er 80 nye helsesenter oppført eller under bygging. Etiopia forandrer seg, og organisasjoner som ønsker å bidra med utvikling må tilpasse seg endringene.

Små organisasjoner kan ikke drive helsearbeid for store befolkningsgrupper. Jeg tror deres funksjon først og fremst er å delta i arbeidet med å utvikle helsearbeidet. Noen ganger ønsker myndighetene å bruke erfaringene fra arbeidet vi deltar i.

Noen eksempler er:

• Utvikling av en statlig modell for sykehusfinansiering baserte seg i stor grad på erfaringene fra sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch.
• Vi var de første som startet HIV behandling i sør Etiopia. Erfaringene ble nøye dokumentert, og myndighetene brukte denne kunnskapen til å utvikle nasjonale retningslinjer.
• Gjennom kliniske forsøk i Sidama har vi bedret tuberkuloseomsorgen i kommunene. Mange flere pasienter kommer til behandling. Denne kunnskapen danner grunnlaget for en bedret tuberkuloseomsorg i landet.
• Og, nå om dagene er de nasjonale og regionale myndighetene interessert i å lære av våre erfaringer om å utdanne helseoffiserer til å utføre keisersnitt
  

Men, utviklingsarbeid kan ikke gjennomføres av utlendinger alene. Det er bare når etiopierne selv leder og driver utviklingsarbeidet at det fører til læring, bedrer retningslinjer og på sikt fører til bedring av helsevesenet. Det er gledelig at nasjonale medarbeiderne i dag er ledere regionalt og nasjonalt.

Jeg synes det er virkelig meningsfylt å få være deltager i å bedre folkehelsen i sør Etiopia.

Jeg er nå tilbake i Arba Minch. Magnhild og jeg var noen uker på kombinert ferie og faglig konferanse i USA. Det var en fin tur, og en biltur langs California kysten er å anbefale! Magnhild er nå i Bergen. Hennes mor, Gerda Myksvoll fyller snart 95 år. Og så vil hun passe lille Ada (1½ år).

Nå gleder vi oss til at hele familien møtes igjen i mai. 16. mai skal Nadia og Eivind Johannes gifte seg i Jerusalem!

Regntiden har begynt i sør Etiopia. Det er det store og gledelige samtaleemnet blant folk. Det har regnet godt, og sør for Addis var det flom flere steder. I Arba Minch er situasjonen forskjellig fra i fjor. Da var det tørt, og varmt, nå er det grønt og behagelig temperatur. Det er stor aktivitet på de mange åkrene en ser langs vegen. Og, etter flere år med tørke, dårlige avlinger og matmangel, håper vi at det i år må bli bra avling.

Eivind Johannes har sendt meg et bilde av flyet sitt. Kan noen hjelpe meg med å si hvilket det er?

Boeing 206 eller Cessna 777?

AAAS møtet er den største amerikanske samlingen av tverrfaglig forskning. I år var møtet i San Diego i sør California, og tema for konferansen var “Bridging Science and Society”.

Et gjennomgående tema på konferansen ble den såkalte Climategate skandalen.

Ledende forskere sier at den siste tidens kontrovers rundt klimaforskningen har skadet hele forskningens rykte. Ralph Cicerone, president i USAs nasjonale vitenskapsakademi (NAS) sa under møtet at den negative omtalen om global oppvarming og IPPC rapporten har skadet folkets tillit til forskerne. Flere forskere bekreftet også at vanlige folk mistenker forskere for å undertrykke ytringsfriheten.

I flere seminarer (bildet) ble det drøftet at forskningsdata må gjøres tilgjengelig for alle slik at de kan etterprøves. Kjente tidsskrifter som Nature og Science krever nå at rådata til en vitenskapelig artikkel gjøres tilgjengelig for leserne.

Imidlertid var det stor enighet om at de tre hovedkonklusjonene innen forskningen om global oppvarming er gyldige. Disse tre konklusjonene er:

• Global oppvarming er en realitet
• Global oppvarming er delvis menneskeskapt
• Global oppvarming vil få negative konsekvenser for jordas befolkning
  

Den siste uken har Magnhild og jeg vært i California. Vi besøker familie, og er turister. Om noen dager skal jeg delta på det årlige møte til The American Association for the Advancement of Science, som denne gangen skal være i San Diego.

Vi har besøkt min bror Olav og hans familie i Los Altos ved San Francisco. Olav arbeider ved Stanford University (se bildet).

De siste to dagene har vi blitt litt kjent med storbyen Los Angeles. I går viste Anna Margretha, som jeg er onkel til, oss rundt i byen. Hun studerer ved University of Southern California. Jeg er imponert over å se disse eliteuniversitetene. De er mye flinkere enn oss i Norge å omsette kunnskap til praktisk handling.

I ettermiddag var vi på Paul Getty Museum. Et fantastisk museum med en imponerende arkitektur og med mye fin europeisk kunst.

Museet hører med til «eliteserien» og kan sammenlignes med andre museer vi har besøkt gjennom årene som for eksempel Museo del Prado i Madrid, Louvre i Paris, og National Gallery i London.

Det er valg i Etiopia i vår. Mange er spent på utfallet.

Som en mangeårig og ivrig leser av The Economist, fant jeg artikkelen Anxious Ethiopia. Jangling nerves å være en god og balansert beskrivelse av situasjonen i landet.

30. januar var over 26 av de tretti helsearbeiderne som vi har utdannet i RMM prosjektet samlet i Arba Minch. Vi drøftet erfaringene etter ett-års full drift av programmet, og la planer for hvordan vi kan møte de store utfordringene i 2010.

Det er gledelig at keisersnitt nå utføres på alle fem sykehusene i sørvest Etiopia. Vi har også startet slik virksomhet ved to større helsesentre. Og, i 2010 planlegger vi å starte slik virksomhet ved ytterligere tre helsesentre, i Melo, Basketo og Turmi. Vi har nå også startet fødselsregistre i to fylker. Både arbeidet på institusjonene og fødselsregistrene er i nært samarbeid med kommunehelsetjeneste (health extension workers).

I tillegg drøfter vi å utvide utdanningen til også å omfatte opplæring i å behandle alvorlig syke barn. Vi håper å komme i gang med et pilotprosjekt om dette i mars.

Etter seminaret ar det stor fest på Tourist Hotell i Arba Minch med utdeling av vitnespyrd. Sentrale personer fra Gamu Gofa Zone (fylket) delte ut diplomene. For programmet var det en viktig begivenhet og det styrker samarbeidet mellom institusjonene og sentrale myndigheter.

Tags: RMM

Magnhild har nå oppdatert bloggen sin. Hun forteller om en tur helt vest i Gamu Gofa, til Saula og Melo, som grenser til Omo elva.

Tags: RMM

De siste årene har antallet universiteter i Etiopia øket mye. Bare i sør Etiopia er det nå fire universiteter (i Dilla, Hawassa, Soddu og Arba Minch), og flere nye planlegges. Og målet er at hvert universitet innen noen få år skal ha 20 000 studenter.

Jeg har i flere år samarbeidet med flere av universitetene, og har nå forsøkt å analysere hvor mye forskning de driver. Dessverre er det lite forskning som utføres.

Jeg tror dette har mange årsaker: Lærerne ved universitetene er unge, mange er nyutdannet. Universitetene mangler en tradisjon for å forske. Men viktigere tror jeg er at de få og gode forskerne ved universitetene, ofte blir satt til tunge administrative stillinger.

En nylig evaluering av høyere utdanning i landet viste at studenter i liten grad er forberedt på å utføre de mange pratiske oppgaver som møter dem i arbeidslivet. Myndighetene vil derfor forlenge utdanningen, og praktiske oppgaver skal vektlegges mer.

Jeg tror det også er viktig at forskningen styrkes på universitetene. Undervisningen må være forskningsbasert. God læring gjennomføres best når man bruker eksempler som studentene kjenner. Derfor er forskning på problemstillinger i Etiopia også viktig for å bedre læringen.

For noen måneder siden fortalte jeg at Fistula avdelingen i Arba Minch var åpnet. De første månedene var ikke så mange pasienter som kom. Men, nå er nyheten om denne nye avdelingen spredt i fylkene omkring Arba Minch, og flere og flere kvinner kommer. I dag var det ni pasienter som var innlagt, og to nye pasienter kommer i morgen. De fleste av kvinnene blir operert i Arba Minch, og resultatene er gode.

Denne økende aktiviteten har ført til at vi har ansatt en ny pleiemedhjelper. Hun er tidligere fistulapasient. Vi har nå to slike medhjelpere. De kjenner til hvordan det er å være fistelpasient, og de tar godt i mot nye pasienter, og gjør et fint arbeid.

I Etiopia har omtrent én av tre til fire hundre kvinner urinlekkasje etter fødselskomplikasjoner. Hvis barnet sitter fast, kan barnets hode presse hull mellom fødselskanalen og urinblæren dersom kvinnene ikke får hjelp i tide. Resultatet er urinlekkasje, som får negative sosiale følger. Dette er opplysninger som Mulu Muleta ved Universitetet i Bergen skriver om i sitt doktorgradsarbeid. Hun forteller også at for hver kvinne som har kommer til Fistulasykehuset i Addis Ababa, er det tre andre pasienter igjen i distriktet som ikke får behandling.

Vi håper tilbudet i Arba Minch vil bedre tilgangen til god behandling.

De siste dagene har vi vært i Addis. Vi har hatt årsmøtet i malaria forskningsprosjektet ”Ethiopian Malaria Prediction System”.

Omtrent 40 deltagere var innom hele eller deler av konferansen. Åtte doktorgradstudentene som er tilknyttet prosjekt presenterte interessante resultater.

Å forutsi (varsle) malaria epidemier er ikke lett. En av doktorgradsstudentene, Eskindir fra Hawassa University, viste at statistikk modellering ikke er godt nok redskap for å varsle malariaepidemier (se kurve). Det er heller ikke lett å varsle været. Sesongvarsling som meteorologene presenterte viser at de varsler for mye regn . Men, slik er forskning. Ved å finjustere modeller med det som virkelig skjer lærer vi mye, både om malaria og om været.

I de kommende årene skal vi arbeide mye med å integrere funnene ved hjelp av matematisk modellering fra meteorologi, hydrologi, epidemiologi og entomologi (studier av insekter) for på den måten å bedre vår forståelse av klima og malaria.

Mer informasjon om prosjektet kan dere finne på prosjektets blogg emaps.uib.no

2009 var et tørt år i Arba Minch.

Store deler av Etiopia har vært rammet av tørke i 2009. Figuren til venstre viser at nedbør i 2009 (447 mm; nederste kurve) var 49 % av det som var gjennomsnittet i perioden 1997 til 2008 (920 mm).

Det har vært mindre avling enn vanlig i deler av lavlandet i Etiopia. Myndighetene deler ut mat i områder som trenger hjelp. Det er således ikke snakk om noen hungersnød, slik som det var i 1984 -1986.

Jeg ser tilbake på 2009 med stor glede. Det gleder meg stort at RMM prosjektet for å minske barne- og mødredødelighet fikk en god start.

Av viktige resultater vil jeg framheve:

• Sju helseinstitusjoner utfører nå keisersnitt. I 2008 var tallet to, og antallet keisersnitt er nesten fordoblet. Det betyr at mange liv er reddet. Vi har evaluert de første 200 operasjonene som har vært utført av helseoffiserer, og resultatene er gode.
• At helsesentrene i Konso og Kemba nå utfører keisersnitt gleder meg stort. Dette er de første helsesenter i landet som gjør slike operasjoner.
• Vi har hatt kurser for omtrent 150 health extension workers. Dette er kvinner som arbeider i kebeleene (kommunene). Jeg tror det er det fine arbeidet de gjør som har ført til at flere kvinner nå bruker sykehusene og helsesentrene.
• Vi har begynt med fødselsregistre i Gidole. Dette er det første fødselsregister i offentlig regi i landet. Og, fødselsregister er en viktig del av det å bygge et godt helsevesen, og er et viktig redskap i lokal planlegging.
  

I 2010 vil vi forstette å styrke institusjonene, og vi håper å starte nytt arbeid på to helse sentrere. Men, det viktigste arbeidet blir å styrke helsetjenesten i kebeleene.

Tags: RMM, Gidole