Konso
Etablere små sykehus
22/04/12
Etiopia, som Norge, trenger nok sykehus til å dekke befolkningens behov. Mens Norge forsøker å redusere antall sykehus, er situasjonen en annen i Etiopia. Det er alt for få sykehus, og de fleste innbyggerne i landet har ikke tilgang på livsviktige sykehustjenester.
Jeg har flere ganger skrevet om Konso. I flere år var jeg skuffet over at vi ikke fikk arbeidet til. Behovet var stort, men lokale konflikter i Konso gjorde at de ikke fikk arbeidet til på helsesenteret.
Nå har situasjonen i Konso endret seg. Helsesenteret i byen tilbyr befolkningen en god fødselsomsorg. Både befolkningen i Konso by og på landsbygda bruker helsesenteret, og i år ligger det an til at de vil gjøre 80 keisersnitt. Og sengeavdelingen, som bare har ca 20 senger, er full av pasienter. De har også en liten barneavdeling.
Nå planlegger vi å utvide arbeidet i Konso. Vi ønsker at Konso skal fungere som et lite sykehus, og ønsker å utstyre det bedre, og etablere en blodbank der.
Bildet viser en enkel, og ren operasjonsstue.
Arbeidet med å bygge det nye sykehuset er kommet godt i gang, og flere bygninger er ferdige. De holder nå på å bygge fødeavdelingen og operasjonsstuene. Vår plan er således at innen to år vil et fungerende lite sykehus på helsesenteret flytte over i nye og gode bygninger. Det er således et realistisk håp om at Konso ikke bare får et sykehus, men også et sykehus som fungerer.
I andre områder holder vi på med lignende utfordringer. Chencha sykehus fungerer bare på et minimumsnivå, og Kemba mangler ledere som kan bedre helsesenteret til å bli et mini-sykehus. Vi drøfter disse utfordringene med lokale og regionale myndigheter, og jeg har stor tro på at vi også i Kemba og Chencha vil se forbedringer i det kommende året.
Jeg har flere ganger skrevet om Konso. I flere år var jeg skuffet over at vi ikke fikk arbeidet til. Behovet var stort, men lokale konflikter i Konso gjorde at de ikke fikk arbeidet til på helsesenteret.
Nå har situasjonen i Konso endret seg. Helsesenteret i byen tilbyr befolkningen en god fødselsomsorg. Både befolkningen i Konso by og på landsbygda bruker helsesenteret, og i år ligger det an til at de vil gjøre 80 keisersnitt. Og sengeavdelingen, som bare har ca 20 senger, er full av pasienter. De har også en liten barneavdeling.
Bildet viser en enkel, og ren operasjonsstue.
Arbeidet med å bygge det nye sykehuset er kommet godt i gang, og flere bygninger er ferdige. De holder nå på å bygge fødeavdelingen og operasjonsstuene. Vår plan er således at innen to år vil et fungerende lite sykehus på helsesenteret flytte over i nye og gode bygninger. Det er således et realistisk håp om at Konso ikke bare får et sykehus, men også et sykehus som fungerer.
I andre områder holder vi på med lignende utfordringer. Chencha sykehus fungerer bare på et minimumsnivå, og Kemba mangler ledere som kan bedre helsesenteret til å bli et mini-sykehus. Vi drøfter disse utfordringene med lokale og regionale myndigheter, og jeg har stor tro på at vi også i Kemba og Chencha vil se forbedringer i det kommende året.
|
Et spesielt møte
01/02/12
Ved juletider i 1984 startet vi nødhjelpsarbeid i Konso. Den verste hungersnøden i manns minne hadde rammet sør Etiopia. Og, jeg husker arbeidet i Konso spesielt godt fordi jeg startet et stort nødhjelpsarbeid for 50.000 mennesker, og jeg hadde bare ett Toyota Stout lass (ca 1000 kg) med faffa (proteinrik mat).
En av de verst rammede områdene var Kolme. Vi etablere et matutdelingssenter (therapeutic feeding centre), der svært alvorlig underernærte barn fikk spesiell behandling.
I dag møtte jeg ledelsen i Kolme. Da jeg fortalte at jeg hadde arbeidet i Kolme i 1984/ 85 sa sekretæren i bondeforeningen: ”Så det var du og de kvite sykepleierne som kom hit. Jeg og mine to søstere overlevde fordi vi fikk hjelp”. Og en annen sa: ”Og jeg husker at dere tok bilder av meg”.
Vi skal hjelpe helsesenteret i Kolme å komme i gang å yte god fødselshjelp. Det bor 80 – 100.000 mennesker i dette karrige fjellområdet. I april planlegger vi å starte opplæringen av personell til det nye helsesenteret. Der skal de også kunne utføre keisersnitt.
Og, -- vi skiltes med et gjensidig løfte å hjelpe hverandre å etablere dette nye og viktige arbeidet.
En av de verst rammede områdene var Kolme. Vi etablere et matutdelingssenter (therapeutic feeding centre), der svært alvorlig underernærte barn fikk spesiell behandling.
I dag møtte jeg ledelsen i Kolme. Da jeg fortalte at jeg hadde arbeidet i Kolme i 1984/ 85 sa sekretæren i bondeforeningen: ”Så det var du og de kvite sykepleierne som kom hit. Jeg og mine to søstere overlevde fordi vi fikk hjelp”. Og en annen sa: ”Og jeg husker at dere tok bilder av meg”.
Vi skal hjelpe helsesenteret i Kolme å komme i gang å yte god fødselshjelp. Det bor 80 – 100.000 mennesker i dette karrige fjellområdet. I april planlegger vi å starte opplæringen av personell til det nye helsesenteret. Der skal de også kunne utføre keisersnitt.
Og, -- vi skiltes med et gjensidig løfte å hjelpe hverandre å etablere dette nye og viktige arbeidet.
Tilbake i Konso
24/01/12
Jeg har nå vært i Etiopia i over en uke. De første dagene deltok jeg på en forskningskonferanse i Addis Ababa. Det var samarbeidsmøte mellom norske og afrikanske universiteter.
De siste dagene har jeg vært i Arba Minch. Min kollega fra Universitetet i Bergen, Professor Thorkild Tylleskär var med, og han ville se på arbeidet for å minske mødre og barnedødelighet.
For noen dager siden besøkte vi Konso. Det har vært vanskelig å komme i gang med arbeidet i Konso. Nå gleder det meg stort at de er kommet godt i gang med arbeidet. De utfører 8 - 10 keisersnitt i måneden. Selv om det er et beskjedent tall for en befolkning på 250.000, så er det en god start.
Jeg besøkte også Kolme og Gawada. Helsesenteret i Kolme er nesten ferdig. Og vi planlegger å starte opp arbeid der i løpet av 2012. I Gawada er planen å starte i 2013, og der gjenstår det noe mer av byggearbeidet.
I disse dager holder vi på å utforme en avtale med myndigheten for arbeidet de neste fem år. I dag har jeg arbeidet med oppstart av blodbank i Saula og i Gidole. Så, -- det er mange utfordringer i årene som kommer.
Kolme og Gawada
27/10/11
I 2009 startet vi med operasjoner på Konso Health Centre. Vi har hatt store problemer med å få til dette arbeidet. Staben var ustabil, og til tider var det lite støtte fra de lokale myndigheter. I går besøkte jeg Konso på nytt. Jeg ble gledelig overrasket. Klinikken var rein, og antall fødsler har økt med 25% siste året. Det er en fordobling siden 2009. Og, de har igjen kommet i gang med å gjøre keisersnitt. Etter samtaler med den nye Seggen Zone, som nå omfatter Gidole, Konso, Burji og Amaro, ble vi spurt om å utvide arbeidet til Kolme i Konso og til Gawada. Gawada hører til den nye woredaen (fylke) som heter Alle. Det inkluderer Gawada og Gobaze. Det bor ca 150.000 mennesker i disse to avsidesliggende fjellområdene. Jeg besøkte både Kolme og Gawada. Litt rart å tenke på at da jeg sist arbeidet i Kolme var det med mat-utdeling under den store hungersnøden i 1984. Nå er det bygget et flott og funksjonelt helsesenter (bildet) bare noen hundre meter fra der vi hadde et stort feeding centre. Helsesenteret har en fin operasjonsavdeling, føderom og plass til 12 inneliggende pasienter. Byggene i Kolme og Gawada er ikke helt ferdige, men det mangler ikke mye. Nå planlegger vi å starte utdanningen av personell til Kolme og Gawada. Jeg tror det er realistisk å starte arbeidet i 2012 i Kolme og i 2013 i Gawada.
Melo og Basketto
30/04/10
De siste dagene besøkte jeg Saula sykehus og helsesentrene i Melo, Basketto og Kutcha. Over en million mennesker sogner til disse institusjonene, og vårt formål med turen var å starte arbeidet i Melo og Basketto.
Melo ligger 100 km vest av Saula, omtrent 360 km fra Arba Minch. Den dagen vi kjørte hadde det regnet kraftig, og vi brukte fem timer på den dårlige vegen fra Saula til Melo. Vegen går over flere høye fjell, og det var ingen andre biler enn vår som kom fram den dagen. Flere Izuzu lastebiler hadde overnattet i de glatte bakkene eller i chikkaen (gjørmehullene).
Vi diskuterte arbeidet, hvordan det skal drivers, drøftet bemanningsplaner og infrastruktur. Vi er allerede i gang med å utdanne helseoffiserer og anestesi sykepleiere i Arba Minch. Både i Melo (bildet med staben sammen med helseoffiserene Zillo fra Arba Minch og Nigatu fra Saula)) og i Basketto (se bilde av operasjonsstuen med det nye operasjonsbordet) installerte vi utstyr. Så nå håper vi at de kommer i gang om ikke så lenge.
Myndighetene ønsker at vi også skal hjelpe Kutcha woreda (fylke). Dessverre var ikke helsesenteret slik at det lar seg gjøre nå, men med litt ombygging av helsesenteret vil dette være en viktig institusjon. 180.000 mennesker bor i dette fylket.
I dag fikk jeg telefoner fra både Konso og Kemba. Der er nå arbeidet blitt rutine, og den siste uken har de utført fem keisersnitt. Antallet fødsler øker også. Det gleder meg også å se den fine utviklingen av Saula Sykehus. De utfører mange operasjoner (ca 2-3 keisersnitt per uke), har en fin HIV behandlingsenhet, har et fint og fungerende laboratorium og har fått installert røntgenapparat.
Myndighetene ønsker at vi også skal hjelpe Kutcha woreda (fylke). Dessverre var ikke helsesenteret slik at det lar seg gjøre nå, men med litt ombygging av helsesenteret vil dette være en viktig institusjon. 180.000 mennesker bor i dette fylket.
I dag fikk jeg telefoner fra både Konso og Kemba. Der er nå arbeidet blitt rutine, og den siste uken har de utført fem keisersnitt. Antallet fødsler øker også. Det gleder meg også å se den fine utviklingen av Saula Sykehus. De utfører mange operasjoner (ca 2-3 keisersnitt per uke), har en fin HIV behandlingsenhet, har et fint og fungerende laboratorium og har fått installert røntgenapparat.
Konso og Kemba
10/12/09
(Bildet viser litt av den fine naturen på vegen til Kemba).
Nå har begge institusjonene utført ytterligere fire keisersnitt; en i Konso og tre i Kemba. En av operasjonene i Konso viser hvor viktig det er å kunne gjøre operasjonen i nærheten av der pasienten bor. En kvinne kom for noen dager siden til helsesenteret med store blødninger på grunn av forliggende morkake (placenta praevia). Hun hadde ikke målbart blodtrykk, og de opererte henne så raskt som de kunne. Jeg tror ikke hun ville overlevd en 2- 3 timers transport til Arba Minch.
Dette arbeidet gleder meg stort, og det viser at staben ved institusjonene gjør en fin innsats. Og, erfaringene viser at det er mulig å starte slike programmer på helsesentre.
Da vi besøkte Kemba i dag, hadde institusjonen 11 inneliggende pasienter. Dette viser at det ikke bare er fødselshjelp som bedres, men også andre viktige funksjoner.
For folket i Konso og i Kemba er dette store begivenheter, og representerer den første start på å etablere sykehus i områdene. Og, med omtrent en kvart million mennesker i hvert av fylkene (woreda), skulle det ikke være tvil om behovet for sykehus.
Litteratur om Konso
26/10/09
Konso er et lokalsamfunn i sørvest Etiopia med en unik historie og samfunnsstruktur.
De siste 30 år har Konsofolket gjennomgått store endringer. Antropologen Hallpike (se boka The Konso of Ethiopia: A Study of the Values of an East Cushitic People; 2008) beskriver disse endringene som de største i Konsofolkets historie.
Men, Konso er også et område med mye nød og fattigdom. Det har gjentatte ganger vært rammet av tørke og hungersnød. Og, det bor ¼ million mennesker i de karrige fjellene.
Sammen med noen venner i Konso har vi nå startet å samle inn litteratur om Konso og Konso folket (Se Konso Bibliography). Dette er et langsiktig prosjekt der vi ønsker å gjøre litteratur om Konso og Konsofolket tilgjengelig for Konso og for andre som måtte arbeide der.
Om du har informasjon om Konso, er vi takknemmelig å få det tilsendt.
De siste 30 år har Konsofolket gjennomgått store endringer. Antropologen Hallpike (se boka The Konso of Ethiopia: A Study of the Values of an East Cushitic People; 2008) beskriver disse endringene som de største i Konsofolkets historie.
Men, Konso er også et område med mye nød og fattigdom. Det har gjentatte ganger vært rammet av tørke og hungersnød. Og, det bor ¼ million mennesker i de karrige fjellene.
Sammen med noen venner i Konso har vi nå startet å samle inn litteratur om Konso og Konso folket (Se Konso Bibliography). Dette er et langsiktig prosjekt der vi ønsker å gjøre litteratur om Konso og Konsofolket tilgjengelig for Konso og for andre som måtte arbeide der.
Om du har informasjon om Konso, er vi takknemmelig å få det tilsendt.
